Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

God asparges og fornuftig vinteraktivitet

11.03.07 i Liv og levned

I går hadde vi kylling, ris og ferske asparges til middag. Skikkelig namm syntes jeg. Tigerungen har bestemt seg for å være litt sær i matveien, og den aspargesen ville han vaffal ikke spise. Men etterhvert er jeg blitt lei det, så dermed fikk han beskjed om at aspargesen skulle spises.

Under middagen fikk jeg en telefon og ble borte et øyeblikk. Da jeg kom tilbake var aspargesen borte.

«Oi, har du spist all aspargesen?»

«Ja, og det var skikkelig godt asså, mamma!»

Og jeg var riktig fornøyd med at Tigerungen hadde tatt til vettet og forstått at frisk asparges er en delikatesse. Dermed ble det en liten bit sjokoladekake til dessert også.

Siden Tigerungen er litt forkjølet har vi surret rundt hjemme i dag. Jeg har ryddet og vasket, vasket tøy og Tigerungen har lekt og spilt dataspill. Så var det tid for Newton, og jeg ble forvist til Tigerungens sofa – altså toseteren. Pondus er jo som regel der jeg er, og i dag var intet unntak. Men det rare i dag var at han begynte å klore bak sofaputene, han gravde og styrte noe fryktelig. Det ble et gudsjammerlig mas for å komme bak sofaputene (nei, jeg hadde ikke støvsugd der). Etter en stund måtte jeg bare sjekke hva i all verden som var så interessant bak der.

Og der var minsanten aspargesen. Den aspargesen som etter sigende var skikkelig god, asså.

*knurr*

Italienerfrøkenen har skjønt hva man skal bruke vinteren til. Da jeg hadde skiftet sengetøy i dag, fant jeg henne i sengen min. Hun hadde krøpet inn under putene så bare hodet stakk frem. Og det vil jeg bare ha sagt: søtere frøkenpus finnes ikke. I tillegg har hun virkelig skjønt hva grå vinterdager skal brukes til.

raptus2.jpg

Print Friendly, PDF & Email

32 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. Superforeldre - eller sure foreldre? « Goodwill | 12.03.07
  1. Goodwill sier:

    Minner meg om min lillesøster da vi hadde fisk til middag…den sto heller ikke særlig høyt i kurs, og i et ubevoktet øyeblikk gled den ned i skuffen bak stolen hennes…

    Men etter et par dager ble det oppdaget pga lukta!

  2. Iskwew sier:

    Hehe – ja den ble vel det! Med katter oppdages slikt litt fortere. Jeg får trøste meg med at det hadde vært verre om det var fisk :o)

  3. Goodwill sier:

    Vi hadde også katt, og den kjente lukta men fant ikke fisken, bare kretset forvirret rundt på kjøkkenet, stakkar 😀

  4. Iskwew sier:

    Ahhh hehe. Dakkar pusen.

    Pondus syntes forøvrig asparges smakte skikkelig godt, asså. Neste gang får han aspargesen!

  5. Undre sier:

    Hæhæ! Han er smart den Tigerungen!

    Fy flate, jeg skulle ha vært så smart da jeg var unge!

    Og pusefrøkna er skjønn.

  6. Iskwew sier:

    Nja, hvor smart det er, egentlig, det vet jeg ikke. Det er veldig smart å ha en blid og fornøyd mamma – og det hadde han jo ikke i dag.

    Ja, hun er skjønn, den Italienerfrøkenen. Heldigvis helt seg selv igjen :o)

  7. Goodwill sier:

    Forresten syns jeg ikke barn trenger å spise asparges. Ikke mine i hvertfall, siden jeg selv ikke spiste det før jeg var voksen 😀

  8. Undre sier:

    Hehe. Du sier noe der. Neste gang får han passe på å skjule sine spor bedre. 😉

    Bra frøkna er ved sine fulle fem igjen! Ikke noe gretten overgangsalderpus m.a.o.

