Jeg har omtrent 2 uker igjen i gammel jobb. I de ukene skal jeg gj\u00f8re ferdig noen prosjekter og ikke minst:<\/p>\n
Det fristende er \u00e5 slette alt, eller i hvert fall det meste. Slette alt som er mer enn ett \u00e5r gammelt. Men s\u00e5 kommer jeg p\u00e5 det veldig gode notatet jeg skrev om valutarisiko i 1999 etter at Euroen ble innf\u00f8rt, og s\u00e5 m\u00e5 jeg i hvert fall s\u00f8rge for at det ligger p\u00e5 disken i tilfelle noen trenger det en gang. S\u00e5nn er det hele tiden.<\/p>\n
Strengt tatt handler det nok litt om en viss motvilje mot \u00e5 gi slipp etter 18 \u00e5r. Det er vemodig \u00e5 tenke gjennom alt jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 og alt jeg har l\u00e6rt her. Jeg har brukt minst(!!) 1\/3 av mine v\u00e5kne timer og noen av timene i dr\u00f8mmeland her de siste 18 \u00e5rene, minus da jeg var i svangerskapspermisjon. Jeg har sett folk komme og g\u00e5. Jeg husker mange og har glemt mange. Spesielt plagsomt er det at jeg har s\u00e5 vanskelig for \u00e5 huske navn, for jeg m\u00e5 se ansiktene til folk for \u00e5 huske dem.<\/p>\n
Og det handler selvsagt om et \u00f8nske om \u00e5 huskes.\u00a0 Klart det gj\u00f8r det.\u00a0 Jeg kan ikke bare g\u00e5 ut etter 18 \u00e5r og s\u00e5 er jeg helt borte.\u00a0 Dermed m\u00e5 notater og presentasjoner systematiseres og legges pent i en folder et sentralt sted p\u00e5 serveren.<\/p>\n
Jeg husker vellykkede presentasjoner jeg har holdt (de m\u00e5 lagres) og mindre vellykkede (kan slettes). Jeg husker saker jeg fikk gjennom, og noen jeg ikke fikk gjennom. Jeg var med p\u00e5 \u00e5 revolusjonere noe, men noen ganger var ideene mine for luftige, eller lite gjennomtenkte\u00a0og de falt p\u00e5 stengrunn. Jeg husker\u00a0de slagene jeg vant og de jeg tapte. Jeg var uenig med noen, og enig med andre. Noen hadde jeg godfot med, andre kunne jeg ikke fordra.<\/p>\n
Mest av alt har jeg hatt det g\u00f8y. Jeg har alltid funnet frem til noen med humor som er gjenkjennelig. Det har v\u00e6rt mye latter i arbeidshverdagen, selv om det til tider har v\u00e6rt strevsomt. Det har v\u00e6rt utfordrende perioder der jeg har utviklet meg, og gr\u00e5 perioder der jeg har hvilt. Men latteren har alltid v\u00e6rt her.<\/p>\n
Jeg finner gamle notater og presentasjoner som er helt irrelevante n\u00e5. Ingen vil ha noen bruk for dem om jeg legger dem i den folderen jeg har laget med “Det Iskwew tenkte, foreslo og gjorde”<\/em>. Men jeg husker dem, husker konteksten, husker hva jeg var opptatt av og hvorfor jeg skrev det. Tar jeg alle de tankene og ideene og legger dem opp\u00e5 hverandre, bygger de fundamentet i fagpersonen Iskwew. Og jeg er veldig i fagmodus om dagen, kjenner jeg. Jeg tenker fag, leser fag og lager nye tankerekker. Jeg tar med meg noe gammelt, noe nytt og litt bl\u00e5 melankoli til de nye utfordringene.\u00a0\u00a0<\/p>\n H\u00f8rtes det litt ut som en takketale? Den m\u00e5 jo skrives ogs\u00e5.<\/p>\n Det er mye \u00e5 gj\u00f8re. Egentlig er det bare \u00e5 f\u00e5 det gjort. Komme over den ubevisste motviljen mot \u00e5 avslutte. For veiskillet n\u00e6rmer seg. Det er ikke mange uker til jeg leverer fra meg PC og adgangskort og g\u00e5r ut d\u00f8ren, for siste gang. Og det er bra, jeg trenger de nye utfordringene som venter.<\/p>\n