I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
For noen uker siden opplevde jeg noe som gjorde at jeg siden har tenkt en del over både fordommer og politisk korrekthet.
Vi var i et selskap. Der var det mange mennesker, og ogsÃ¥ noen av afrikansk opprinnelse. Tigerungen sa pÃ¥ et tidspunkt noe ala dette: “Jeg synes han svarte ser skummel ut”. Jeg spurte ham hvorfor, men det ville han ikke utdype der og da, og før jeg visste ordet av det var jeg i gang med Ã¥ servere kaffe. Jeg tenkte ikke sÃ¥ mye mer over det, det er jo barnets mÃ¥te Ã¥ beskrive en person med personens mest fremtredende fysiske trekk, slik at jeg skulle forstÃ¥ hvem han mente.
Det var andre som ogsÃ¥ hadde overhørt Tigerungen. Og dagen etter fikk jeg telefonisk høre at “Mange hadde vært FORFERDET” over det Tigerungen hadde sagt. Jeg sa “Hæ?”. Men sÃ¥ skjønte jeg altsÃ¥ at det var mennesker der i selskapet som hadde ment at Tigerungen kom med en rasistisk bemerkning. Det var en fjern tanke for meg, ettersom jeg aldri har hørt ham ytre noe sÃ¥nt.
SÃ¥ jeg snakket med Tigerungen om det. Etter en stund sa han: “Jammen mamma, jeg har jo bodd i Brasil, og der er det mange som hadde brun hud som jeg lekte med.” For i det store og hele skjønte ikke Tigerungen noen ting av problemstillingen. Han gjentok at han syntes personen sÃ¥ skummel ut (“Jeg sÃ¥ ikke om han sÃ¥ blid ut, har var sÃ¥ mørk i ansiktet”), men det var nÃ¥ bare det, og det at han sa han var svart, var for at jeg skulle skjønne hvem han mente.
Siden har jeg tenkt mye over den hendelsen. Jeg vil jo selvsagt ikke at Tigerungen skal synes at noen er skumle fordi de har en annen hudfarge. Og det tror jeg virkelig ikke han gjør heller. Men folk ble altsÃ¥ FORFERDET over Tigerungen. Fordi han sa noe – mener jeg – som er veldig politisk ukorrekt. Det er nemlig ikke politisk korrekt Ã¥ si at noen er svarte. Selv om man altsÃ¥ ikke legger noe annet enn identifikasjon av person i det.
Sannsynligvis kommer aldri Tigerungen til å si noe lignende. For han har skjønt at det sitter dårlig å si det i sosiale sammenhenger. Selv om han altså ikke følte seg skyldig i å ha fordommer.
Det er verdt å merke seg at politisk korrekthet ikke hjelper. På fordommer. Politisk korrekthet er en sosial konstruksjon. Den trenger ikke å være mer enn et ferniss. Den er noe vi tar på oss for at folk ikke skal bli FORFERDET. Vi kan bo i et samfunn der ingen faktisk gir uttrykk for en eneste fordomsfull ting. Men det samfunnet kan være svært fordumsfullt, selv om ingen ytrer en fordomsfull setning. Et politisk korrekt sosialt ferniss som ikke har basis i realiteter.
Jeg har kommet til at jeg heller vil vite hva folk egentlig mener, enn å møte en politisk korrekt fasade.
I en artikkel fra Economist beskrives det hvordan vi ofte er betydelig mer fordomsfulle i praksis, enn hva vi sier at vi er og til og med hva vi tror vi er. Og det finnes forskningsmetoder som viser hvordan handling og uttalt holdning ikke alltid samsvarer. Conjoint analysis forsøker å vise hvilken pris vi betaler for våre egne stereotype oppfatninger av andre. Det er mye brukt i markedsundersøkelser, siden man vet at det folk sier og det de faktisk gjør ikke alltid henger sammen.
Conjoint analysis asks participants to evaluate a series of products that vary in several important attributes, such as televisions of various screen sizes, brands and prices. By varying these attributes in a systematic way market researchers can measure with reasonable precision how much each trait is worth. They can then calculate how big a premium people are willing to pay in one attribute (price) to get what they want in another (a larger screen).
Noen slike studier har vist at:
Så altså, det vi sier, og det vi gjøre henger ikke sammen. Det er selvsagt gammelt nytt, men det er viktig å huske, og viktig å forholde seg til. I tillegg er det viktig å ikke skape et klima som gjør politisk korrekthet så sosialt nødvendig at ingen uttaler noe. Om ingen uttaler noe, hvordan skal vi da kunne ta tak i holdninger? Fordommene er der, vi vet det. Men om vi aldri får dem uttalt, så kan vi fort lulle oss selv inn i en illusjon om at de ikke finnes. Du er ikke fordomsfull. Jeg er ikke fordomsfull. Han er ikke fordomsfull. Sier vi alle.
Tilbake til disse menneskene som ble så FORFERDET over Tigerungens uttalelse. Ingen spurte ham hvorfor. Ingen ville vite hvorfor han syntes personen var skummel. Ingen tenkte på at Tigerungen bor i et av de mest homogene deler av hovedstaden. Her er nesten alle hvite. Det er ikke ofte vi ser mennesker her ute som ikke er det. Og det er også noe jeg har tenkt på. Vi identifiserer oss med de som er like oss. De som er gjenkjennlige. Og vi tenker i grupper. Det sosialdemokratiske samfunnet vårt er veldig fokusert på gruppetenkning.
Vi systematiserer og katalogiserer de vi møter i for oss passende bokser. Og gjør ofte ikke store forsøk på å forstå, på å se andre.
Men jeg tror det er bare en nøkkel til å gjøre noe med fordommer. Det er å forlange å bli sett som individer. Det er å se andre som individer. Om vi bare fokuserer på grupper, så er det mye lettere å gjemme seg bak det tynne fernisset av politisk korrekthet som vi kler oss i i sosiale sammenhenger. Men det hjelper slett ikke, om det ikke er fundert på internaliserte gode holdninger.
