Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Å vike av

22.01.07 in Mennesker

Tiqui har i sin blogg en uforbeholden og svært fortjent hyllest til Esquil, som har skrevet en svært sterk novelle, om konsekvensene av å være en annerledes 7.klassing. Esquil har skrevet en novelle som gjør at du formelig kan kjenne hva det er som skjer i et barnesinn når det utsettes for mobbing. Så han fortjener hyllest for den.

I dag skal jeg gi en hyllest til en annen, som har snakket og skrevet om samme tema. I dag satt jeg og så på Kos&Kaos, det programmet der vi på en litt morsom måte får lære noe om barn. Det er godt for oss foreldre, så klart. I dag var tema venner, hvorfor noen ikke får venner, og om mobbing.

Helt på slutten ble en jeg har stor sans for intervjuet. Dette er en mann som ikke bare er skrekkelig morsom, han er klok, kunnskapsrik og dessuten modig.

Jonas Gardell.

Den svenske komikeren og multikunstneren hadde en vanskelig oppvekst, og har skrevet og snakket om temaet mobbing. Da han ble spurt om hva en som ikke passer inn, som ikke får være med, som plages kan gjøre, sa Jonas Gardell omtrent:

“Om du ikke vil gå på den veien du går, må du vike av. Bli en avviker. Tørre å være det, for det er den eneste måten du kan finne en ny vei.”

Altså, om du ikke passer inn, aksepter det. Velg en annen vei. Avvik.

Og så sa han at han vil være en skrikende fisk. For fisken er snill mot fiskeren som fanger den. Den spreller og stritter i mot, men den er helt stille, der den drepes. Og Jonas vil i hvert fall skrike så fiskeren kjenner det. Så han merker hva han gjør med en annen levende skapning.

Jeg anbefaler forøvrig alle Kristenkonservative å lese Jonas Gardells bok “Om Gud”. Der står det mangt og mye i dybden om bibeltolkning som kan være til stor nytte. Stol på meg!

Print Friendly, PDF & Email

42 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. Goodwill says:

    Det er alvorlig dette, veldig alvorlig. Hva er det med samfunnet vårt som gjør at mennesker som er bare bittelitt annerledes enn det store gjennomsnittet mobbes og trakasseres?

    Litt flinkere i noe, en annerledes legning, en litt annerledes tro. Hvorfor får det slike konsekvenser? Fordi det får andre til å føle seg mindreverdige, eller fordi det oppfattes som en trussel. I noen tilfeller handler det om makt.

    Jeg synes det er fantastisk at det finnes mennesker som orker å stå opp mot presset, og som er så dyktige til å bringe fram budskapet, som Gardell, og som Esquil.

    Den boken, “Om Gud”, skal jeg lese.

    Forøvrig interessant å se at Jonas Gardell er kristen, mens hans bror er ateist. De er neppe uvenner for det.

  2. Iskwew says:

    Jeg vet virkelig ikke… men når det gjelder barn handler jo så mye om sosial tilpasning og at alle som ikke er helt A4 kanskje blir en trussel? I tillegg handler det om holdninger de får med seg hjemmefra, og der har vi et stort, stort ansvar.

    Tigerungen fortalte plutselig her en dag at læreren hadde snakket med klassen fordi det var en som ble ertet. Dette er et barn med spesielle problemer, lærevansker etc. Og da blir det jo ekstra ille. Jeg spurte om han hadde ertet, men det hadde han ikke, sa han (avsjekket med læreren at det stemmer). “Jeg tror han blir lei seg, jeg mamma, for det er ikke noe hyggelig å bli ertet og at ingen vil leke med deg.” Da ble jeg så glad, for han viser at han har empti. De er veldig flinke til å ta tak i ting raskt på skolen der Tigerungen går.

    Jeg er så opptatt av dette Paulo Coelho sier, med at du ikke trenger å bevise at andre har feil for å tro på din egen vei. Det er det mange som ser ut til å føle, at det at andre velger annerledes, gjør egne valg usikre. Og da fordømmer man andres valg for å forsikre seg selv om at egne valg er rette.

  3. Goodwill says:

    Jeg tror det ligger mye der. Usikkerhet på egne valg, at vi ønsker at andre velges som oss for at vi skal få bekreftet våre egne valg. Det sies jo at det er mobberen som er den svake, som ikke har andre måter å hevde seg på. Sånn sett er jo mobberen også et offer.

