I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I går sto det om raffe spareprodukter i VG. Og det er jammen verdt en blogg.
Overskriften helspeiler selvsagt pÃ¥ eventyret om dumme menn og troll til kjerringer. For like rundlurt som mennene er nordmenn som inngÃ¥r avtaler om sparing i slike produkter, og like troll som kjerringene er bankene som selger – gjerne overselger – disse produktene til folk som ikke skjønner filla av hva det er de setter pengene sine i.
Disse produktene er det bare bankene som tjener feite, risikofrie kroner pÃ¥. Og det bør de fÃ¥ besøk av bjørkefuten for, bankene, likesÃ¥ mye som kjerringene fikk det. Det en del banker har gjort – det gjelder ikke bare DnBNor som er hovedeksempelet i VG – er følgende:
Du har 100.000 kroner, som du vil spare.
“Ã…Ã…Ã…!”, sier banken, “vil du det! Men da har jeg et knakende gode forslag til deg. Uten risiko kan du tjene masse penger, bare du er lur. Jeg skal forklare deg hvordan!”
“Uten risiko, med garantert avkastning, stort potensial!”, hører du, og smiler som sola til banken. Da tar bankmannen pÃ¥ seg solbriller, forøvrig, for som alle vet sÃ¥ sprekker troll i sola, sÃ¥ dermed mÃ¥ han vært forsiktig.
“For at du virkelig skal ha mulighet til Ã¥ tjene masse penger, skal du fÃ¥ lÃ¥ne 300.000 til av meg”, sier den snille bankmannen. “Renten er bare 7%”.
Og du er med, nordmann, selvsagt er du det. Vi bor tross alt i et land der mange tror det er mulig å bli rik av å spille på Lotto eller spilleautomater. Dette virker jo mye tryggere, det er tross alt en seriøs stor norsk bank i den andre enden. Faktisk den aller største og dermed sikkert den mest seriøse. Ikke sant?
Slik blir regnestykket:
Du låner 300.000 til 7% rente.
Du setter 330.000 på høyrentekonto, og 70.000 i et fond som kan gi svært god avkastning.
På høyrentekontoen din får du 5% av banken. Og du forventer da at du skal få høy avkastning på fondet. Som forsåvidt garanterer at du ikke skal tape pengene, altså du vil få en avkastning på 0 og oppover. Noe som forøvrig også vil si at du har kappet av potensiell avkastning oppover, for det å sikre seg minimum 0, det koster penger. Det er innebakt en opsjon i produktet, og den koster alltid penger.
The first law of finance: There is no such thing as a free lunch.
Slik blir da den årlige avkastningen:
Rentekostnad på lån: 21.000 kroner
Renteinntekt på innskudd: 16.500 kroner
Resultat: -4.500 kroner/Ã¥r
Men sÃ¥ kommer bankhÃ¥ndverket til sin rett. De skal nemlig ha gebyr, 3% av innskuddet i fondet. Det blir ytterligere -2.100 kroner. I tillegg skal de sikkert ha gebyr for lÃ¥net, dessuten sikkert gebyr for hver rentebetaling og sÃ¥ videre – VG opererer med totalt 6% i gebyrer, som kommer til fradrag før du plasserer pengene. Mitt eksempel er altsÃ¥ SNILT.
Om du ombestemmer deg, skal de garantert ha gebyrer for det, som gjør at du taper penger om du ser skriften på veggen og vil gå bort fra avtalen.
I utgangspunktet har du altså tapt 6.600 kroner dersom du ikke får noen avkastning på fondet.
Hva må du så ha i årlig avkastning på fondet, dersom du skal gå i null? Jo, da må du ha 6.600/70.000 eller 9,4%.
Om du skal ha samme avkastning som du ville fått om du satte dine 100.000 på høyrentekonto, må du ha (6.600+5.000)/70.000 eller 16,6%. Altså, først når du har en avkastning på 16,6% på dette eminente fondet, har du tjent like mye som om du hadde satt alle pengene på høyrentekonto til 5%.
Vel har aksjemarkedene gått bra i det siste, men når du må ha en avkastning på 16,6% for å være likt med om du bare hadde plassert pengene på høyrentekonto, sier det alt om at dette er en elendig deal for kundene og en knakende god deal for bankene.
