I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Jeg jobber med en liten skrivelse om Brasil om dagen. Og oppdaterte akkurat en graf som jeg først lagde i 2003. Den viser hvor stor margin obligasjonsmarkedet forlanger for å sitte på brasilianske statsobligasjoner denominert i USD.
I 2002/2003 da før og etter at Lula ble valgt til president, forlangte obligasjonsinvestorer ikke mindre enn 25% margin for å ville sitte på brasilianske obligasjoner. Og i går forlangte de noe over 2%. Og da har vurderingen av risiko virkelig endret seg på noen år. Det er jo mange grunner til det, selvsagt. Det skyldes at man i 2002/2003 grovt overvurderte risikoen for at Lula skulle la brasiliansk økonomi gå like lukt til helvete. Og i dag kan det være at man undervurderer risikoen, for Brasils gjeldsbyrde er ikke blitt særlig mye mindre i løpet av Lulas første periode. Men nå er riskikoen vurdert til å være historisk lav. Jeg er ikke sikker på at jeg ville ha kjøpt brasilianske statsobligasjoner på dette nivået.
Og kanskje det er slik med de fleste av oss*? Noen ganger overvurderer vi risikoen, andre ganger undervurderer vi den. Noen ganger har vi bare lyst til Ã¥ krype under et pledd og bli der, det skal svært mye til Ã¥ fÃ¥ oss ut av det lune hiet vÃ¥rt. Og andre ganger tør vi hva det mÃ¥tte være – det er ikke den utfordring som kommer vÃ¥r vei vi ikke føler oss tøffe nok til Ã¥ ta. Noen ganger er vi pessimistiske sÃ¥ til de grader at vi er helt risikoaverse, andre ganger er vi optimistiske pÃ¥ grensen til det dumdristige. Jeg er i hvert fall slik.
Noen ganger føler jeg at verden ligger for mine føtter, og jeg kan ikke trÃ¥ feil. Andre ganger er jeg sikker pÃ¥ at jeg gjør alt feil, og at ikke noe gÃ¥r min vei. Heldigvis er jeg som regel optimistisk, men noen ganger, og det er gjerne i mørketiden (altsÃ¥ pÃ¥ denne tiden) hegner jeg bare om det som er, uten Ã¥ se spesielt interessert ut pÃ¥ verden. Jeg skal ha “godt betalt” for Ã¥ gjøre det. Veldig godt betalt. Det trygge og sikre er best. Jeg kjøper heller en lavforrentet amerikansk statsobligasjon enn en høyere forrentet brasiliansk obligasjon. Da fÃ¥r jeg selvsagt bare sÃ¥nn passe og forutsigbart betalt ogsÃ¥, men det kan jeg leve med.
Jeg tror de fleste har det slik. I perioder må vi rett og slett konsolidere stillingen, rydde opp i bagasjen, forsone oss med hendelser og finne oss selv igjen. I slike perioder kan vi ikke ta risiko i særlig grad. For å si det med finansspråk; for å kunne ta risiko må du ha balansen i orden i utgangspunktet. Har du ikke det, kan litt risiko rett og slett føre til at du går konkurs. Så det er viktig å ta seg tid til å revidere balansen, og rydde opp der den ikke er i orden. Å kvitte seg med gamle datterselskaper som ikke lenger passer i virksomheten, så og si. For ikke å snakke om alle postene utenfor balansen, som ofte er det som gjør at risikoen er stor.
Annerledes var det rent faktisk i Brasil i 2002/2003, da jeg jo bodde der. Jeg spadde inn penger fra min norske bankkonto pÃ¥ svak kurs BRL/NOK, og plasserte pengene i banken til (minst) 35% rente. Uten Ã¥ være redd for at det ville være dumt i det hele tatt. For det første fordi jeg var helt sikker pÃ¥ at verden overvurderte risikoen kraftig, men ogsÃ¥ fordi Brasil i seg selv gjorde meg til enda mer optimist enn jeg normalt er. Ikke noe kunne gÃ¥ galt. Og det er vel den beste handelen jeg noen gang har gjort. Men det kunne ha gÃ¥tt galt, for hele verden sÃ¥ svart pÃ¥ Brasils fremtid. Og det er jo det som er med risiko – det kan gÃ¥ galt. Selv om oppsiden er der, sÃ¥ kan det gÃ¥ galt.
Men, den som ikke tar noe risiko, får heller aldri den oppsiden. Så det er Ok med en pause, men så må vi tilbake i manesjen. Å konsolidere stillingen betyr nemlig ikke å parkere der du er, men å rydde opp slik at du kan komme deg videre etter en stund.
* [Red: selv finansmarkedsaktører er mennesker, noen til og med av mine beste venner. Korreksjon var på sin plass!]
“Og kanskje det er slik med oss mennesker ogsÃ¥?” Betyr det at finanseliten nÃ¥ avslører at obligasjonsinvestorer faktisk IKKE er mennesker? Bak et skalkeskjul av menneskelighet er egentlig helt andre vesener som stÃ¥r for denne formen for økonomisk aktivitet? Visste jeg det ikke!