I dag skal forresten Stein Lillevolden ha Kudos. Han sa at de som støtter Palestina i noen tilfeller har gitt uttrykk for rasistiske holdninger og at det ikke er bra. Han lot dessuten pressen og nettdebatter få passet sitt påskrevet. Men kanskje vi skal være glade for fordomsfulle nettdebatter og andre ytringer i det offentlige rom, egentlig?
For det som ikke uttales kan vi fort tro ikke er der. Og da kan vi ikke adressere det.
Det går vel langt når folk kan la seg forferde av det en liten gutt sier. Han sa jo ikke noe rasistisk eller nedsettende om mennesket, han beskrev ham og forklarte hvordan han oppfattet situasjonen. Hva skal det bli til hvis vi skal late som vi ikke ser fysiske trekk?
Jeg vet at sønnen min har kommet med lignende uttalelser, dvs beskrevet noen med hudfarge. Som veldig liten snakket han om de “grÃ¥” barna, fordi han ikke helt hadde styring pÃ¥ hvilke farger som het hva ennÃ¥. 😉 Jeg forklarte ham at de var brune, men jeg skulle kanskje heller fortalt ham hvor politisk ukorrekt det er Ã¥ snakke om hudfarge? Nuvel. Jeg greier uansett ikke helt henge med pÃ¥ hva som er politisk korrekt til en hver tid.
NÃ¥r jeg har vært i en rolle som gjør at enkelte tilskriver meg negative stereotype egenskaper – for eksempel rollen som psykologklient – har jeg absolutt foretrukket Ã¥ bli møtt pÃ¥ en politisk korrekt mÃ¥te. Jeg har ikke bruk for Ã¥ bli konfrontert med andres fordommer – og spesielt smertefullt er det nÃ¥r de fins hos profesjonelle folk, eller andre man forventer “korrekthet” fra, som politikere. Fordommer trenger ikke nødvendigvis komme til syne i det som sies eksplisitt, men ogsÃ¥ i at man for eksempel snakkes til som et barn, i kroppssprÃ¥k m.m.
Men at fordommer kommer til syne i det offentlige rom, tror jeg er nyttig. SÃ¥ der er jeg enig med deg. Og ikke minst at de dokumenteres gjennom forskning.
Som du sier, fordommer blir man ikke kvitt av å endre på ordene eller utelate enkelte formuleringer. Hvis man ikke endrer selve holdningene, lever de i beste velgående, bare i nye formuleringer.
Men det Tigerungen gav uttrykk for var jo en individuell betraktning. Han satte ikke den andre i bås eller identifiserte ham med en stereotypi, men kommenterte individet. Det er mulig han syntes han så skummel ut fordi han ikke er så vant med å se noen som ligner, noe ala frykt for det ukjente. Det er jo menneskelig, tross alt. Når man har blitt kjent, blir det ikke skummelt lenger.
S̴ da blir vel det aller viktigste ikke ordene vi bruker eller ikke bruker, men heller ̴ bli kjent Рomg̴s Рsnakkes, krysse veier og se etter hva vi har felles.
Ja, det var i overkant, Lothiane. Han beskrev jo bare hvordan han oppfattet personen, og brukte en politisk ukorrekt beskrivelse, det er min tolkning. Siden jeg kjenner ham, og ikke har opplevd noen holdninger som har med rase og gjøre.
Det skjønner jeg godt, Sigrun, og det du sier belyser jo hvor komplekst dette er. Det er selvsagt vondt å konfronteres med andres fordommer. Problemet er bare at de kan være der i like sterk grad selv om de ikke uttales. og det er kanskje nesten verre å oppleve det subtilt, du føler at det er der, men intet sies.
Jeg tror det å tvinge seg selv til å se individet er utrolig viktig. Men der synder vi alle sammen.
Ja, det er viktig at det dokumenteres gjennom forskning. Og da jeg leste denne artikkelen fikk jeg endelig samlet tankene mine rundt hendelsen for noen uker siden. Jeg forsto mer.
Ja, Tiqui, at noe ikke sies betyr ikke at det ikke er der. Og det skremmer meg mer enn det som uttales. Nesten så jeg blir litt paranoid.
Tigerungen er preget av det homogene miljøet han vokser opp i, tror jeg. Det er et lite homogent samfunn, og kanskje handler det om frykt for det ukjente. Men da vil jeg for all del at han skal uttale det. Så vi kan snakke om det.
Jeg tror de guatemaltekiske barna i en fjell-landsby jeg besøkte syntes jeg så skummel ut fordi jeg var så stor og høy i forhold til hva kvinner vanligvis er i den regionen. Jeg ville aldri finne på å tro at de syntes det pga fordommer, men bare fordi min fremtoning var uvant og overraskende for dem.
Noe helt annet er det nÃ¥r man i “Syden” blir tilskrevet personlige egenskaper basert pÃ¥ rykter om hvordan “nordiske blonde kvinner” er nÃ¥r man er pÃ¥ ferie og blir behandlet med tilsvarende respektløshet.
I det første eksempelet ble jeg betraktet som et individ, i det siste som en essensialisering av en stereotypi. Det første er en god historie og godlynt, det siste er uakseptabelt og kjipt. Og det er stooor forskjell.
Så disse som ble forferdet over fargelagte ord hos Tigerungen burde tenke et par runder til før _de_ uttaler seg fordumsfullt om ordbruk.
Ja, de synes nok du så veldig annerledes ut, Tiqui. Det er helt naturlig at vi tenker slik. Der jeg bodde i Brasil, i sør, var jeg ikke annerledes før jeg snakket. Utseendemessig kunne jeg vært brasiliansk. Siden dette var syd i landet og der er det mange av nord-europeisk avstamning.
