Tenk deg at du er i en vanskelig situasjon. Det f\u00f8les godt \u00e5 sette ord p\u00e5 det. Det f\u00f8les enda bedre \u00e5 samtale med noen om det. Du sitter sammen med en god venn, og forteller, f\u00e5r respons, utvikler tanker og kjenner at det gj\u00f8r deg godt.<\/p>\n
Tenk deg at du tar opp samtalen p\u00e5 b\u00e5nd. Den gj\u00f8r du tilgjengelig for alle som vil h\u00f8re samtalen. Uten noen som helst kontroll av hvem som h\u00f8rer samtalen. Mange av dem gir ingen respons. Du aner ikke hvem de er, eller hva de tenker. Du vet ikke hvilke vurderinger de gj\u00f8r, eller hva de bruker informasjonen til.<\/p>\n
Mange takker deg for \u00e5penheten om det vanskelige. Det hjelper dem \u00e5 h\u00f8re din historie, sier de. Det kjennes n\u00e6rt og godt. Du glemmer at de bare har h\u00f8rt et b\u00e5nd av en samtale. Det er som om de er til stede i livet ditt, de bryr seg og du er glad for at noen, i hvert fall noen, gj\u00f8r det.<\/p>\n
Men i bakgrunnen sitter det en taus majoritet. De har en kopi av b\u00e5ndet med den opprinnelige samtalen. Men du merker dem ikke, de sier jo ingen ting, og du glemmer at de er der.<\/p>\n
Tenk deg at du etter noen \u00e5r er kommet deg videre fra det vanskelige. Du har ikke glemt det, men du har lagt det nederst i den ryggsekken som inneholder alle dine opplevelser, tanker og erfaringer. Det kjennes godt. Du kjenner deg fri fra det, vil ikke tenke s\u00e5 mye p\u00e5 det. Det er et ferdigskrevet kapittel i livet ditt. En del av deg, men du har ikke noe s\u00e6rlig \u00e5 tilf\u00f8ye til det. Det er, om ikke glemt, et tilbakelagt stadium. Du lever livet i n\u00e5tiden og ikke i fortiden. Det vanskelige er bearbeidet.<\/p>\n
S\u00e5 en dag blir du stoppet p\u00e5 gaten. Et vilt fremmed menneske, en gammel venn, en potensiell arbeidsgiver eller en journalist vil sp\u00f8rre deg om nettopp det som ligger nederst i ryggsekken. Ingen av dem har onde hensikter, det er ikke det, men du har pakket det bort. Kapittelet er ferdigskrevet. Du kan til og med ha slettet det fra boken. Men de har det likevel. Det finnes kopier av b\u00e5ndet, hvor mange aner du ikke. Ikke heller hvem som har kopiene. Og p\u00e5 et hj\u00f8rne ser du en person som ser p\u00e5 deg med vitende, spottende blikk, mens han vifter med et b\u00e5nd. Det sl\u00e5r deg at alle kanskje ikke har gode hensikter heller.<\/p>\n
Det sl\u00e5r deg at det er veldig mange som vet veldig mye om deg. Som har h\u00f8rt tankene dine om det vanskelige nylig, og dermed har detaljene i det du tenkte og sa veldig klart for seg. Du har nesten glemt det, og m\u00e5 h\u00f8re gjennom b\u00e5ndet for \u00e5 huske hva det var du sa. Noe av det kjenner du nesten ikke igjen heller, det er spontane tanker du h\u00f8rer, tanker du nesten ikke kan huske at du hadde.<\/p>\n
Slik er det n\u00e5r man \u00e5pner seg p\u00e5 internett. B\u00e5ndet ligger der slik at alle kan h\u00f8re det.<\/p>\n
Samtidig kjennes et kommentarfelt i en blogg, for eksempel, som noe veldig n\u00e6rt og intimt. Du glemmer alle de andre som sitter rundt og lytter. Du ser dem ikke, vet ikke hvem de er. De er en IP-adresse, ikke et menneske. F\u00f8r du vet ordet av det har du glemt alle kikkerne som leser alt du skriver, tolker det og lagrer det. Etter en stund har du og vil du glemme det du tenkte mens det bl\u00e5ste som verst.<\/p>\n