    Jeg er også veldig opptatt av den filosofien til Coelho. Jeg har til en viss grad gått den veien selv, gjort andre valg enn andre i oppveksten, og opplevd at det var riktig for meg. Derfor prøver jeg å få ungene mine til å tenke i de samme baner, at de skal gjøre sine egne valg, og at de uten videre skal akseptere at andre gjør andre valg.

    Alle ungdommer kommer i den situasjonen, for de er forskjellige alle sammen, samtidig som behovet er så stort for anerkjennelse og bekreftelse av respekt. Da er det viktig å ha en god plattform å stå på.

  4. Iskwew says:

    Men det er ikke så lett, for det handler jo om å passe inn og høre til. Være populær.

    På Kos&Kaos i går sa de at det ikke er viktig å ha veldig mange venner, men det er utrolig viktig å ha noen, minst en, fra du er ganske liten. Det bygger selvtillit.

    Mobberen er et offer. Noe er jo galt når empati er fraværende. Og det er et svært dårlig utgangspunkt i livet, å mangle det.

    Å gi aksept og trygghet for annerledes valg, det håper jeg at jeg klarer også. For det er viktig. Det er kanskje den viktigste ballasten du kan gi.

  5. Goodwill says:

    Det er det aller viktigste, for det gir styrke ti å stå oppreist når det stormer.

    Vi står jo midt oppi kanskje den mest krevende perioden akkurat nå, med tenåringsdatter. Det er utrolig hvordan de driver på, hvor viktig det er å være med i gjengen, ikke stikke seg ut, og hvordan de som gjør det blir baksnakket. Selv de som både har vært og fortsatt er bestevenner gjør det. Tuppen og Lillemor i n’te potens.

    Og det eneste vi kan gjøre er å lytte, snakke, trøste, lytte snakke, trøste – og støtte: Ha tro på din egen vei, og la de andre ha tro på sin vei. Det er hardt arbeid, men det skal lykkes.

  6. Tiqui says:

    Det som blir det vanskeligste å forholde seg til er når man straffes/mobbes, slik gutten i Esquils novelle blir, uten at det egentlig lå noe valg om avvik bak. Han hadde en fascinasjon for et tema som gjorde ham flinkere på denne prøven. Det var jo ikke et valg om å være annerledes, noe han kunne forutse på forhånd. Det var vel ikke engang noe misnøye med den “veien han gikk på”, før det plutselig ikke var plass til ham der..

  7. Iskwew says:

    Jeg tror du har rett i at den perioden dere er i nå, er den aller vanskeligste. Og kanskje vanskeligere med jenter enn med gutter? Det er en tøff periode å komme gjennom, både for frøkenen og foreldrene.

    Egentlig er det ikke så mye du kan gjøre. Det du har kunne gjøre, har du allerede gjort, under oppveksten. Du har gitt mange verktøy som er nyttige og nødvendige nå. Gjenstår, som du sier: Lytte, snakke, trøste. Være den nødvendige basisen der hun flyr ut i verden og tester sine egne vinger.

    Ja visst gör det ont

    Ja visst gör det ont när knoppar brister.
    Varför skulle annars våren tveka?
    Varför skulle all vår heta längtan
    bindas i det frusna bitterbleka?
    Höljet var ju knoppen hela vintern.
    Vad är det för nytt, som tär och spränger?
    Ja visst gör det ont när knoppar brister,
    ont för det som växer
    och det som stänger.

    Ja nog är det svårt när droppar faller.
    Skälvande av ängslan tungt de hänger,
    klamrar sig vid kvisten, sväller, glider –
    tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
    Svårt att vara oviss, rädd och delad,
    svårt att känna djupet dra och kalla,
    ändå sitta kvar och bara darra –
    svårt att vilja stanna
    och vilja falla.

    Då, när det är värst och inget hjälper,
    Brister som i jubel trädets knoppar.
    Då, när ingen rädsla längre håller,
    faller i ett glitter kvistens droppar
    glömmer att de skrämdes av det nya
    glömmer att de ängslades för färden –
    känner en sekund sin största trygghet,
    vilar i den tillit
    som skapar världen.

    Karin Boye

  8. Iskwew says:

    Det jeg tror Gardell mente, Tiqui, er at når du dyttes av veien urettvist, er det du som må avvike. Selv om det er urettferdig, så må du finne en annen vei, når det er en tre meter høy mur som står der.

    Problemet for barn, er jo at de ikke kan komme unna… de er jo plassert der, enten de vil eller ei.

    Du er en avviker, per definisjon, om du er litt annerledes eller fremhever deg på noe vis.

    Og basert på egen erfaring, holder det mer enn nok å være flink, eller ha spesiell interesse for et tema. Å være flink straffes gjerne. Med mindre du er flink i idrett – det beundres ofte. Men å væer flink i geografi beundres ikke.

