Jeg har lest den boken på originalspråket. Det gjorde jeg da jeg hadde tysk på videregående. Erich Maria Remarques bok om skyttergravskrigen på vestfronten under første verdenskrig altså. Det er en sterk bok om krigens forferdelighet. Det er en så sterk antikrigsbok at Remarque ble fratatt sitt tyske statsborgerskap og tvunget i eksil av nazistene. Siden de jo planla å krige, passet det dem dårlig at den bokens fremstillig av krigens grusomhet kom ut.
Men her begynner jeg med en digresjon. Det jeg egentlig skal skrive litt om er Fornebu-banen. Det sto en interessant kommentar (som jeg ikke fant i nettavisen) om den i Budstikka. Jeg klarte bare ikke å la være å nevne opprinnelsen til uttrykket som brukes i artikkelen:
Intet nytt fra vestfronten.
Andre samferdselsprosjekter har sikkert vært utredet vidt og bredt før. Men denne banen til Fornebu tar kaka. Det er utredet så til de grader at det må ha holdt liv i minst 5 konsulentbyråer i de 10 årene saken har versert. Hver gang man ikke har klart å bli enige mellom Bærum kommune, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Staten og gudene vet hvem, så har man stukket hodet godt ned i sanden og bedt om en utredning til.
Saken feirer 10 års jubileum. Uten at noen enda vet hvordan man skal sørge for at 15-20.000 mennesker skal komme seg til å fra hjemmene sine, eller hvordan 15.000 mennesker skal komme seg til kontorene sine, som etterhvert kommer til å ligge på Fornebu. Du tror det virkelig ikke før du ser det.
4.mars 1997 uttalte Planleggingsminister Bendik Rugaas ikke et eneste hus eller en eneste arbeidsplass skulle bygges før transport og infrastruktur var på plass. Slik har det ikke gått. Det er allerede mange som jobber der ute, og snart begynner folk å flytte inn i nye boliger også.
I 1997 uttalte visst også Statens Veivesen at utbyggingen måtte stoppes dersom den ville innebære flere biler på en presset E18 enn det var på det tidspunktet. Slik gikk det heller ikke. Køene begynner omtrent ved Asker om morgen, og så snegler bilene seg inn til byen i 5 kilometer i timen derfra. Tilførselsveiene fra Bærum er også presset til bristepunktet.
Svevebane ble vedtatt. Så ble vedtaket opphevet og det ble utredet mer. Igjen ble den vedtatt. Og stoppet igjen. Utredet mer. Vedtatt. Stoppet. Utredet. Jeg har mistet fullstendig oversikten. Imens fylles det opp med busser på Lysaker. Som spyr ut eksos, og står i køer (allerede) for å komme seg ut på Fornebu. Om busser (og biler) skal frakte 15.000 på jobb, og 20.000 til og fra heimen hver dag, så har man ganske så effektivt ødelagt en perle av et område i indre Oslo-fjord. Det skjønner alle, i hvert fall nesten alle. De som ikke helt skjønner det, er de som har funnet ut at busser er mye billigere. Men de har neppe regnet samfunnsøkonomisk på det, og dermed tatt med effekten av forurensningen fra disse bussene. Om hver buss tar 50 personer så skal altså 300 busser til Fornebu om morgenen og 300 ut derfra om ettermiddagen. Hele Fornebu-landet kommer til å dekkes av eksos-tåke.
Det mÃ¥ da for pokker la seg gjøre Ã¥ vedta et eller annet (bane, trikk, svevebane, whatever) og sÃ¥ bare iverksette planene? Det kommer jo til Ã¥ ta Ã¥r Ã¥ bygge. Og imens flytter folk inn, og det bygges kontorer. Rugaas brev om “Ikke en bolig eller en arbeidsplass…” er jo famous last words sÃ¥ det holder. Ikke blir man enige om hva som skal bygges (selv om det akkurat nÃ¥ ser ut til Ã¥ bli automatbane). Ikke blir man enige om hvem som skal stÃ¥ for driften. Ikke blir man enige om hvem som skal betale. Ã…tte samferdselsministere har hatt saken pÃ¥ sitt bord, og vedtakene som er gjort har ikke vært verdt papiret det forrige ble skrevet pÃ¥.
