Siden det er Italienerfrøkenens bursdag i dag (hun er 2 år blitt), så måtte det feiring til. Nærbutikken hadde endelig fått favorittmaten til Pondus og Italienerfrøkenen, Gourmet Gold Tunfisk-mousse, og dermed ble det servering av ikke bare en halv boks til hver, men en helt boks til hver. Men ikke uten at matmor måtte erte litt, i et drøyt minutt av uutholdelig pine.
[youtube]34M5TN5SYOg[/youtube]
Like før hadde jubilanten kastet seg over koriander-planten som står i vinduet, og så iPod’en nesten falt ned. Noe som tilsia at det var på tide med litt annen mat.
Jepp. De er veldig søte begge to. Det er en helt objektiv sannhet. For tenk.
Comments
12 responses to “Advarsel: Katteblogging på en lørdagskveld”
Du er jo rett og slett litt slem på en lørdagskveld.
Men søte er de, det skal du ha.
Olds69
Ja, jeg var litt slem… Og ja, de er søte :o)
Fyda! Sånn kattepining går da ikke an!
Broren min prøvde den der med sine katter engang, og det gikk selvsagt ikke bra. Den store skogkatten hans bestemte seg for at hun ville ikke vente, og hoppet rett opp i matskålen som selvsagt ikke har plass til omtrent ti kilo langhåret katt i tillegg til tunfisken. Kjøkkenet hans luktet tunfisk for en uke, og det var etter en times grundig skrubbing. Jeg synes SÅÅ synd på stakkaren!
Jaja, Iskwew, du er en dyremishandler. 😉 Men jeg liker kattelydene, blandingen av maling og mjauing som de gjør. Koselig å oppleve katt som kjæledyr uten å ha en selv.
Den der kjenner alle katteeiere igjen :O)
Sant nok, Marina! Og den seansen med din bror og skogskatten, skulle virkelig vært filmet!
Keera, det er noe ytterst beroligende med kattelyder :o)
Vil tro det ja, Helge :o)
Det er ingenting som er så avslappet som en mett og tilfreds katt. Og etter den middagen der tenker jeg de var tilfredse, ja!
*lykke*
Jeg antar at du ikke så flimen fra på telefonen, Goodwill? Det var litt klaging før maten ble servert :o)
Hankatten vår var matnevrotiker, no shit. Han forsvant i skogen da han var bare en måned gammel, og kom hjem utsulta etter tre dager. Etter det gikk du ikke mellom ham og matskåla, noe enkelte gjester fikk heller angst av ettersom han utviklet seg til en skikkelig panzer-pus av de skikkelig schwære… Akk, Lillepus, dypt forstyrret og dypt savnet.
Hehe – jeg tror kanskje det er derfor Pondus og Italienerfrøkenen sjelden er langt fra huset – matskålen er bare et mjau unna.
Lillepus høres ut til å ha vært en underdrivelse?
Navnet kom som en kontrast til hans mor, gamlepus (som ble 19 år). Han blei sinnsykt svær, som et lite tog. Akk, savnet.
Ajjj, jeg skjønner savnet!