{"id":1213,"date":"2008-02-10T18:27:15","date_gmt":"2008-02-10T17:27:15","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/02\/10\/etter-snart-26-ar\/"},"modified":"2010-02-03T19:48:45","modified_gmt":"2010-02-03T18:48:45","slug":"etter-snart-28-ar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/2008\/02\/10\/etter-snart-28-ar\/","title":{"rendered":"Etter snart 28 \u00e5r"},"content":{"rendered":"

R\u00f8rosvidda, 1972<\/strong>
\nEn 10 \u00e5r gammel jente p\u00e5 blytunge, bakglatte treski kommer fullstendig utslitt og totalt desillusjonert tilbake til hytta etter en tre mil lang tur p\u00e5 vidda i p\u00e5sken. Hun har hele turen dannet baktroppen, i en familie av frisksportere, som alle er eldre og alle er mye flinkere til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski. Da hun kom inn p\u00e5 hytta, gikk hun og la seg. Og sverget p\u00e5 at n\u00e5r hun ble voksen, skulle hun ALDRI noen gang g\u00e5 p\u00e5 ski igjen.
\n.<\/p><\/blockquote>\n

Det l\u00f8ftet har jeg holdt. Jeg gikk p\u00e5 min siste skitur da jeg var 18. All glede ved skiturer ble ranet p\u00e5 disse turene med tunge, bakglatte ski, halsende etter en familie av frisksportere. P\u00e5sken 1972 var jeg og min s\u00f8ster p\u00e5 hytta til min tante p\u00e5 R\u00f8ros, og den p\u00e5skeferien er symbolsk: Det var da jeg begynte \u00e5 HATE ski. Det var da jeg skj\u00f8nte at jeg ikke er en skikkelig nordmann. Jeg hater jo sn\u00f8, kulde og vinter. Og jeg finner ingen glede i skiturer. Strengt tatt skulle jeg ha brent mine siste treski p\u00e5 et symbolsk b\u00e5l. Og 1972-skiene burde jeg ha kastet p\u00e5 hytteb\u00e5let. Og deretter insistert p\u00e5 \u00e5 ta toget hjem.<\/p>\n

Overivrige voksne kan ta fra barn gleden med mangt og mye, der de fors\u00f8ker \u00e5 skape dem i sitt eget og forh\u00e5ndsdefinerte bilde av hva det vil si \u00e5 v\u00e6re et menneske som passer inn. Uten de fam\u00f8se R\u00f8ros-turene i barndommen kan det jo hende jeg ikke hadde mistet all skigleden. Den ble rett og slett borte.<\/p>\n

Det eneste minnet som har med ski og glede \u00e5 gj\u00f8re, var p\u00e5sken da jeg var 18 \u00e5r. Igjen var det p\u00e5 R\u00f8ros-vidda. Turkameraten var en hund. En stor sibirsk husky, med ett bl\u00e5tt og et brunt \u00f8ye, som s\u00e5 ut som en ulv, men var verdens snillest hund. Han var s\u00e5 hengiven at han passet p\u00e5 meg i alle sammenhenger. og den p\u00e5sken gikk vi turer sammen, Carek og jeg. Det var noen fine skiopplevelser. Men s\u00e5 forsvant hunden ut av livet mitt, og siden har jeg ikke hatt ski p\u00e5 bena en eneste gang.\"fischer.jpg\"<\/a><\/p>\n

B\u00e6rum, 2008<\/strong><\/p>\n

En mor og en 8 \u00e5r gammel gutt tar en fredag ettermiddag i begynnelsen av februar bussen til Bekkestua. De har et spesielt \u00e6rend der. I hodet til mor er det en del tanker. Hodet hennes har rett og slett mye \u00e5 styre med, som ikke har med denne turen \u00e5 gj\u00f8re. Men tankene hennes streifer en tur p\u00e5 R\u00f8rosvidda i 1972. Hun ser ned p\u00e5 gutten, og tenker at han skal slippe de opplevelsene. Hun smiler og vet at det er noe hun kan bestemme.<\/p>\n

Sammen g\u00e5r de inn i butikken, finner ekspedit\u00f8ren, og sier at de skal hente ski til begge, og pr\u00f8ve skisko. Den smilende og veldig hjelpsomme ekspedit\u00f8ren finner frem skiene, og sko s\u00e5 de f\u00e5r pr\u00f8ve. Moren smiler, gutten smiler fra \u00f8re til \u00f8re, og etter en stund g\u00e5r de ut med nye sm\u00f8refrie ski, staver og skisko. Kontoen er betydelig tommere, selvsagt, men det ble ikke s\u00e5 ille dyrt n\u00e5r det kom til stykket. Hun stryker over de nye skiene, de er blanke og lette. Jammen har utstyret utviklet seg siden 1972, tenker hun. De skiene hun sist hadde lignet ikke disse i det hele tatt. Hun lar fingeren f\u00f8lge bokstavene i Fischer, og smiler til gutten som stolt st\u00e5r der med de nye skiene sine.<\/p><\/blockquote>\n

Jeg har kj\u00f8pt meg ski. For f\u00f8rste gang p\u00e5 snart 28 \u00e5r har jeg ski. Jeg har ikke f\u00e5tt pr\u00f8vd dem enda, men forh\u00e5pentligvis kommer det litt mer sn\u00f8 og blir litt kaldere f\u00f8r vinteren er over. Da skal jeg pr\u00f8ve dem, sammen med Tigerungen. I v\u00e5rt eget tempo og med sekken full av kakao, Kvikk Lunsj og store, saftige appelsiner.<\/p>\n

Tigerungen klarer ikke \u00e5 l\u00e6re \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski om vi ikke kommer oss p\u00e5 tur sammen, og han er allerede stor og burde ha l\u00e6rt det for en stund siden. Det skj\u00f8nte jeg, og dermed var beslutningen om \u00e5 kj\u00f8pe ski en veldig lett beslutning \u00e5 ta. Om han ikke kommer til \u00e5 verken like det eller l\u00e6re det, s\u00e5 skal han f\u00e5 muligheten. Ambisjonsniv\u00e5et er ikke st\u00f8rre eller mindre enn at det er \u00e5 se om vi kan finne glede i det, sammen, Tigerungen og jeg.<\/p>\n

Goodwill<\/a> b\u00f8r st\u00e5lsette seg. Jeg kommer til \u00e5 plage ham med sp\u00f8rsm\u00e5l om ski-ting. Jeg har virkelig ikke sn\u00f8ring i det hele tatt, i motsetning til ham. Men siden Goodwill er utstyrt med verdens beste vilje, tenker jeg han kommer til \u00e5 r\u00e5de og d\u00e5de som best han kan.<\/p>\n

Jeg kommer sikkert til \u00e5 se ut som Bambi p\u00e5 isen, tenker jeg. Da skal Tigerungen f\u00e5 lov til \u00e5 le hjertelig av sin mor. En stund i hvert fall… ;o)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

R\u00f8rosvidda, 1972 En 10 \u00e5r gammel jente p\u00e5 blytunge, bakglatte treski kommer fullstendig utslitt og totalt desillusjonert tilbake til hytta etter en tre mil lang tur p\u00e5 vidda i p\u00e5sken. Hun har hele turen dannet baktroppen, i en familie av frisksportere, som alle er eldre og alle er mye flinkere til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski. […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":4669,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[77,146,72],"class_list":["post-1213","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-om-meg","category-tigerungen","tag-barn","tag-fritid","tag-vinter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1213","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1213"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1213\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4669"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1213"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1213"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1213"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}