    Jeg håååper og tror at de er blitt flinkere i skolen nå.

  9. Goodwill says:

    Vakkert dikt, Iskwew…og god symbolikk, både knoppen og dråpen overvinner motstanden og går sin egen vei.

    Ingenting er sikkert, men jeg tror kanskje det er enklere med gutter. Jeg tror ikke de driver så mye med intriger som jentene.

    Men det er ikke bare greit å være flink. Da stikker man fram hodet, da blir man fort hakket på. Det er ikke alltid det er greit å være flink i idrett heller. Hvis man bor i Arendal og er flink i langrenn, flink på skolen – og sønn til den myndige læreren, da har man trukket et krevende lodd. Men man blir sterk av det.

  10. Iskwew says:

    Det diktet er det vakreste jeg vet om puberteten. Spesielt det håpefulle siste verset.

    Jeg tror heller ikke det er så mye intriger blant gutter… men det vil jo vise seg. Det er jo klikkdannelser, men Tigerungen er så langt veldig flink til å trekke seg unna ethvert manipulerende spill.

    Den kombinasjonen du beskriver, spesielt sønn av den myndige læreren, høres ikke greit ut nei.

    Jeg husker det var en befrielse å begynne på videregående et annet sted… det var større der, og dermed større rom.

  11. Goodwill says:

    For meg var det nok å komme over på ungdomsskolen. Da var ikke pappa der lenger, og da var det ingen som brydde seg heller. Og på videregående var alt greit, der var det lov å være god, både på skolen og i andre ting. Heldigvis.

    Men så er jo Arendal et større sted enn Årnes, mere rom som du sier, selv om byen ligger midt i bibelbeltet 🙂

  12. Iskwew says:

    Jeg syntes ungdomsskolen var helt pyyyyton. Men på videregåedne var det rom for mye mer, og da var det morsomt. Det var definitivt verdt pendlingen.

    Arendal ligger midt i Bibelbeltet ja… det begrenser for utfallsrommet litt :o)

    (Når dine egne kommentarer havner i spamfilteret er det morsomt!)

  13. Goodwill says:

    Haha – antyder du at høyere makter tar kontroll over spamfilteret? 😀

  14. Iskwew says:

    Hjælp! Kanskje er det arbeidsgiver???

  15. Goodwill says:

    Kanskje arbeidsgiver også er infiltrert av høyere makter? 😀

    Er det dine kommentarer som havner i spamfilteret? Jeg opplevde jo også det her om dagen.

  16. Iskwew says:

    Arbeidsgiver er opptatt av effektivitet, og synes kanskje jeg burde drive med noe annet? Ser ikke bort fra det! Arbeidsgivere generelt undervurderer verdien av blogging, tror jeg.

    Jepp, det er mine egne kommentarer som havner i det slemme filteret. Og jeg er altså innlogget som Admin :o)

  17. Goodwill says:

    Effektivitet? Uhørt!

    Hmmm…jeg trodde det spamfilterproblemet var løst. Men siden du er Admin så kan du jo sette deg selv på trygg-lista :-))

  18. Milton Marx says:

    Jeg tror at det Gadell mente, selv om jeg ikke har sett programmet, er at om du er avviker, så er du avviker. Da skal du ikke forsøke å la være. Er du homse, skal du ikke forsøke å la være. Men det gjelder i prinsippet alt.

    Jeg er en litt annen vri på den der, nemlig at det tristeste av alt er talent som ikke ble brukt. Jeg kjenner en familie bestående av en klaverspillende far, som visstnok skal ha vært meget lovende, og et kobbel av døtre som er ressurssterke. En av disse har ønsket seg å jobbe med sang og teater og slikt, men fikk seg aldri til å virkelig satse da alderen var der. (Jeg har hørt ulike forklaringer på dét, som at hun ikke ville reise fra typen på tidspunktet etc.)

    Flotte folk, men det irriterer meg å lytte til døtrene som sitter og drømmer om hva faren kunne ha vært – om at han kunne ha vært en stor pianist. Kunne ha vært teller ikke!

    Er du annerledes, må du ta en annerledes vei, selv om det koster. Noen ganger er det ikke den rene mobbingen du får føle. Kanskje er det bare at “alle” forteller deg at ideene dine ikke vil funke. Jeg tror vi alle burde bli litt mindre kritiske til andres underlige ideer.