  9. Iskwew sier:

    Men han skal pinadø prøve, Goodwill. Jeg er dritlei rynking på nesen over absolutt alt som ikke er pølser, pizza eller pannekaker. Heretter blir det vann og brød!

    Jepp, Undre, det er lurt å skjule sine spor noe bedre enn at Pondus finner dem rimelig med en gang. Dessuten var det dumt å insistere på at jeg skulle være på den toseteren.

    Italienerfrøkenen er minst like barnslig som før, ja :o)

  10. Goodwill sier:

    Hehe – tøff Tigermamma!

  11. Iskwew sier:

    Jaaa! Tøff og tildels litt grinete :o)

  12. Goodwill sier:

    Mest snill, tror nå jeg 🙂

  13. Iskwew sier:

    Joa :o) Som regel ganske snill :o)

  14. Undre sier:

    Det er rart det der med smak.

    Men det er vel ikke bare tull at smaken med alderen forandrer seg bokstavlig talt?

  15. Iskwew sier:

    Nei, det er helt sikkert at den gjør. Det er f.eks. ikke mange barn som setter pris på blåmuggost. Det er en voksen smak. Barn liker ting som ikke smaker for mye og som er lette å tygge.

  16. Det virker som tigergutt er et lite troll. Ganske frustrerende der og da, men hyggelig å tenke tilbake på siden… Og katten var jo søt. Min katt gjør det samme, om den ikke ligger innenfor genseren min.

  17. Iskwew sier:

    Han er innimellom et lite troll, men stort sett veldig grei :o)

    Italienerfrøkenen er søt ja, men den andre, Pondus, har monopol på å ligge inni genseren til matmor. Hun får bank om hun prøver på det :o)

  18. Gea sier:

    Jeg hadde hund da jeg var liten og for å si det sånn så var det altetende, særlig når det gjaldt ekle ting som skulle spises til middag 😀

  19. blues4u sier:

    Inteligent, men allikevel kort-tenkt gutt-unge!
    Han får du noe bryne deg på etterhvert, hehe

  20. Håkon sier:

    Det bør nok være mer irriterende at han snakket usant enn at han ikke spiste aspargesen. For øvrig er jeg ikke helt sikker på om dette med lite smak er riktig, i allefall kan det gå hardt ut over krydderet på mine kanter. Har du forsøkt å servere asparges med chili?

  21. Elle sier:

    Bare vent til han finner ut at han først skal skjule maten, for deretter å kaste den under annen søppel. Da tror du at du har fått en skikkelig veloppdragen gutt 🙂

    Det er ikke bra at han lyver, men fint at han blir en dyktigere problemløser 🙂

  22. Iskwew sier:

    Jepp, Håkon, det mest irriterende er at han ikke snakker sant OG at han stapper asparges bak sofaputene. Jeg er glad den sofaen ikke var så dyr, for den må nok byttes når han er større :o)

    Elle, jeg tror vel alle barn tar noen slike spanske :o) Jeg gjorde i hvert fall det.

  23. Elle sier:

    Jeg tror jeg var litt for »grei» når jeg var liten- Da begynner man »opprøret» først når man er voksen, vet du. Og da møter en ikke like mye forståelse 🙂

  24. Cirkelin sier:

    Hr Tigerunge er sannelig en liten sleiping. Hos oss har vi hatt noen runder ved kasting av mat og det er nok viktigere å gripe fatt i den delen med å lyve om at den gode maten er spist enn å irritere seg over at han ikke liker asparges.

    En dag vil han nok ha aspargesen også bare smaken hans vokser til. Jeg hatet oliven til jeg var langt over 20, men nå er det digg. Når det gjelder blåmuggost derimot så kommer jeg nok alltid til å være et barn, men jeg skal love å ikke gjemme den bak sofaputene 😉

    Veslefrøkna under putene var så sjarmis at selv jeg hadde vurdert å innvilge amnesti for katt i sengetøy.