Klagerett har du ikke, Bankklagenemda har i en prinsippavgjørelse sagt at “Nemnda fant ikke Ã¥ kunne gÃ¥ inn pÃ¥ det valg av modell og premisser som lÃ¥ til grunn for beregningene”. Det har stÃ¥tt med liten skrift at dette er risikoen. Men er du ikke proff innen finans, sitter det et troll av en bankmann der og lover gull og grønne skoger, sÃ¥ sitter du som dum kunde med skjegget i postkassa. Selv om DnBNor har innrømmet i e-post til Dine penger at produktet har negativ forventet avkastning. Det markedsføres like fullt som risikofrie investeringer.
Selv har jeg fått tilbud om et slikt produkt, men klarte selvsagt å styre unna. Om jeg hadde gjort det om jeg var helt uten kunnskap om finans? Kanskje ikke. Kanskje jeg sannsynligvis hadde hoppet på, som veldig mange har gjort, og i dag sitter med svarte-Per. Det er beregnet at 150.000 har kjøpt slike spareprodukter. Utestående er totalt 43,7 milliarder kroner per februar 2007.
Mitt råd er å bare forutsette at bankmenn som selger Soria Moria slott, prinsessen og halve kongeriket tilsynelatende uten risiko er troll, trolL, troLL, trOLL, tROLL, TROLL! Og styre unna til du har sjekket med noen som faktisk skjønner hva det dreier seg om. Samt huske at det ikke finnes noen gratis lunsj å få kjøpt.
(Eksempelet er stilisert i forhold til det VG har i papirutgaven, som sikkert er mer presist og ser enda verre ut. Grunnen til at jeg ikke bruker det er at jeg ikke skjønner gebyrberegningene helt.)
Skremmende eksempel på hvor lett vi kan bli lurt. Jeg tror de fleste av oss kunne blitt lurt her.
PÃ¥ en dag som dette (1. mai) og med denne historien i bakhodet blir det enkelt Ã¥ se at den beste veien til noenlunde økonomisk velstand, pÃ¥ lovlig vis, gÃ¥r via arbeid, nøktern livsførsel – og sparing.
Ja, det er nok det. Men ikke om sparingen gjøres på denne måten!
Fin gjennomgang. Problemet er kanskje at du har smarte lesere som allerede skjønner at man ikke fÃ¥r noe for ingenting, Iskwew. Dette skulle dukket opp som en del av artikkelen i VG. 😀 Dumminger leser ikke her. Men de burde.
Alt for mange har gÃ¥tt pÃ¥ denne, ja, og det som er forstemmende er at det er norske banker som har prakket slike “sparepakker” pÃ¥ vanlige forbrukere. NÃ¥r banken gir rÃ¥d er det mange som demper skepsisen litt.
Jeg ble ganske overrasket da jeg ble oppringt av en kjent norsk bank som gjerne ville tilby et opplegg som lignet på det som var omtalt i VG. Det var et oppsiktsvekkende offensivt salgsframstøt til en norsk bank å være.
Jeg lot meg ikke friste. Hadde jeg vært kunde i denne banken og min faste kundekonsulent hadde ringt ville jeg nok vært mindre skeptisk, men at en bank eller finansinstitusjon vil gi bort penger er uansett litt for usannsynlig. Dessuten ligner det litt for mye på en bestikkelse.
Strengt tatt syns jeg at det Ã¥ aktivt markedsføre noe som for fagfolk Ã¥penbart er tapsprosjekt pÃ¥ denne mÃ¥ten er i grenseland for svindel. Jeg er jo ikke ukjent med “banker” som prøver Ã¥ selge oss svindyre forbrukslÃ¥n hele tiden, men at banker som er anerkjent som seriøse gjør det skremmer meg.
Atter et samfunnsnyttig innlegg. 🙂 Jeg kan bare applaudere. Men jeg har ogsÃ¥ tenkt en del pÃ¥ det som radiohode sier her ovenfor: hvordan fÃ¥ ut denne kunnskapen til de som virkelig behøver Ã¥ fÃ¥ innsikt i det?
radiohode, dette var en del av artikkelen i VG Рog dessuten hadde de en historie om en dame som hadde g̴tt i fella. Men dessverre ligger ikke alt p̴ nett.
Håkon, når du ser på hvor mange det er som sitter på slike produkter, så må det være mange som har gått i fella. Og du kan være sikker på at banker ikke gir bort penger, de driver business.
Goodwill, jeg synes dette er godt på grensen til uetisk, rett og slett. De innrømmer jo til og med å ha villledet.
Spectatia, det vet jeg ikke.. men det må handle om å få det frem i de rette mediene. og der gjorde jo VG en god jobb denne gangen.
Grøss – hvis ikke det er villedende markedsføring (og dermed forbudt) Ã¥ si at man kan tjene gode penger pÃ¥ noe som har negativ avkastningsforventninger, sÃ¥ vet ikke jeg!