Eksemplene dine er gode, for de viser godt hva forskjellen mellom fordommer mot grupper og forundring over et individ som er annerledes er.
Som 3-4 åring kalte jeg min onkel fra Barbados for sjokolademannen, og jeg har blitt fortalt at jeg syntes han var fryktelig skummel og at jeg gjemte meg hver gang min tante og onkel kom på besøk. Vi ble etterhvert hverandres favoritter i familiesammenkomster.
Tiqui sitt innlegg inneholdt mer eller mindre akkurat det jeg ville si til slutt:
“SÃ¥ da blir vel det aller viktigste ikke ordene vi bruker eller ikke bruker, men heller Ã¥ bli kjent – omgÃ¥s – snakkes, krysse veier og se etter hva vi har felles.”
Heia Tigerungen! Og Buuuuuuuuu til de forferdede.
PK, hva er det? Er ikke det bare at folk aksepterer å bli fortalt hva de skal mene og si? PK er for tomskaller.
Klart at svartinger kan se skumle ut! (f.eks. kjerringa mi). Men det er det mange hvite som ogs̴ kan Рog kinesere.
Vet du hva “forferdelsen” skyldtes? At du, av alle, kunne bryte reglene i omgangskretsen (og det gjorde du ved ikke Ã¥ innprente gjeldende regler hos ditt barn). Det handlet mye mer om de uskrevne reglene som ble brutt enn det handlet om rasisme.
Jeg tenker at Norges “nye landsmenn” ville kunne leve mye enklere med Ã¥ bli kalt svart i samme setning som skummel, enn de kan leve med Ã¥ fÃ¥ avslag pÃ¥ avslag nÃ¥r de skal søke jobb. Jeg blir sÃ¥ lei av alle disse menneskene som aldri ville ansette en svarting, og som selvsagt flyttet da det kom for mange innvandrere i nabolaget eller pÃ¥ skolen til ungene, men som insisterer pÃ¥ at man ikke fÃ¥r si neger.
Fi for pakk!
Ja, det er jo barns vis, Eirin. Jeg skjønner godt at du syntes det. Forresten synes jeg det var interessant at Tigerungen selv trakk parallell til Brasil for å forklare at det ikke hadde noe med hudfargen å gjøre.
Skrev ikke du en tråd om hvordan din kone ser begrepet neger en gang, Milton? Jeg mener å huske det.
Kanskje du har rett i at de var forferdet over meg? At jeg ikke gjorde noe stort vesen av det i det hele tatt. Men jeg mener at det er de forferdede som er på bærtur, og jeg ble ganske provosert av det også. Dessuten hadde det vært interessant å gjøre noen forsøk med de forferdede, for å se hvor dypt det stikker. Er det bare politisk korrekthet, så spiller det neimen ingen rolle.
Jeg tenker du har helt rett i at det nok er greiere å bli kalt svart i samme setning som skummel, på individnivå, enn å få avslag på jobb etter jobb. Fordi det kryr av fordommer der ute, vi bare uttaler dem ikke.
De fordomsfulle i situasjonen til Tigerungen er jo “de forferdede”. De gir uttrykk for fordommer om hva noen kan mene nÃ¥r man bruker ord som betegner farger, uten Ã¥ undersøke om vedkommende faktisk har disse holdningene.
Hadde han sagt “han med den gule skjorten” hadde det vært like individuelt identifiserende, men det hadde de nok ikke reagert pÃ¥, selv om funksjonen er den samme.
Og så har Milton et poeng om at de antagelig var forferdet over at du ikke irettesatte sønnen din for den fargelagte ordbruken.
Og sÃ¥ er jeg fordomsfull fordi jeg tror disse “forferdede” veldig gjerne ville ha noe oppsiktsvekkende Ã¥ gispe over…
Ja, det er et godt poeng, Tiqui. De skapte seg raskt et bilde av Tigerungen som ikke har basis i realitetene. Tenker jeg, som altså har snakket med ham om mer enn de fleste.
Kanskje var det kjekt å ha noe å gispe forferdet over, ja. Problemet blir da om dette er et bilde av Tigerungen de tar med seg videre. Da blir jeg skikkelig grinete.
Ahh. Jeg kjenner at dette var en god post å få skrevet. Den har vært i kjømda en stund.
Interessant post! Og jeg er helt enig med deg.
Dette minnet meg forresten om en av Knut Nærums tegneserier om Rita Bloid. Hun er pÃ¥ fest med kjæresten sin, men han stÃ¥r i den andre enden av rommet, som er fullt av folk. Hun prøver Ã¥ peke ham ut overfor en venninne, men for hvert kjennetegn hun nevner dukker det opp andre med de samme kjennetegnene, slik at venninna hele tida gjetter feil person. For det gikk jo ikke an Ã¥ si “det er han svarte…”
Den tegneserien skulle jeg gjerne hatt, abre. Den beskriver jo problemstillingen helt perfekt 🙂
Da jeg var 5-6 Ã¥r hadde jeg visstnok mitt første møte med en “farget”. Dengangen, pÃ¥ bygda i Trøndelag hadde vi ikke fargede ennÃ¥, bare “negre” og de fantes kun i byene. Jeg fortalte han sporenstreks at han var “svart pÃ¥ hendene” med antydning om at de nok kunne ha vært vasket bedre… Jeg kan med sikkerhet si at det ikke var en rasistisk tanke i uttalelsen, bare et barns møte med det fremmede.
NÃ¥r det gjelder Tigerungen har jeg ikke helt oversikt over hvor gammel han er – men det er vel ingen tvil om enkelte personer kan oppfattes som skumle uansett hudfarge. Og – det Ã¥ være forferdet over at et barn kaller en farget person “svart” – det vil jeg si er Ã¥ ha fordommer til opp over ørene.
