Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

This is how it feels

10.10.06 in Musikk

Dette er en av mine absolutte favoritter. “In the Cage” med Genesis fra den gangen Peter Gabriel var med. The lamb lies down on Broadway er den mest geniale platen jeg vet om, og definitivt den platen jeg ville hatt med meg til en øde øy. Om jeg ogsÃ¥ kunne fÃ¥tt med meg Peter Gabriel dit, sÃ¥ hadde jeg aldri spurt om Ã¥ fÃ¥ reise hjem igjen.

If I keep my self-control,
I’ll be safe in my soul.
And the childhood belief
Brings a moment’s relief,
But my cynic soon returns
And the lifeboat burns.
My spirit just never learns.

Print Friendly, PDF & Email

7 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. Iskwew says:

    *hulk* Nå har jeg akkurat hørt Phil Collins synge Carpet crawlers fra samme plate. Det skulle han ikke ha lov til å gjøre, selv om han sikkert har det. Bare Peter som bør synge den!

    *finner snufsende frem CD’en som trøst*

  2. Morten says:

    Jeg har ikke det forholdet til Genesis som deg (min kone har,dog) men jeg skjønner godt at du snufser. Noen ganger burde originalen vært respektert og latt i fred av andre fjasemikler.

    M:)rten

  3. Iskwew says:

    Du har da en kone med særdeles god smak, Morten :o)) Originalen burde respekteres her. Lamb var jo virkelig Peter Gabriels kunstneriske prosjekt.

  4. EarlGrey says:

    Ahh.. Jeg blir varm om hjertet hver gang jeg ser noen skrive om verdens mest geniale og nyskapende band i perioden 70-75! Det eksisterer jo forsvinnende lite visuelt materiale fra The Lamb-turneen, men jeg har også sett små snutter her og der på YouTube.

    Min favorittplate er forøvrig Foxtrot, spesielt genistreken “Supper’s Ready”, men The Lamb ligger ikke langt etter. Favorittkuttet fra The Lamb er “The Lamia”, der jeg synes teksten og den uendelig vakre melodien gÃ¥r opp i en uovertruffen høyere enhet. Og Steve Hacketts vindskjeve gitarsolo pÃ¥ slutten er noe av det beste han har gjort pÃ¥ plate.

    Ellers er jeg enig med deg; Phil burde ha latt de gamle sangene ligge da han beveget seg fra trommene til mikrofonstativet. Tror det meste fra herr Gabriels hånd (og munn) bør fredes som definitive versjoner..

    Dersom du er spesielt interessert (og det fÃ¥r jeg følelsen av at du er :o) ), bør du gÃ¥ til anskaffelse av den glitrende samleboksen “Archive 1967-75”, hvis du ikke allerede har den i hus. Den inneholder blant annet flotte live-versjoner av HELE The Lamb + Supper’s Ready og mye annet snask. Litt dyr, men definitivt verd prisen!

  5. Iskwew says:

    Jeg er jo en ihuga fan og en nesegrus beundrer av de de klarte Ã¥ skape med Lamb og andre verker pÃ¥ begynnelsen av 70-tallet. Jeg har det meste, inklusive From Genesis to Revelation. “Archive 1967-75″ har jeg ikke, men den skal jeg skaffe meg.

    Godt det finnes noen som liker musikken deres like godt som jeg :o)

  6. mefisto says:

    Jeg er sÃ¥ enig. SÃ¥ hele “Lamb” pÃ¥ konseret og fÃ¥r gÃ¥sehud ennÃ¥…

  7. Iskwew says:

    Jeg var dessverre for ung til å få sett den :o/ Men jeg har hørt den uendelig mange ganger.

Top