Dette er offentlig beslutningsvegring, suboptimalisering og sløsing på sitt aller verste.
Noen (og det må vel være regjeringen) må skjære gjennom og si at SÅNN BLIR DET. Så får enten Staten selv betale for det, eller gi et dekret om at slik skal regningen gjøres opp. Bærum betaler så mye. Oslo så mye. Og Staten betaler resten. Ferdig. Sett i gang og bygg et eller annet. NÅ.
Hvis ikke kommer vi til å si Intet nytt fra vestfronten om 10 år også. Mens de 300+ bussene kjører inn og ut på Fornebu og gasser i hjel et av de flotteste områdene som finnes i indre Oslo-fjord. For Forebu blir utbygget selv om prokrastineringen når det gjelder transport fortsetter og fortsetter og fortsetter en stund til.
Og så vil jeg gjerne ha en oppsummering av hva alle disse utredningene og konsulentene har kostet. Sett en revisor på saken, og skaff informasjon fra alle de ørten etatene som har fått disse utredningene utført. Konklusjonen er den samme i dag som for ti år siden. Automatbane. Og utredningene inneholder sikkert nok papir til å fore en papirfabrikk med returpapir i et år eller så. Og det er vel det de fleste av dem kan brukes til. Returpapir.
Iskwew,
Jeg har hatt fornøyelsen av Ã¥ krysse grensa mellom Oslo og Akershus daglig i noen Ã¥r som student. Kollektivsamarbeid mellom Oslo og Akershus er pÃ¥ et tragisk lavmÃ¥l, og har vært det sÃ¥ lenge jeg kan huske. Det har med finansieringsmodeller Ã¥ gjøre. Sone-systemet og mye av t-banestukturen er en ren kopi av Stockholm, de har til og med kopiert navnet SL fra Stockholm Lokaltrafik. Kanskje ‘O’en i Oslo er for stor til Ã¥ fungere i navnet? Allerede her er frøet til alle vanskelighetene. Oslo med sitt bystyre har ikke noen omsorg for at folk fra Akershus skal komme til og fra jobben. Ikke er det det de er valgt for heller. Og Akershus har to kommuner vest for hovedstaden som ikke en gang grenser til resten av fylket. Kommunene vest for byen har tradisjonelt hatt høyere skatteinntekter pÃ¥ grunn av at innbyggerne er blant landets høyest betalte. Det kan ogsÃ¥ virke som at samarbeidet i fylket er nær ikkeeksisterende. Kommunene øst for byen har tradisjonelt hatt styre i rødlige og grønne sjatteringer, i enkelte tilfeller lyseblÃ¥. Vest for byen er det de blÃ¥ som vanligvis har styrt, og muligens er det suboptimale lokale prioriteringer, eller sÃ¥ er det dÃ¥rlig samarbeid, eller sÃ¥ er det hele suppa av manglende organisering som gjør dette teppet sÃ¥ brokete.
Marge vs. the Monorail
I en episode blir Montgomery Burns dømt til Ã¥ betale $3mill i erstatning for Ã¥ ha forurenset byen. Episoden er pÃ¥ musical-format. Inn kommer en syngende sjarmør som synger “The Monorail song” som overbeviser byens borgere om at de mÃ¥ bruke pengene pÃ¥ en slik bane. Hele banen ender naturligvis i fiasko.
Her er en kostelig illustrasjon fra Fornebubanens prosjektplan.
en.wikipedia.org/wiki/Image:Marge_vs._the_Monorail_Lyles_notebook.png
En liten a propos til dette. De som har kjørt riksvei fire fra søroppland gjennom Nittedal må ha lagt merke til dette. Fra Grua og sørover har de bygget flott motorvei. Riktignok klasse B, men den er fin. Så kommer du til fylkesgrensa mot Akershus og fattige Nittedal. Der går motorveien over til nesten kjerrevei, det er bare de siste par hundre metrene før du kommer til Gjelleråsen at de har tatt seg råd til å asfaltere. Jeg stusser over fordelingsnøkler og politikernes prioritering her.
Jeg får mest lyst til å sette over til Bård Tufte Johansen, live fra fylkeskommunen!
Jeg tror også det er noe hoppende galt med finansieringsmodellene, E.R. For denne typen krangler har du i mange sammenhenger, for eksempel mellom Oslo og Bærum når det gjelder Kolsås-banen.