Meningen i slike ord ligger ikke i ordet, men i hvordan det blir ment. Noe jeg opplever daglig da mannen min (vi bor pÃ¥ østlandet) har adoptert mitt hjemsteds skikk med Ã¥ kalle kona/samboeren “kjerringa”. I landlige deler av trøndelag er ikke det et skjellsord, men et faktum pÃ¥ lik linje med “ektefelle” eller “samboer”. Noe som kan være svært vanskelig Ã¥ forklare østlenninger. Og jeg mÃ¥ vel si at etter 10 Ã¥r her nede ville jeg ha “kjent etter tonefallet” om en østlenning kalt meg “kjerring”.
Tigerungen er ni år. Men han er høy (155 eller så), og noen ganger tas han for å være eldre enn han er.
Det var ganske mørkt i lokalet, og siden denne personen er veldig mørk i huden, så ikke tigerungen ansiktsuttrykket hans. Han så ikke om han var blid, var slik han forklarte det.
Kjerring er et godt eksempel. Det kan brukes som et skjellsord og det kan brukes nedsettende. Det ligger i kontekst og ja, du mÃ¥ “kjenne etter tonefallet”.
Hm… denne posten fikk meg til Ã¥ tenke pÃ¥ noe jeg har tenkt pÃ¥ mye innimellom, men aldri klart Ã¥ konkludere.
Hvor går grensen mellom politisk korrekthet og hykleri?
Jeg har aldri forstÃ¥tt eller akseptert hvorfor man ikke skal si “neger” og “svart”. For meg er ikke disse uttrykkene nedsettende. Derimot syns jeg ikke det er passende Ã¥ bruke uttrykkene “svarting” eller “nigger”. PÃ¥ samme mÃ¥te som jeg aksepterer “pakistaner”, men ikke “pakkis”.
Jeg blir forbauset nÃ¥r folk ikke ser forskjell pÃ¥ voksne og barn og har de samme krav til oppførsel til barn og voksne. Barn er ofte mer direkte og ærlige enn voksne. Det er vel ikke uten grunn at det heter “Det er fra fulle folk og barn du fÃ¥r høre sannheten”, de mangler en del av de sosiale begrensninger vÃ¥re omgivelser presser pÃ¥ oss nÃ¥r vi blir voksne.
Som det er pÃ¥pekt i diskusjonen over tror jeg det er mye farligere Ã¥ undertrykke sine meninger gjennom Ã¥ være “politisk korrekt” enn Ã¥ være ærlig og ta en diskusjon. Min oppfattning er at “politisk korrekthet” ikke er sunt for samfunnet. At folk ikke sier hva de egentlig mener og skjuler det bak politisk korrekthet er farlig, nettopp av de grunner som er nevnt, det er bedre Ã¥ konfrontere og diskutere enn Ã¥ feie det under teppet. Jeg vil gÃ¥ sÃ¥ langt Ã¥ kalle politisk korrekthet for hykleri, at det brukes av folk som ikke har ryggmarg nok til Ã¥ stÃ¥ for det de mener og ikke tør ta en konfrontasjon eller diskusjon rundt vanskelige temaer. Ting blir ikke enklere hvis man lar være Ã¥ snakke om dem.
Dette gjør at Tigerungen og hans mor har min fulle støtte. 😉
Vil legge til en kommentar til Sigrun:
Det er forskjell på å være profesjonell og politisk korrekt. En psykolog skal være profesjonell i sitt yrke. Det innebærer å behandle sine pasienter med respekt og verdighet og gi de den hjelp de trenger. Har man fordommer mot sine pasienter har man ingen ting i en slik jobb å gjøre. Politisk korrekthet har ingen ting å gjøre i relasjonen mellom psykolog og pasient.
Det finns en viss fare for at det oppfattes som politisk ukorrekt Ã¥ bruke ordet â€pasient†i avsnittet over og at det politisk korrekte er Ã¥ bruke â€klientâ€. Men pasientene fÃ¥r det ikke lettere av Ã¥ kalles klienter.
Da hadde jeg ikke lagt noe mer i det enn at det rett og slett KAN være skummelt med personer som man ikke klarer å lese ansiktsuttrykket til. Og det ER vanskeligere med mørkhudede i dårlig lys.
Hvordan man skal hÃ¥ndtere de personene som ikke ser kontekst, men som blir fordredet over ordvalget er vanskelig. Jeg har vel det inntrykket at dette er litt “en fjær til fem høns” blant de som overhørte dere. Dog – om dette er personer dere omgÃ¥s ofte kan det være verdt forsøket Ã¥ forsøke forklare situasjonen. Hvis ikke sÃ¥ blir dette sikkert snart overskygget av “neste skandale”.
Jeg synes likevel politisk korrekthet spiller en rolle, ikke i den forstand at man ikke skal kunne henvise til folk med Ã¥ si “svart” (det blir for mye til og med for meg), men fordi jeg tror ulne holdninger lett kan spre seg hvis det blir akseptabelt Ã¥ uttrykke dem. Alle tenker ikke selv; det er utrolig hvor mange som svelger rÃ¥tt de argumentene som serveres dem.
Jeg synes jeg ser denne epidemien skje rundt meg, i et land hvor det er unormalt akseptabelt å være innvandringsfiendtlig.
Hobbyfilosofen, politisk korrekthet er ofte bare et tynt ferniss som ikke er indre forankret. Det er nettopp det som ble beskrevet så godt i artikkelen i Economist. Det var mer enn en tankerekke som falt på plass i mitt hode da jeg leste den.
Det er mye bedre at folk sier det de mener, og at vi faktisk også lytter til det som sies. Stiller spørsmål. Hvorfor? Kan du utdype?