  25. Iskwew sier:

    Jepp, det er sikkert Cirkelin. Men samtidig er jeg lei av å spise barnevennlig mat, og kommer til å pukke på at han prøver litt mer av det ene og det andre. Han spiste i vanvare noe sopp her en dagf, og fant ut at det jo var riktig godt.

    Blåmuggost bak sofaputene hadde vært litt krise. Selv Pondus hadde vel skygget unna.

    Hos meg er et fullt amnesti for katter i sengetøy. Pondus hadde aldri gitt meg fred om han ble utestengt av soverommet, og da må jammen frøkenen få lov også :o) Ellers foretrekker hun Tigerungens seng, og liker seg veldig godt oppi den sykkelkurven som henger på sengehesten i overkøya.

  26. Hold T. Forfall sier:

    Én ting er hvordan puser oppfører seg i sengetøy som allerede er lagt på. En ganske annen er hvordan puser oppfører seg i sengetøy som er i ferd med å legges på. Kan være like irriterende som fortryllende.

  27. Håkon sier:

    Cirkelin da, blåmuggost som er så godt på pizza (for ikke å snakke om litt salt roquefort under jordbærene – med den slags pålegg skal jeg klare meg lenge på vann og brød. (Ok, i det lange løp kan vel alt bli ensidig.)

    På mitt kjøkken har jeg forsøkt å holde meg til den enkle ordning at jeg ønsker å få vite om allergier når folk er innom, og når det er barn i nærheten så vil jeg ha minst mulig diskusjon av hva maten inneholder før vi spiser. Til gjengjeld er jeg veldig tolerant til prøvesmaking og rynking på nesa. Dessertsanksjoner brukes bare når noen ikke er oppriktige når de forteller at de ikke er sultne. :o)

  28. Cassanders sier:

    Hmmm,
    En liten snutt av min familiefolklore handler om en tippolderonkel eller deromkring som i sin barndom helt naturstridig IKKE likte pannekaker.
    Men «dannes» skulle han (De unge i en annen gren av familien måtte fakta faen spise med en bok mellom hver overarm og kroppen, og gud nåde den som misten dem under måltidet, -men så ble de nokså nevrotiske etter hvert, da).
    Men altså , en ellers solvarm og vakker vårdag og pannekaker til middag . Carpe diem tenkte han, og så sitt snitt til å lempe ufyseligheten ut av det åpne kjøkkenvinduet mens «piken» var opptatt med andre gjøremål.

    Men han ble nok ikke så mange timene i paradis. Det var andre i husholdningen som hadde gjøremål utendørs. Og til kvelds vanket det nyvaskede pannekaker.

    Cassanderes
    In Cod we trust

  29. Iskwew sier:

    Uff! Nyvaskede pannekaker.

    De som ikke liker pannekaker har min fulle sympati, forøvrig.

    Hvorfor måtte de spise med en bok mellom overarmen og kroppen?? For å lære seg å spise på en frøkeaktiv måte?

  30. Cassanders sier:

    Nja,
    Ikke nødvendigvis frøkenaktig. Det hadde mer med «dannet taffel» å gjøre helt uavhengig av kjønn. I borgerlig selskapelighet var det å spise med «armene ut fra kroppen» avslørende – (og utillatelig) .
    Hvis en legger det hysterisk «dannede» til side, ligger det vel en slag fornuft der et sted også. Så lenge det er begrenset plass rundt et bord vil en «utpreget V-stil» fort bli nokså generende for samtlige (med mindre det er landslaget i synkronsvømming som tilfeldigvis sitter der).
    Man som så ofte: alt med måte

    Cassanders

  31. Iskwew sier:

    Ja, det er jo ikke noe i veien med å være litt dannet, Cassanders. Men nyvaskede pannekaker og bøker i armhulen høres da litt i overkant ut. Med måte er nok veien å gå.

Top