Bærum er en kommune med over 100.000 innbyggere. Og ja, de har over snitt mye penger, noe som vil si at de vel kjører over snitt mye bil også. Når i tillegg kollektivtilbudet ikke er bra i det hele tatt, sier det seg selv at kommunens innbyggere bidrar til problemer i Oslo, der mange av dem jobber. En eller annen form for samarbeide mellom Oslo og Bærum må til. Men de ser ut til å sitte på hver sin lille tue og glo på hverandre, de to kommunene.
Riksveier bør staten vel ha ansvar for?
KOntrasten blir grell når du passerer svenskegrensen på Svinesund også. Veistandarden blir brått en annen.
Først – veistandarden ved Svinesund er i ferd med Ã¥ svinge seg opp, pÃ¥ begge sider av grensen. Den har forøvrig vært dÃ¥rligst pÃ¥ svenskisiden til nÃ¥ der nede, men om kort tid er det veldig bra helt til Malmø.
Ellers – riksveiene er det staten som styrer, helt riktig. Men kommunene er planmyndigheter, og pÃ¥virker prioriteringer og utbygging sterkt, sÃ¥ den i Nittedal, ERII, der er det absolutt flere som har ansvar – eller skyld.
Fornebu…den kjenner jeg pÃ¥ kroppen, bokstavelig talt, for kona jobber der, og pendler fra Lørenskog hver dag. Og det er ikke noe særlig, i hvertfall ikke kollektivt, sÃ¥ da blir det bil før kl 7 om morgenen. Blant annet derfor jeg er i barnetransportbransjen.
Kollektivtransport kunne vært et alternativ hvis den var rask og uten for mange omstigninger. Det er ikke bussen, og det er heller ikke automatbane, som for hennes del mÃ¥tte kombineres med enten buss eller tog. Det blir for mange omstigninger, og for lang reisetid. Vi er kresne slik, vi vil ikke kaste bort fritid pÃ¥ reise. Bare nÃ¥r vi sitter i bil…
Jeg tror det er noe av kjernen her, at den vedtatte automatbanen inne er en god nok løsning. Den virker ikke godt nok for de store brukergruppene til Fornebu, og derfor blir det stadig omkamper på løsningen.
Hvorfor den løsningen ble valgt? Aner ikke egentlig, men det virker på meg som om det er en veldig lojalitet til den beslutningen som ble valgt, og dermed motstand mot andre løsninger. Men når andre sentrale aktører mener den ikke er god nok kommer man ikke videre. Jeg tror det er sånn. For hvis løsningen hadde vært glimrende hadde den vært bygget for lenge siden.
Siste fra Østfronten: Tett trafikk men fin flyt 🙂
Ikke vet jeg hva som er best, Goodwill, men det er helt hårreisende at man på 10 år ikke har klart å iverksette noe, rett og slett. Og jeg tror i hvert fall ikke buss er best.
Noen direkteforbindelse fra alle andre steder i Stor-Oslo er det vel vanskelig å se for seg. Men om du bruker Lysaker om knutepunkt, og mater inn dit med f.eks. tog, så er ikke et bytte noe å klage over vel?
Trikk er jo lansert, og det høres jo ikke dumt ut. Men man kommer ikke i mål der heller :o/
Det var jo tenkt en løsning som kunne utvikles til bybane helt inn til Oslo sentrum, dels på jernbaneskinner dels på trikkeskinner, den ville være rask og ha god arbeidsevne.
Automatbane har i hvertfall noen svakheter, bl.a at den er førerløs. Det har noe å si for den praktiske driften, og ikke minst for sikkerheten. Ville du like å ta en førerløs automatbane hjem fra byen en sen kveld, jfr tideligere debatter om kvinner og sikkerhet? Det er ikke sikkert at noen ser om det skjer noe.
Men det viktigste er som du sier beslutningsvegring. De har nok, mer enn nok til å beslutte og iverksette. Det krever bare handlekraft og vilje til å prioritere.
De har en slik på Canary Wharf i London, som jeg tror fungerer utmerket. Selv om det ikke bor folk der.
Ikke vet jeg, men de må i hvert fall snart få ut fingeren.