Men vi er alle i større eller mindre grad politisk korrekte, i form av at vi har et filter som gjør det mulig å omgås. Noe annet ville nok vært helt umulig.
smgj, jeg synes han ga en helt plausibel forklaring, ja. Jeg tror ikke jeg skal lage sÃ¥ mye ut av det, men det kan hende jeg sender noen en lenke til denne trÃ¥den. Spesielt siden debatten ble sÃ¥ god 🙂
Kamikaze, jeg tror vi skal passe oss for å legge så stor vekt på at noe ikke kan sies at vi bygger oss et ferniss av politisk korrekthet som gjør at alt grumset bare blir liggende under overflaten. For det betyr ikke at det ikke er der.
Men jeg husker f.eks. godt Haddy N’jie i et debattprogram om bruken av ordet “neger”. Hun vil ikke kalles det, og det skal respekteres. Det betyr mer for henne at hun ikke kategoriseres som det, enn det betyr for meg Ã¥ ikke si det. Men noen ganger blir det helt umulig Ã¥ vite hva du skal si – hva som er det politisk korrekte denne mÃ¥neden.
Ahh. Dette er en flott debatt 🙂
Hobbyfilosof, ingen mennesker kan nullstille seg helt. Ingen er totalt fordomsfri. Det er grundig dokumentert at ogsÃ¥ helsepersonell har fordommer mot “svake grupper”.
Og det fins forskning på at i situasjoner hvor man er stresset eller blir distrahert kan det ikke-kognitive/ubevisste gjøre seg gjeldende slik at fordommene setter inn.
PK var et must i gamle Sovjet. Der skulle man holde tunga ganske rett i munnen, for man brukte utsagn til å skaffe rivaler av veien. Sa man ikke det rette, ble man plutselig anklaget for å være trotskist, og da var man ille ute. I Kina var det også helt forferdelig. Man var nødt til å tilpasse språket for å overleve, og for all del unngå å gi en kanskje til og med ukjent motpart ammunisjon.
Det ekle med PK er at den håndheves. For å få folk til å tilpasse språket, kreves det sanksjoner. Uten sanksjoner eksisterer ikke PK.
Det er litt derfor at jeg finner en litt barnslig glede i Ã¥ trampe i klaveret bÃ¥de titt og ofte – for det gjør sÃ¥ godt Ã¥ bli prøvd banket pÃ¥ plass av noen som ikke har muligheten til det. Det blir litt som om en eller annen lærer i dag skulle true meg med Ã¥ sette ned ordens- eller oppførselskarakteren. (Det var noen greier som vi hadde dengang da jeg gikk pÃ¥ skole).
Iskwew: Det sies at Michael Jackson blir veldig lei seg hvis man kaller han neger – etter alt han har gjort. 😈
Få dette rett, folkens: Det er ikke likegyldig hvilken neger du er. For svarte i USA og mange andre steder utenfor Afrika er det mye gildere å ha kaukasisk neseform, gjerne slett hår etc. Det er ikke småpenger som går med til hårslettemidler, slik at man ikke ser for afro ut. Disse midlene er forresten ikke særlig snille med håret heller. Nå for tiden er midlene litt mildere, og på pakken står det gjerne en slik reklamesplash: inneholder ikke lut! (Ta en titt på filmen Malcholm X. Der blir Malcholm straffet en gang. Han blir tilfeldigvis tatt i det han skal slette håret, og holdes fast slik at han ikke får skylt midlet ut. Det ser ut til å gjøre vondt).
Jeg tror desverre det er slik at mange svarte har komplekser for opphavet sitt, og at det egentlig er derfor at en nordmann ikke får si neger.
At PK har kommet sÃ¥ langt mht. svarte i USA, tror jeg ogsÃ¥ henger sammen med landets historie. Dersom min tippoldefar hadde vært med Ã¥ lynsje negrer, hadde jeg kanskje ogsÃ¥ følt en viss skam – om enn den ville vært helt grunnløs, for jeg kan jo ikke for ting som hendte 100 Ã¥r før jeg ble født.
Jeg har flere meninger om dem som lar seg forferde av at et barn ikke snakker snirklete politisk korrekt enn jeg har om barn som snakker klart og tydelig. Uansett, husker vi langt nok tilbake har de fleste av oss pÃ¥ et eller annet tidspunkt beskrevet mennesker som fargede, tykke, skrukkede eller lignende og fÃ¥tt negative reaksjoner pÃ¥ dette. Det er bare Ã¥ fortelle tigerungen at dette har sÃ¥ godt som alle opplevd – ogsÃ¥ de forferdede. 😉
Iskwew:
“Svære greier” (Rita Bloids opplevelser, bind 9)
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=138341
I barnehagen der mine to gjekk, hadde dei to Filipar, Brunefilip og Lysefilip. Begge hadde pappa frå Afrika, men Lysefilip hadde fått tildelt lyst hår frå mor si. Slik var det der, om det var PK veit eg ikkje, men ingen protesterte.
Så dersom jeg ikke vil bli kalt hvit, så skal vel det også respekteres? Jeg mener, flybilletter til solferie i syden er dyrt nå i disse finanskrisedager.
Sigrun, absolutt ingen er fri for fordommer. Det gjelder også helsepersonell. Men jeg er enig med Hobbyfilosofen i at de skal være profesjonelle og at politisk korrekt ikke blir den mest dekkende beskrivelsen.
Det handler mest av alt om at man skal behandles som et individ, ikke et kasus.
Milton, å leve i et PK-samfunn som Sovjet må være et helvete. Men ja, det må håndheves for å virke, uansett om det ikke er organisert av staten. Sosiale sanksjoner kan være veldig effektive.
Interessant det du sier om at mange svarte endrer utseende, selv om alle heldigvis ikke gjør det like ekstremt som Michael Jackson. Kanskje det skyldes komplekser?