Og helt riktig – there’s no such thing as a free lunch.
Likevel sier Bankklagenemda at disse sakene vil de ikke g̴ inn i Рs̴ det er nok opplyst noe med liten skrift.
Det her høres nesten ut som grovt tyveri, men de holder seg hårfint på den rette siden av loven. Bra at VG til en forandring opplyser folket.
En annen ting en mÃ¥ være forsiktig med er “vennetilbud”, dvs tilbud fra venner om muligheten til Ã¥ tjene masse uten Ã¥ gjøre noe for det. Spesielt for deg, siden du er en sÃ¥ god venn.
Det VG ikke skriver noe om er om det er mulig å forfølge noen av disse sakene i rettssystemet. Bankklagenemnda er ikke eneste mulighet forbrukere har til å løse tvister med banker (men det er nok den billigste).
Nessie, det har jeg opplevd flere ganger med pyramidelignende vennetilbud. Det er ikke gøy, og slikt blir det gjerne klamme vennskap av. Ettersom folk er avhengige av å skaffe flere, blir masingen noen ganger formidabel.
Håkon, jeg vil nesten tro at du vil kunne ha en god sak under markedsføringsloven, altså villedende markedsføring. Men problemet er å dokumentere det. Samt at bankene har en betydelig bedre sits enn deg.
Det som er hevet over tvil er at om det ikke er ulovlig så er det definitivt uetisk.
Det er mulig dokumentasjon kan være et problem, selv om bankene er glade i underskrifter. Når jeg får tilbud som er alt for gode til å være sanne ber jeg vanligvis om å få dem tilsendt skriftelig, men i dette tilfellet mottok jeg ingenting. Det kan skyldes at jeg ba selgeren stille opp to regnestykker hvor et av det forutsatte at jeg allerede hadde de pengene banken så gjerne ville låne bort. >:)
Hehe – det kan jeg tenke meg at det gjorde. De regnestykkene er sikkert ikke sÃ¥ morsomme for bankene, og da er det kanskje like greit Ã¥ la være Ã¥ sende dem ut. Eventuelt skjønte de at de hadde en i den andre enden som hadde vett pÃ¥ Ã¥ skjønne at penger ikke vokser pÃ¥ trær.
Jeg hadde vel en anelse om hvor det bar hen da jeg ikke fikk noe godt svar pÃ¥ spørsmÃ¥l om hvorfor banken ville lÃ¥ne meg penger til en lav rente bare for Ã¥ investere dem med høy avkastning. Jeg hadde i det minste ventet Ã¥ fÃ¥ høre noe om egenhandel, eller kanskje et eventyr om bankens forretningside var altruistISK 😀
Med eksempelet fra VGs papirutgave som du viser til hadde jeg spurt om jeg ikke kunne skyte inn 70.000 av mine egne sparepenger i dette fondet og droppet innskuddet i høyrentekontoen. Jeg kan ikke skjønne grunnlaget for å koble disse to produktene. Det gir bare tilsynelatende høyere risiko, men i praksis er risikoen lavere ettersom jeg holder bankens ivrige ender unna pengene mine.
Å tro at banker er altruistISKe er å ta i ja :o) De er ikke telle-penger-institusjoner for ingen ting.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er en eneste grunn til å låne til 7% for å plassere til 5%. Det må være at banken tjener risikofrie penger.
Om du plasserer 50.000 i høyrentefond får du 2.500 kroner i rente. Da er du i hvert fall i pluss før du begynner (2.500-1500 i gebyr). I så fall trenger du en avkastning på 8% på fondet for å komme likt ut som om du plasserer alt på høyrentekonto.
Det høres bedre ut en 16,6% …
Noe litt annet er at jeg ikke helt ser VG og Dagbladet som folkets venner med hensyn til privatøkonomi.
De har jo temmelig konsekvent fokusert pÃ¥ aksjefond og denslags nÃ¥r disse har vært pÃ¥ topp – slik at de som har investert har fÃ¥tt med seg hele nedturen.
Det er et solid salgssignal nÃ¥r tabloidene sier kjøp, Milton :o) Akkurat som det er for sent Ã¥ binde renta nÃ¥r tabloidene sier “Bind renta!”
Det kanskje mest graverende i alt dette, er at mange ikke har innfridd gjeld, og i stedet har gått inn i kontrakter som de beskrevne.
Ja. Og jeg finner ingen som helst logikk i å låne penger av banken og så plassere et pitteliten del i et fond. Det du taper på spreaden og gebyrene gjør det jo håpløst å komme ut med et positivt regnestykke.