    Avvikere kan bli til mye snodig, ser dere. F.eks. var det en sær kis som satt i garasjen til foreldrene og bare nerdet med noen datagreier – operativsystemer eller noe. Skulle han ikke hatt bank? Burde ikke noen bedt han slutte med tullet sitt? Uff. Det er så surt når avvikere ikke vet å ta et hint. Ikke sant?

  19. Goodwill says:

    Milton, jeg synes er feil å kalle det avviker, men jeg tar poenget ditt – og jeg er enig. Man skal være den man er, ikke prøve å være en man ikke er.

    Talent som ikke brukes er forferdelig trist, uansett hva det er snakk om. Jeg tror det er viktig for oss som har barn og ungdommer i huset å få dem til å dyrke talentene sine, dyrke interessene. Det er det som gjør dem til levende mennesker.

    Samtidig mener jeg det er viktig å sørge for at de skaffer seg en plattform, eller sikkerhetsnett, i form av utdannelse selv om de vil prøve å gjøre talentet sitt til levevei. Det kan jo tenkes at klaverkarrieren ikke tar av?

  20. Iskwew says:

    Jeg tror ikke det var helt det han mente, Milton, mer at om du ikke har det bra der du er, må du vike av og finne en annen vei. Jeg skal se om programmet ligger ute, for å høre hva han sier en gang til.

    Større takhøyde for annerledeshet kan vel noen og enhver av oss ha. Så fort noe ikke passer inn i de boksene vi har definert, blir vi utrygge og tar avstand.

    Kanskje han fikk bank, Milton? Men noen ganger ler den som fikk bank etterhvert best.

    Goodwill, å bidra til litt risikostyring tror jeg også er bra. Å ha flere enn et ben å stå på, det er viktig. Jeg kjente en veldig talentfull ballerina en gang. Hun satset alt, absolutt alt på å bli prima ballerina. Alle så en strålende fremtid. Til hun i en alder av 19 sto der med kronisk benhinnebetennelse og ikke kunne danse mer.

  21. Milton Marx says:

    Goodwill: Tja. De som virkelig har oppnådd noe er vel de som dreit i sikkerhetsnettet? Kanskje er det dette som av og til gjør oss så rasende på disse hersens avvikerne? De tror de er noe! Der vi andre sliter med kjedelige sikkerhetsnett, velger disse – som tror de er noe – å danse!

    Det er noe provoserende over det når man selv velger å leve med både belte og bukseseler, og så er det noen som løper avsted i bare badebuksene!

    Ser vi på novellen til Esquil, kan vi kanskje forklare tremetringens aggresjon med at her har han slitt rævva av seg for å få noe til, og så kommer det en dritt som bare har større talent. Det er ikke rettferdig!

  22. Elle says:

    Det er viktig å støtte ungene i det de interesserer seg for, og er flinke til. For mange foreldre pusher på interesser som har mer med dem selv å gjøre enn barna. Det er ikke for å være slemme- Tvert i mot- De mener de gjør det beste for ungene, i og med at det ville ha vært det beste for dem.

    Individualitet lenge leve!

  23. Iskwew says:

    Jepp, Milton, det kom en som hadde større talent. Og det er mer enn nok. Det skal jo slites og streves, likelig fordelt. Og det er viktig å være best. Tremetringen var nok fryktelig frustrert.

    Elle, det du sier der, tror jeg er veldig riktig og viktig. Og det nytter ikke å forme dem i vårt bilde, de må faktisk få lage sine egne.

  24. Hold T. Forfall says:

    Fra Markus’ evangelium, kapittel 14, det er når Jesus pågripes i Getsemane hage:

    51 En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, 52 men han slapp linkledet og flyktet naken bort.

    … right (pun intended). Mannen klarer å bli gudeforklart av en haug forstokka YHWH-moralister i snart to millennier, etter at loven fersket ham i parken med en unggutt som bare rekker å slenge et håndkle rundt seg. Hvis ikke det er et mirakel?

    «Skitne, syndige meg» er forresten blitt eksportvare.

  25. Iskwew says:

    YHWH?

    Det er et mirakel ja :o) Eventuelt George Michaels forfar.

  26. Goodwill says:

    Men Milton, hvor mange av dem som gir blaffen i sikkerhetsnettet lykkes? Og hvor mange mislykkes? Noen er mer risikosøkende enn andre, og for dem er det kanskje riktig å satse alt på det ene kortet, men for andre – de aller fleste, tror jeg – vil det være riktig å sikre seg noe å falle tilbake på.

    Men det er klart – har man et stort talent så skal man dyrke det!

  27. Iskwew says:

    Å satse alt på ett eneste kort har aldri vært noen god strategi. Sa risk manageren.