HÃ¥kon, dette har alle opplevd ja. Vi er i grunn dømt til Ã¥ trÃ¥kke feil en eller annen gang, eller for den sakens skyld: stadig vekk 🙂
Gundad, jeg synes barn skal få lov til å si Brunefilip og Lysefilip!
Luka, det handler vel mer om at du skal respekteres om du ikke vil kalles blekansikt?
SÃ¥ hjertens enig med deg og alle andre her, ja. ❗
Spesielt vil jeg fÃ¥ slutte meg til Hobbyfilosofens kommentar –
“Jeg har aldri forstÃ¥tt eller akseptert hvorfor man ikke skal si “neger†og “svartâ€. For meg er ikke disse uttrykkene nedsettende. Derimot syns jeg ikke det er passende Ã¥ bruke uttrykkene “svarting†eller “niggerâ€. PÃ¥ samme mÃ¥te som jeg aksepterer “pakistanerâ€, men ikke “pakkisâ€.”
Jeg har alltid hevdet at det ikke er opp til den som velger å føle seg fornærmet (eventuelt til og med på andres vegne) å definere innholdet i et ord. Det er opp til den som benytter et ord å definere hva h*n mener med ordet.
Skal man hele tiden være PK, så oppnår man ikke annet enn stadig å finne på nye ord uten å endre meningen bak.
For øvrig: Er det bare meg som synes at det er de som blir “forferdet” som faktisk er de rasistiske her?
Hvis de automatisk forutsetter at en omtale av en person var rasistisk ment, uten Ã¥ vite, sÃ¥ er det da vitterlig de som er rasister…
Noen mener at det er mer PK å si farget enn sort, men jeg har en mistanke om at det vitner om en hvitere tilværelse enn som så. Å prøve å gjette på hvilket land folk kommer fra er heller ikke så lurt.
Om jeg skulle bidra til å luke ut tvilsomme ord og uttrykk er etnisk norsk en godt sted å starte.
Ja, jeg er enig i at den politiske korrektheten ikke skal gå hinsides all fornuft, men likevel.
Jeg liker at det ikke er akseptabelt Ã¥ si at “negre er dummere enn hvite, bare se hvordan de har det i Afrika”. Jeg liker at samme type utsagn, oppbacket av intelligente argumenter, ikke aksepteres av folk som ikke har kapasitet følger med pÃ¥ argumentene fordi utsagnet er “feil” (jfr for eksempel forskningsresultatene til Tatu Vanhanen for noen Ã¥r tilbake, og bestyrtelsen som fulgte).
Det opprører meg at det — her jeg bor — er blitt et tegn pÃ¥ mot og egne meninger Ã¥ mislike muslimske innvandrere. OgsÃ¥ i de ellers noksÃ¥ liberale kretsene jeg beveger meg i.
Det er ikke bare innvandrere som fÃ¥r merke at pk er ut, det fÃ¥r ogsÃ¥ kvinner, og det er sikkert litt av grunnen til at jeg synes som jeg gjør. Det at grums kommer frem i lyset, betyr ikke nødvendigvis at det blir lettere Ã¥ fjerne — det kan ogsÃ¥ lede til at grums blir mer akseptabelt.
Men igjen, derifra til at sønnen din skulle ha sagt noe galt, er uendelig langt!
Kamikaze:
“Jeg liker at det ikke er akseptabelt Ã¥ si at “negre er dummere enn hvite, bare se hvordan de har det i Afrikaâ€
Hvis du med “ikke er akseptabelt” mener at man svarer “fysj, sÃ¥nt kan man da virkelig ikke si!”, er jeg veldig uenig med deg. Hvis du derimot mener at slike utsagt bør imøtegÃ¥s, er jeg veldig enig med deg.
Det at man skal kunne si fritt hva man mener, forutsetter jo at det ikke er bare de med “ukorrekte” meninger som gjør det. Vi andre mÃ¥ ogsÃ¥ si fra – tilbakevise uholdbare argumenter og usannheter, og si hva vi faktisk mener.
“Det at grums kommer frem i lyset, betyr ikke nødvendigvis at det blir lettere Ã¥ fjerne — det kan ogsÃ¥ lede til at grums blir mer akseptabelt.”
Alle holdninger som ytres fritt vil selvsagt spres lettere enn om de legges lokk på. Til gjengjeld tror jeg at fordommer som skjules kan bli mer ekstreme, siden de aldri blir utsatt for noe korrektiv.
Det å legge lokk på alle tvilsomme holdninger betyr i praksis også at man legger lokk på debatt. Og da er det ikke så rart at folk lett lar seg overbevise av dårlige argumenter. De er uvant med debatt og argumentasjon, og har aldri vært nødt å tenke igjennom hvorfor de mener som de gjør. Og kanskje de ikke mener noe i det hele tatt, men bare sier det som forventes.
Jeg vil mye heller ha et samfunn der grumset kommer fram og imøtegås, og der man må resonnere og argumentere seg fram til et synspunkt, enn et samfunn der folk flest bare adopterer de riktige meningene uten å tenke.
Min yngste utbasunerte for noen Ã¥r siden at hun ikke kunne leke med X i barnehagen, for han var sÃ¥ svart. Dette ble vi naturlig nok dypt rystet over, ettersom dette var en mottaksbarnehage og mange av barn var ikke etnisk norske. Vi satte oss pent ned og snakket med treÃ¥ringen om menneskeverd,og fikk et tomt blikk tilbake før jenta kommenterte: Jammen X blir alltid sÃ¥ svart nÃ¥r vi leker ute…
Ivar, vi er nok stort sett enige, men jeg vil legge vekt pÃ¥ hva de som kategoriseres mener om kategorien, altsÃ¥. Om noe generelt er brukt nedsettende, hjelper det ikke helt om den som bruker det ikke legger det samme i det. PÃ¥ den annen side, kvinner har jo f.eks. tatt ord som “bitch” tilbake og gjort til sitt. Det fungerer dermed ikke lenger som skjellsord.