Men det f\u00e5r du ikke lov til. For mange har lest og fortolket tankene dine. Folk du ikke kjenner, ikke kjenner hensiktene til eller i det hele tatt \u00f8nsker \u00e5 kjenne. Likevel vet de mye om ditt indre. Og de f\u00f8ler de har rett til deg, ogs\u00e5, kanskje.<\/p>\n
Jeg er av de som er veldig forsiktig med hva jeg sier p\u00e5 internett. Hver gang jeg oppdager en av mine tr\u00e5der f\u00f8rst i et google-s\u00f8k, tenker jeg p\u00e5 det. Jeg har ogs\u00e5 tidligere spurt meg om jeg egentlig har lyst til \u00e5 v\u00e6re arkv p\u00e5 internett<\/a>.<\/p>\n Nasjonalbiblioteket har definert at vi alle er en del av norsk kulturarv<\/a> og dermed lagrer de absolutt alt, til evig tid.<\/p>\n Du vil forskes p\u00e5 om noen \u00e5r.<\/p>\n Emily Gould<\/a> fikk erfare at det kan v\u00e6re mange som leser. I artikkelen om henne, som jeg kalte Passordbeskytt deg selv, har jeg noen tanker om \u00e5 verne seg selv p\u00e5 nett. For det kan komme tilbake til deg, og det kan bite skikkelig. Slik det gjorde med Emily. ikke sammenlignbart kanskje, spredningen av Emilys betroelser var mye st\u00f8rre enn noen av oss vil oppleve. Men det som er sikkert, det er at vi overhode ikke har oversikt over hvem som leser.<\/p>\n V\u00e5rt innerste indre trenger vern. Selv mot folk som ikke har onde hensikter i det hele tatt. For f\u00f8r vi vet ordet av det vil \u00e5penheten v\u00e5r kunne bite b\u00e5de oss selv og andre, som festbildene av et drapsoffer p\u00e5 Facebook<\/a> gjorde med de etterlatte. Det ligger der til evig tid, selv det som slettes. Vi m\u00e5 forholde oss slik til det vi legger ut p\u00e5 nett. Og anonymitet p\u00e5 nett er en illusjon<\/a>. Det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne ut hvem du er, som du kanskje tror.<\/p>\n \u00c5penhet er viktig, tenker du kanskje. Vi m\u00e5 snakke om de vanskelige tingene. Ja, det er sant, men m\u00e5 vi ha din personlige historie i detalj for \u00e5 klare \u00e5 gj\u00f8re det? Det tror jeg ikke vi m\u00e5. I hvert fall har vi ingen rett p\u00e5 den.<\/p>\n Det som kan virke som en god tanke i dag, nemlig \u00e5 \u00e5pne opp b\u00e5de for \u00e5 dele tanker om det vanskelige og f\u00e5 respons fra andre, kan virke som en veldig d\u00e5rlig ide om to \u00e5r. Fors\u00f8k \u00e5 tenke p\u00e5 det n\u00e5r du st\u00e5r der med hjertet i h\u00e5nden i dag. V\u00e6r forsiktig med deg selv og dine innerste, m\u00f8rke rom.<\/p>\n Du, ditt sinn og dine f\u00f8lelser er det mest verneverdige du har.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Tenk deg at du er i en vanskelig situasjon. Det f\u00f8les godt \u00e5 sette ord p\u00e5 det. Det f\u00f8les enda bedre \u00e5 samtale med noen om det. Du sitter sammen med en god venn, og forteller, f\u00e5r respons, utvikler tanker og kjenner at det gj\u00f8r deg godt.<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":5349,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[67,45],"tags":[83,140,95],"class_list":["post-2147","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-cyberspace","category-featured","tag-internett","tag-kommunikasjon","tag-personvern"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2147","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2147"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2147\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5349"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2147"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2147"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2147"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}