{"id":1058,"date":"2007-10-26T12:01:24","date_gmt":"2007-10-26T10:01:24","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/10\/26\/forskningsjournalistikk-til-strykkarakter\/"},"modified":"2008-02-25T22:10:58","modified_gmt":"2008-02-25T21:10:58","slug":"forskningsjournalistikk-til-strykkarakter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/10\/26\/forskningsjournalistikk-til-strykkarakter\/","title":{"rendered":"Forskningsjournalistikk til strykkarakter"},"content":{"rendered":"

<\/a>I Dagbladet i dag skriver Professor Ole Didrik L\u00e6rum i en leserkommentar at forskningsjournalistikken som bedrives i norske medier st\u00e5r til stryk<\/a>. Det tror jeg han har rett i, for det er ikke f\u00e5 ganger det \u00e5penbart bare er muligheten til \u00e5 lage en fyndig overskrift som styrer. L\u00e6rum skriver:<\/p>\n

Jeg tror mediene undervurderer sitt publikum. Folk er interessert i forskningsstoff. De vil gjerne ha velskrevne, skikkelig gjennomarbeidete nyheter og artikler om forskningsresultater og sentrale vitenskapelige temaer.<\/p>\n

Ikke minst er jeg sikker p\u00e5 at de har full respekt for at b\u00e5de eksisterende og nye kunnskaper m\u00e5 stadig revideres. De kan rett og slett ha stor interesse av det, og en velfundert debatt kan v\u00e6re opplysende for folk flest. Da h\u00f8rer det ingen steder hjemme \u00e5 presentere forskningsstoff p\u00e5 misforst\u00e5tt og grovt villedende m\u00e5te, – sammenrasket etter rekordsnar lesing, et kjapt nett-s\u00f8k eller noen lynraske telefonintervju.<\/p><\/blockquote>\n

Og p\u00e5 min vei videre i nettavisene kom jeg over en slik sak. Den sto i VG<\/a>, som fikk den fra DinSide Helse<\/a>, som fikk den fra Reuter Health (en abonnementstjeneste), som fikk den fra Journal of marriage and family<\/a>, som fikk den av forskerne Tanya Koropeckyj-Cox og Gretchen Pendell ved universitetet i Florida.<\/p>\n

Overskriften i VG var:<\/p>\n

\"vgoverskrift.bmp\"<\/a><\/p>\n

Det er ganske snedig at de til den overskriften har brukt bilde av en kvinne. Har de d\u00e5rlig tilgang til bilder av menn med barn?<\/p>\n

Videre sto det i VG (kopiert fra DinSide):<\/p>\n

Det er ikke kvinner, men menn som har vanskeligst for \u00e5 godta et liv uten barn, if\u00f8lge en ny studie.<\/p>\n

Det er amerikanske forskere som har kommet fram til de noe overraskende funnene. Utgangspunktet er to nasjonale studier som omfatter mer enn 12.000 kvinner, if\u00f8lge Reuters Health.<\/p><\/blockquote>\n

Jass\u00e5, tenkte jeg da. Ved hjelp av en studie som omfatter 12.000 kvinner<\/strong>, har de alts\u00e5 kommet frem til at menn i st\u00f8rre grad enn kvinner misliker barnl\u00f8shet. De har kommet frem til det uten \u00e5 intervjue menn? Det virker da snodig. Er dette da kvinners oppfatninger av hva menn mener, eller hva er det?<\/p>\n

Jeg gikk til Reuter Health. Der kom jeg ikke lenger, for der m\u00e5 du abonnere. Men jeg fant etterhvert frem til publikasjonen der dette var utgitt. Det er imidlertid ogs\u00e5 et sted der du m\u00e5 betale, s\u00e5 jeg fikk bare tak i et utdrag:<\/p>\n

Acceptance of childlessness has increased since the 1970s, with women reporting greater acceptance than men. Using the National Survey of Families and Households (1987 \u2013 1988; N = 10,648) and the General Social Survey (1994; N = 1,395), we examined this gender gap as it relates to both structural and sociocultural factors, including religion, gender attitudes, and other attitudes about gender and family.<\/p><\/blockquote>\n

Aha. For det f\u00f8rste st\u00e5r det ikke noe om at unders\u00f8kelsene bare omfatter kvinner. Noe den vitterlig neppe kan gj\u00f8re om den sier noe om menns holdninger. For det andre er ikke dette nye tall, det er tall som er 20 \u00e5r gamle for hoveddelen. Den andre unders\u00f8kelsen er 13 \u00e5r gammel.<\/p>\n

Dette grunnlaget bruker alts\u00e5 VG til \u00e5:<\/p>\n