De forferdede tenker muligens at pÃ¥ seg selv kjenner de andre… men det gjør de ikke i dette tilfellet.
HÃ¥kon, det er mange rariteter som dukker opp nÃ¥r man skal forsøke Ã¥ finne politisk korrekte ord, som samtidig har innhold. Etnisk norsk er vel en av de 🙂
Kamikaze, slik jeg ser det er ikke det store problemet at noen sier “negre er dummere enn hvite”, men at mange tenker det uten Ã¥ si det. Dermed kan vi lulle oss inn i troen pÃ¥ at ingen mener det. SÃ¥ jeg er nok helt pÃ¥ linje med abre i mitt syn pÃ¥ dette. Om det er helt sosialt tabu Ã¥ gi uttrykk for ikke politisk korrekte holdninger, sÃ¥ kommer de aldri til overflaten.
Det vi skal gjøre er å imøtegå, og dessuten gjerne stille spørsmål ikke bare si at sånn er det ikke. Hvorfor tror personen på noe som ikke er vist i noen forskning, for eksempel.
Kun politisk korrekthet er egentlig verdiløst. Siden det er holdningene som ligger under som teller. Dermed er jeg enig med Milton som påpekte at en afrikaner heller vil kategoriseres som svart og skummel enn å oppleve å aldri få en jobb han er kvalifisert for.
Barbro, de som ble forferdet i det selskapet jeg var i gikk kanskje i nettopp denne fella, uten å se at det var et barn og et barns uttrykksmåte de sto over for.
Det er når du leser i avisen at en etnisk nordmann spiser etnisk mat at du lurer på hva som skjer med dette språket, egentlig.
Etnisk er i grunn en ALT-kategorisering i denne sammenhengen, ja 🙂
Montro om ikke tigerungen har sitt pÃ¥ det tørre dersom han sier at den etniske mannen ser litt skummel ut 😯
Luka, det handler vel mer om at du skal respekteres om du ikke vil kalles blekansikt?
Nei, det gjør ikke det. Hvordan noen kan pÃ¥stÃ¥ at “svart” er rasistisk mens “hvit” ikke er det er bare latterlig. Bortsett fra ord som oppsto som direkte skjellsord (nigger, pakkis, honky) er det som oftest et problem som hovedsaklig ligger i ens eget hode. Som eksempel kan jeg nevne at “black” var regnet som nedsettende i USA fram til femtitallet, hvor borgerrettighetsbevegelsen tok ordet til seg og gjorde det til noe positivt med bl.a. “black power”. Ditto har skjedd med “homo”, som fram til Ã¥ttitallet hovedsaklig ble brukt som skjellsord.
Istedet for å hisse seg opp hver gang noen bruker ordet neger uten vond hensikt (hvilket er umulig å unngå når man snakker om historisk materiale som bl.a. Astrid Lindgren) burde de heller sørge for å ufarliggjøre det slik at det ikke lenger har noen støtende kraft, slik Johan Golden gjør. Hele debatten minner meg mest av alt om Newspeak i 1984, og når man i tillegg leser hvordan Chomsky og andre mener at hvilke ord man har tilgjengelig styrer hvordan man tenker synes jeg hele debatten blir doubleplusnongood.
Da har han muligens sitt pÃ¥ det tørre, HÃ¥kon 😀
Dette er ikke enkelt, Luka. Men jeg er helt enig i at dersom vi bruker store mengder energi på å ikke trå feil, det vil si bare bruke dagens PK-godkjente betegnelser, så blir det helt umulig.
Iskwew betyr kvinne på Cree. Å kalle en Cree-kvinne squaw er nedsettende, og som utenforstående bør du ikke bruke det. Selv om det jo er det de fleste av oss har lært at betyr kvinne på indianer-språk. Jeg hadde ikke visst det, om jeg ikke kjente ei som er Cree og som fortalte meg det.
Og Cree-kvinner bruker det seg i mellom, akkurat som man i afro-amerikanske miljøer faktisk bruker nigger.
Så å være politisk korrekt er vanskelig, på grensen til umulig. Det viktige er dessuten de holdningene vi har. Innerst inne.
Hei Iskew.
Jeg har ikke lest kommentarene, simpelthen fordi jeg har ME og ikke orket. Sikkert mye lærerikt og int. å lese, men jeg orket altså ikke.
Over til innlegget ditt. Jeg forstår godt at du ble litt tenksom. Jeg har hatt mange lignende opplevelser med mine egne barn. Utsagn, utrop som er omtrent identiske med tigerguttens. Husker min ene datter gikk på Steinerskolen på Nesodden for herrens mange år siden. Det var barn fra mange forskjellige land i klassen. Det var helt greit å si greker, tysker, hollender, o.s.v. men neger, da var det en mor som mente at det var rassisme i klassen, og alle foreldrene ble innkalt til foreldremøte hvor rassisme var satt på dagsorden. Dette var barn i 1 klasse. De ante ikke hva rassisme var engang.
Etter at foreldrene skulle snakke med barna sine ble ihvertfall barna klar over hva rassisme var. Om det ble noe mindre erting av den grunn vet jeg ikke.
NÃ¥ er det jo faktisk slik da at det kan jo hende at Tigergutt syntes “han” virkelig sÃ¥ skummel ut, skulle han ikke ha lov til det. Noen av dem ser jo sikkert skumle ut. Min ene datter sa seinest i dag, at nÃ¥ er det var lov Ã¥ si han svarte, men at det bare er neger som er stygt Ã¥ si.
Da kom min eldre datter på denne episoden som skjedde på skolen for mange år siden og spør: Ja , husker du da Lora ble kalt neger og Alexandros ikke forstå at hun ble lei seg for det. Han ble jo veldig stolt han hvis noen kalte ham for en greker.