Fra spøk til alvor: Du har helt rett, de aller fleste svinger vel mellom følelsen av Ã¥ lykkes og følelsen av Ã¥ feile, overmodig mot og sjenert frykt. Jeg skriver iallfall under pÃ¥ det. Men er det like sesongbetont som du antyder? Det har jeg ikke tenkt pÃ¥ før…
Finansmarkedet = Mennesker?? Kan jeg aldri tenke meg! Jeg skrur av menneskeligheten når jeg går inn i det markedet.  Selv om jeg stadig vekk finner overraskende gode vinklinger på menneskelighet i markedet, da :o)
For meg er det litt sesongbetont i hvert fall. Jeg blir mer defensiv jo mørkere og kaldere det blir, i hvert fall. Og mer innadvendt om vinteren enn om sommeren. Men så er jo jeg et vår-/sommer-menneske.
Finansmarkedet = mennesker? Næh, finansmarkedet = saueflokk. BÃ¥de i finansmarkedet og i datingmarkedet finner man dem som gÃ¥r pÃ¥ sÃ¥pass til smell at de holder seg borte for en stund, men selv om én mann har brent seg pÃ¥ russiske damer, sÃ¥ ville ikke manneskeheten kollektivt ha skiftet mening om dem i samme massenevrose som de holdt seg borte fra russiske statsobligasjoner etter at LTCM mÃ¥tte bite i seg «vi er smartere enn dere».
I finansmarkedet er det ikke mye av «another man’s treasure», for det er alle de andre som bestemmer hva posisjonen din er verd.
Og så krever ikke kjøttbørsen at man skal sende inn en melding hver gang man har delt ut utbytte. Selv om aktørene unektelig kan være interessert i å vite om man har tenkt å gjøre det i den nærmeste fremtid.
Dessuten pleier ikke mennesker å balansere veldig godt om de har a long leg and a short leg.
Det har du helt rett i, HTF, finansmarkedet er en saueflokk, noe denne grafen understreker til det fulle. Brasil var jo virkelig untouchable på alle vis i 2002/2003, og nå er det veldig touchable, selv om ikke så mye er endret. Det er en skremmende mangel på kunnskap også.
Heldigvis har ikke menneskeheten a short and a long leg, som regel. Bare i unntakstilfeller :o)
Finansmarkedsaktører er sikkert mennesker, men når de sjanser på meg fra Side2date og snakker om hvor rike de er, så blir jeg tørr med en gang. For å si det sånn. Jeg ba skipsmegleren om å gå å kjøpe seg ei hore.
Du må spille på det du har, vet du, Sadie. Har du ikke annet, så er vel penger og fin tittel det du spiller på. Og det er ikke alle det er en turnoff for, vet jeg, etter å ha observert f.eks. John Fredriksen på byen i noe år. Det er nok at de som tiltrekkes av penger. Jeg hadde vel sagt omtrent det samme som deg, muligens i litt mer diplomatiske vendinger :o))
Jeg trekkes ikke til menn pga grunker, de mÃ¥ ha “blikket”. Det har ikke den nevnte Fredriksen. :ler:
Nei, han har i grunnen et blikk som gir assosiasjoner til noe helt annet :o))
Finansfolk… Er det dem som tar godt betalt for Ã¥ rote bort andres penger, mens de krever resultatprovisjon nÃ¥r markedet gÃ¥r opp?
Det som kanskje skremmer meg mest, er at når boblene sprekker, så har jo alle mann svidd lankene!
Personlig ble jeg ganske rystet nÃ¥r Yahoo! lÃ¥ med en P/E pÃ¥ 745 og ingen ropte varsku. Men de var kanskje opptatt med “den nye økonomien”. Er det noe man lærer av Ã¥ følge finansmarkedene, er det hvor vanvittig gammel man har blitt! Alle begivenhetene har jo et Ã¥rstall som man tvinges til Ã¥ bli pÃ¥minnet om, ettersom man husker begivenheten. Det blir nesten som en endeløs rekke med 911 og den dagen Kennedy brakk staven (eller hvem det nÃ¥ var). Russlandskrisen, Argentinas mislighold, toppen i 2000.
Det siste tiåret har jeg stort sett innfridd gjeld, og egentlig har vel ikke det vært så dumt.
Det var mange som ble svidd av data-bobla, Milton. Det var en hype vi ikke har sett maken til. Selv sitter jeg ikke på aksjer, så jeg slipper den bekymringen.
Selv husker jeg jo godt krakket i oktober 87 :o) Deretter husker jeg devalueringen av den norske kronen i 92. Da hadde jeg akkurat overtatt ansvar for store valutaposisjoner, og det var IKKE morsomt når det smalt.
At John F har draget pÃ¥ damer mÃ¥ jo være beviset pÃ¥ at det finnes nok av Golddiggere – ikke skjønner jeg at det kan være noe annet enn pengene. Men nÃ¥ er jo jeg mann da, og skjønner ikke sÃ¥ mye av denslags uansett.