    For mye kan skje, og ingen vet om det vil være mulig å lykkes. Og det er nok slik at de færreste lykkes, for så mange enere finnes det ikke at det skulle tilsi at flere enn noen få lykkes. Med eller uten sikkerhetsnett.

  28. Hold T. Forfall says:

    YHWH, ja. yodh heh vav heh. Tetragrammaton på fint. Oh my God, a four-letter word på vulgært.

    (Tetragrammaton ikke g*ds navn, det er navnet på g*ds navn. Snakk om å la metabetegnelser gå opp i en høyere enhet.)

  29. Milton Marx says:

    Man har aldri bare en mulighet. Man har mange. Hill den som stikker haka frem, får seg en på kjeften, reiser seg, og får seg en ny smell, før han reiser seg enda en gang….

    Og skam på den som er så sikkerhetssøkende at han aldri prøver!

    Grimbergs verdenshistorie har en fin liten vinkel på egypterne og deres pyramider. Deres kultur var jo reelt en besettelse relatert til døden. Fra de var født dreide livet seg om å forberede livet etter døden. Hva er nordmenns besettelse?

  30. Goodwill says:

    Hmmm…å slå svenskene…?

  31. Milton Marx says:

    Eller å planlegge at de blir syke, at noe kan gå galt? Slik at de kan nå en riktig høy alder, om enn det meste av den høye levealderen likevel foregår i senilitetens tåke på et sykehjem uten besøk.

    Husk at leve mens du gør det
    Husk at elske mens du tør det

    Piet Hein

    Men nå skal Milton hoppe i shortsen og komme seg ut i sola. Derfor går det noen timer før jeg er tilbake.

  32. Goodwill says:

    Hehe – Milton skal hoppe i shortsen og jeg skal ut på ski. Huske å leve mens man gjør det, ja!!

  33. Iskwew says:

    Aha, HTF, da vet jeg hva YHWH betyr. Jahve.

    Man har aldri bare EN mulighet nei, Milton, men dessverre er det det mange tror, spesielt de som satser alt på et kort og sitter desillusjonerte tilbake.

    Å få barn gjør deg betraktelig mer risikoavers enn før, men det er slik det skal være.

    Forøvrig, Milton, du må da ikke banne sånn i bloggen min! Snakke om “hoppe i shortsen” til meg i januar? Makan!

    Jeg ville også ha tippet “slå svenskene” eller noe, Goodwill :o)

  34. Undre says:

    “Skrikende fisk” var en veldig fin metafor fra Gardell. Men dessverre er det jo slik at om man lever med folk rundt seg som ikke ønsker en godt, så lærer en fort at det ikke lønner seg å skrike, selv om dette nok ikke er vegen å gå i lengden.

  35. Iskwew says:

    Ja, det gjør man kanskje. Samtidig så tror jeg det kunne skremt noen av dem, om man sa “Nå er det for hælvete NOK”. Men mobbere har det med å lukte hvem det er som aldri vil protestere.

  36. Undre says:

    Ja, noen av dem kan det nok hjelpe på, men fanden danse så er mange mobbere gode på å straffe dem som setter seg opp også.

  37. Iskwew says:

    Ja, det er sikkert. På Tigerungens skole tar de tak i det med en gang. Det tror jeg er den eneste måten å få stoppet (noe av) det på.

  38. Undre says:

    Jepp, det er det. Man må vise at man ikke tolerer den slags oppførsel, samt være bevisst på å utvikle et godt miljø. Det gjelder både på barnearenaer så vel som voksenarenaer.

  39. Iskwew says:

    Ja, det må man, og så må man SE og HØRE. Det er jo ikke alltid lett å oppdage, om du ikke er svært observant.

  40. Elle says:

    Dersom alle levde etter Arnulf Øverlands ord, ville mobbing nærmest blitt utryddet:

    ”Du må ikke tåle så inderlig vel
    Den urett som ikke rammer deg selv”

    Det diktet ( Du må ikke sove) kan jeg store deler av utenatt, og det har utrolig mange fine linjer i seg, som f.eks:
    ”Tilgi dem ikke- De vet hva de gjør
    De puster på hatets og ondskapens glør”

  41. Elle says:

    Noterte meg forresten en av bloggernes ”motto” her en dag, som jeg og synes passer bra her:

    ”Toleranse blir en forbrytelse når den benyttes overfor ondskap.” Thomas Mann.

  42. Iskwew says:

    Her kommer de gode sitatene på løpende bånd, Elle- Det siste var utrolig passende til denne tråden.

Top