Oi dette ble en lang historie. NÃ¥ er jeg helt utslitt. Ha en god kveld.
Alva 🙄
Alva
Alva, det er snodig at folk ikke forstår forskjellen på hvordan barn uttaler seg, og hvordan voksne uttaler seg. Som du sier, disse barna visste ikke en gang hva rasisme er. Men de vet definitivt hva det er etter en slik seanse. Og jeg tror ikke de helt evner å forstå hva det er.
Det er helt umulig å holde orden på dagens politisk korrekte betegnelser, selv for voksne.
Jeg velger å kommentere denne posten med en liten anekdote fra mitt liv og mine sønns venner:
Gutt 1: Se! Jeg er helt svart!
Gutt 2: Og jeg er brun!
Gutt 3: Og jeg er helt hvit!
Gutt 1: Og vi er alle norske!
Alle: Jaaa! 😀
Skulle jeg da gått inn der og sagt til disse 6-åringene at nei, du må si at du er afrikaner, og at du er fra midtøsten.. Og for at å dra det veldig langt, skal jeg si til sønnen min at han skal presentere seg som tiende-generasjons finsk innvandrer?
For ifølge PK-reglene er ikke han norsk han heller..
SÃ¥, jeg kom frem til at all denne PK-greia egentlig var mer belastende enn hjelpende.
Her har visst noen forsømt seg? Ingen hadde fortalt de små at de ikke kunne snakke om hudfarge? Jeg er FORFERDEY.
Herlig historie, som viser at det jo er vi voksne som tenker farge som annet enn nettopp farge 😀
Veldig god og tankevekkende post, som jeg leste igÃ¥r men ikke fikk kommentert – nÃ¥ ser det ut som det meste er sagt her! 😉
Uansett, jeg er helt sikker på at Tigerungen har særdeles sunne holdninger til ulike mennesker utseende og opprinnelse, i langt større grad enn de FORFERDETE. Ok, det betyr noe hva vi sier, men det betyr enda mer hvordan holdningene våre egentlig er og hvordan vi faktisk opptrer. At vi møter mennesker med tillit, respekt og anerkjennelse uavhengig av hvor de kommer fra og hvordan de ser ut.
SÃ¥ enkelt er det. 🙂
Jeg har i hvert fall ikke hørt ham gi uttrykk for at han synes ikke-hvite er dummere, skumlere, eller noe annet som skulle være stereotypiserende.
Det er holdningene våre som teller, ja. Ikke hvilken polert overflate vi har.
Derimot har han sagt at damer er dummere enn menn. Da hadde vi en liten diskusjon 🙂 Konklusjonen var at det hadde mest med jentelus Ã¥ gjøre, egentlig.
Er han SÅ høy, kan jeg forstå at folk tror han er eldre.
Jeg har, ifølge min mor, kommentert størrelsen på nesa til en eldre mann på postkontoret. Ikke på en negativ måte, men fordi jeg var oppriktig fascinert.
Jeg har ogsÃ¥ visstnok gÃ¥tt bort til en høy, mørkhudet fremmed mann pÃ¥ togstasjonen og sagt “bære” og strukket ut armene.
Dette skal være da jeg var 2-4 år.
Som regel bruker man hudfargen for Ã¥ beskrive. Det er forskjell pÃ¥ “han svarte” og “niggeren.” De færreste barn mener noe vondt med slikt. Med mindre de vokser opp i familier der fremmedtoleransen er lav.
Hva skal vi si i stedet for “svart” og “brun”? Greit nok at fÃ¥ afrikanere er svarte, men nÃ¥r de bor i Norge er de jo norske, sÃ¥ vi kan ikke kalle dem afrikanere heller.
Afro-Nordmenn kanskje? Og Indo-Nordmenn og PakiNordmenn?
Jeg tenker aldri noe negativt hvis noen sier “neger”, men “nigger” derimot mener jeg er stygt. NÃ¥ er det jo ikke lov Ã¥ si noen av delene, selvom begge deler EGENTLIG betyr svart.
Hva skal vi kalle dem, de som har fjerne slektninger i andre verdensdeler og tilfeldigvis har en annen hudfarge enn oss?
Ja, jentelus er skikkelig ekkelt, altsÃ¥! Isj!!! 😮
Ja, det er lett å tro han er eldre enn han er, NachtWulff.
Og det er omtrent umulig å finne de politisk korrekte uttrykkene, og de har heller ikke stor betydning med mindre de har innhold i form av holdningene bak.
Så jeg synes brun, svart og hvit må være ok å si.
Jentelus er skikkelig fæle saker altsÃ¥, Goodwill 🙄
Veldig godt skrevet, og gode poenger Iskwew. Den politisk korrekte oversensitiviteten som gjennomsyrer det norske samfunn i dag er blitt et demokratisk problem. Den er uttrykk for en ekstrem intoleranse, og frykt for meningsmangfold. Det er trist at barn og voksne hele tiden må passe seg for å si noe som kan bli misoppfattet. Mange av de som er besatt av politisk korrekthet er i realiteten mye mer fordomsfulle enn de som blir målskiver for deres moralisering.
Jeg tenker at det ligger mangt og mye under den politiske korrektheten som kanskje ike vil tåle dagens lys, ja. Det er holdningene som teller.
Det er mulig det er jentelusene som “har skylden”, men det endrer ikke pÃ¥ det faktum at kvinner er dummere enn menn.
You wish, Ivar. Det er nok kun i vrangforestillingene dine 🙂
Og nå som afrikaner har blitt påbudt omtaleform for personer hvis forfedre har fraflyttet kontinentet for flere generasjoner siden, venter jeg bare i spenning på når hvite personer født i Afrika ikke lenger får lov til å omtales som dette pga feil hudfarge.