Finans er definitivt ikke mitt område, men det du beskriver om svingninger i pågangsmot og tro på seg selv kan jeg skrive under på. Det opplever jeg kontinuerlig i alle de roller jeg bekler, det være seg i jobben min, i foreldrerollen, i skiløypa, i det sosiale livet. Noen ganger føler man at man mestrer alt, og kan ikke vente på neste utfordring, andre ganger går man minste motstands vei for å ikke falle for dypt hvis man skulle snuble.
Det er utrolig viktig å være klar over at slik er det! Det er normalt! At man i en periode føler behov for å ligge litt lavt trenger ikke være noe tegn på at man mangler evner eller tillit. Som oftest mangler man bare litt energi, og kanskje litt stimulans? Energien kommer tilbake når man gir seg selv et pusterom, og stimulans kan man velge til seg ved å spille på de rette menneskene rundt seg.
Lytte til seg selv, kjenne sin egen tilstand. Helt avgjørende, faktisk.
Nå er jeg klar for helg. Kun få timer igjen :-))
Det er nok pengene som gjør Fredriksen attraktiv, Goodwill :o)
Jeg tror også det er veldig viktig å vite at det er naturlig og menneskelig å ha det slik, og at det ikke er noen grunn til å bli bekymret om man i perioder føler at man må gå minste motstands vei. Egentlig tenker jeg at man skal nyte det litt også, de defensive periodene. Bruke dem til refleksjon og filosofering. Kultur. Venner. Det som gjør sjelen godt. Og da bygger man opp overskuddet som skal til for å ta nye utfordringer, til å risikere.
SÃ¥ jeg bekymrer meg ikke over mine defensive perioder.
Heldigvis er det helg igjen snart! Dette har av mange grunner vært en lang og slitsom uke. Skal bli godt med tradisjons-fredagskveld :o) Men først er det konferansetime klokka 2. Med Tigerungen. Det skal bli spennende!
Der er jeg helt enig. Man skal bruke de periodene til å bygge opp sine egne reserver. Det er når man prøver å overse signalene om at man trenger en pause, men bare kjører på, at man brenner seg ut. Og det er ikke godt for noe.
Konferansetime for Tigerungen? Det tror jeg ikke bare blir spennende, men morsomt! 🙂
Ja, det skal man. Hvile. Gjøre ting som man ikke tar seg tid til ellers.
Jeg begynte pÃ¥ “Pilgrimsreisen” av Paulo Coelho i gÃ¥r. Det er en utmerket syssel for slike perioder. Lese en bok som gjør godt.
Konferansetime for Tigerungen ja, og det er første gangen han skal være med. I går da vi gikk gjennom spørsmålene vi hadde fått som forberedelse, hadde han ikke noe å melde om noen ting :o) Det kan dermed bli et kort konferanse. Men kjenner jeg læreren rett, klarer nok hun å få litt mer ut av ham.
Det kan jo være fordi han er såre fornøyd med det meste!
Eller det kan være som med min pode, med kortidsminne: NÃ¥r jeg spør ham hva han har gjort pÃ¥ skolen idag: “Husker ikke!”
Herlige unger – lever i nuet 🙂
Det er nok som med din – han husker ingen ting, har ikke gjort noen ting, og vil heller gjøre det han gjør enn Ã¥ fortelle hva han har gjort :o)
Er ikke han her Fredriksen en gift mann? Og likevel så renner det kvinner rundt med ham? Det er faktisk det at de puler på en gift fyr som opprører meg og at han er et utro rasshol!
Nå har jeg ikke faktisk sett mannen gå til sengs med noen, men basert på observasjoner skulle det ikke forundre meg om det var enden på visa.
Sexy Sadie: Iskwew har et poeng. Man kan si hva man har sett, hvis man ellers gjør oppmerksom på hvilke fortolkningsmuligheter som finnes, men der bør det stanse!
Jeg tror egentlig at det enkleste er om vi alle lar andre være mer i fred, sÃ¥ slipper jeg Ã¥ gruble over hva sexy sadie gjør med hvem, hvordan og hvorfor, mens hun ikke trenger Ã¥ bekymre seg for Miltons umoral – og ingen av dem trenger Ã¥ tenke pÃ¥ gamle John. Det er kort og godt ikke deres sak!
Iskwew: Hadde fyren bedt deg om å kikke på, så hadde man seriøst kunne undret seg skikkelig over ham også. :ler:
*Håper Milton såg hvem som først nevnte Fredriksen ved navn*
NÃ¥r det er sagt, sÃ¥ hadde ikke jeg trengt Ã¥ sparket ballen videre nÃ¥r det kom til Fredriksen, ikke Iskwew heller. 😉
Milton: og Iskwew trenger ingen bekymre seg for overhode, for hun er alltid hjemme. Når det gjelder Fredriksen var poenget vel at det ser ut til at en del kvinner ser ut til å sverme rundt ham. Og at jeg tror det har noe med penger å gjøre. Det KAN selvsagt være fordi han er kjekk og grei.
Sadie, det var meg som nevnte Fredriksen først :o)
Ja, men det var meg som fikk kjeft av han der som kaller seg Marx.