Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Om kunst

30.09.06 in Kunst

Stadig vekk raser det kunstdebatter, både her og der. Det går på hvorvidt det ene eller de andre kunstverket er bra. På hvorvidt det er verdt å støtte kunsten økonomisk. Ofte tas det avstand fra kunstneriske uttrykk man ikke forstår, de gis et stempel som noe mindreverdig og verdiløst. For andre kan det imidlertid innebære en meningsfull opplevelse å oppleve det samme kunstverket.

Jeg er av de som setter stor pris på kunst, i mange former. Malerier, filmer, bøker. Jeg føler at det beriker livet mitt, og snakker til meg på et følelsesmessig plan. Rører noe i meg som ofte ligger dypt nede. Jeg mener ikke at man skal være ukritisk til kvalitet på kunst, men det er viktig å forstå at kunstopplevelser er helt individuelle opplevelser.

Kunsten er universell. Den provoserer. Harmoniserer. Skaper glede. Gir forståelse for vanskelige følelser.

Jeg har jo hatt store indre opplevelser som er satt i gang av noen av boktitlene til Gabriel Garcia Marques, for eksempel. Ikke hele boken en gang, tittelen har vært nok. Og det å skrive dikt er den eneste måten jeg vet om der du får beskrevet nettopp følelser på en helt presis måte.

For noen Ã¥r siden fikk jeg en artikkel fra en brasiliansk avis fra en venn. Artikkelen forsøker Ã¥ beskrive hva kunstopplevelsen er for noe. Og det gjør den pÃ¥ en god mÃ¥te. NÃ¥ er jeg ikke sikker pÃ¥ at jeg har klart Ã¥ oversette den helt riktig, men jeg tror likevel budskapet skulle være forstÃ¥elig. Men ord som solidão – solitude pÃ¥ engelsk – er vanskelige Ã¥ oversette. Ensomhet dekker ikke helt.

Dessverre har jeg bare teksten, og ikke navnet på den som skrev den. Det forsvant da e-mailen min forsvant her i vår.

Viktigheten av kunsten i våre liv

“Det spiller ingen rolle hvor mange som bor i ditt hus: du er alene. Vi fødes alene, dør alene, ensomheten fyller vÃ¥re dager og dette er ikke noe skremmende. Det er en forutsetning i livet. Uansett hvor mange venner og kjære vi har som gjør oss lykkelige, finnes det ting som er vanskelige Ã¥ formidle med ord. Pasjon, smerte, redsel eller anger, lykke: alle disse følelsene har vi alene. Vi snakker til andre, men ikke med noen. Det finnes bare en mÃ¥te der to ensomheter kan møtes: gjennom kunsten.

Jeg hoppet til da en eller annen sa at kunsten ikke har noe formål. Kunsten har til formål å sette din ensomme sjel i kontakt med en annen ensom sjel. Du ser på et maleri i et museum, for eksempel. Du kan være en del av en gruppe, men du ser bare med dine øyne. En guide kan forklare et kunstverk, men følelsen av eufori, misbilligelse eller melankoli du kjenner, er individuell. Det finnes bare en person som kan nå inn til dine følelser: maleren. Han, som også var alene da han valgte fargene, som var desperat etter å manifestere seg selv, eller svært rolig, der han forsøkte å gi uttrykk for noen følelser. Han, og bare han, klarer å etablere en intim forening med deg. Og selv om dere aldri møtes, selv om dere ikke lever i samme tid en gang, er det en varig kommunikasjon.

Slik er det også når vi er på kino, og blir rørt av en skuespillers tolkning eller en scene i filmen: noe av dem når dypet i deg. Sittende ved siden av deg, kan kjæresten din ha den samme følelsen, men det er din ensomhet som blir kontaktet. Hun kan kommentere og du kan bekrefte at dere følte det samme. Ja!, sier du bekreftende. Men opplevelsen deler din ensomme sjel med den ensomme sjelen som kanaliserte følelsen.

Og bøker: det er ensomheten til den som skrev så fengende, som lager et ekko i ensomheten til den som leser. Det er ikke verdiløst når mange mennesker fremhever boken som sitt beste selskap.

Uten musikken, uten teateret, uten dansen, blir vi patologisk ensomme. Vi ville bare være hoder pÃ¥ gjerdestolper. Vi ville aldri vite at andre er menneskelige, vi kunne bare stole pÃ¥ deres ord, men aldri kunne forstÃ¥ at følelser er felles for alle. Kunsten forbinder sjeler. Den som ikke leser, aldri gÃ¥r pÃ¥ kino, aldri har kontakt med en kunstnerisk manifestasjon, er fullstendig ensom som oss, men mer alvorlig: det er en desperat, eksistensiell ensomhet.”

Print Friendly, PDF & Email

Tagged With:

8 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. Tiqui says:

    Takk!

    Tusen takk for at du delte denne teksten, en av de kunstformer som også rører dypt nede er ordet, og kanskje spesielt det skrevne ord, enten det måtte være i bokform eller bloggform. Det er slike magiske øyeblikk av følelsesmessige utbrudd jeg lever for, som jeg opplever både i dansen, i ordet, i naturen og som gjør at jeg vender tilbake igjen og igjen.

  2. Iskwew says:

    Ja, det er helt sikkert. Livet ville vært tomt uten kunst. Og mennesket har alltid skapt kunst, helt fra de begynte å male i huler.

    Ordet, det visuelle uttrykket, dansen Рalt dette beriker livene v̴re. Og jeg synes dette med at det bygger bro over den individuelle ensomheten er ganske s̴ treffende.

  3. Tiqui says:

    Den kontakten jeg føler de få gangene jeg har den gode dansefølelsen er helt unik for hver gang. Men det er både en kontakt med egen kropp, kontakt med dansepartnerens kropp, men det beste er det uforklarlige av energibaner som gjør bevegelsene ett, og som forbinder oss begge til historiens melankoli og nostalgi i hele tangoens hundreårige historie. Er det rart jeg er hekta?

    Før Argentina-prosjektet mitt skal jeg sette meg ned med tangotekster og sette meg inn i historien, for å virkelig være tilstede og føle nærvær av sanger og forfatter av tekstene og føle deres emosjoner i dansen. Ganske umulig å forklare denne sammensmeltingen av ord, musikk, bevegelse, kropp og energi, for ikke å snakke om det visuelle. Det blir et totalt fenomen i Mauss forstand, et fenomen som omkapsler en totalitet av historisk, følelsesmessig, kroppslig, relasjonell og tilstedeværelses dimensjoner.. Oj, nå blir det vanskelig å formulere seg her..

  4. Iskwew says:

    Det er vel en slags overjordisk kommunikasjon, på et vis? Altså en kommunikasjon uten ord og uten at den helt er til å forstå.

    Ikke rart at du er hekta i det hele tatt :o)

  5. Goodwill says:

    Det er vel nettopp det du kommenterer til Tiqui her sist som er kjernen i det hele, komunikasjon uten ord, uten at den helt er til å forstå. Selv for det skrevne ord; dikt, noveller og romaner, er det kommunkasjon uten ord, bildene man selv skaper inni seg, og følelsene man kjenner på.

    Det er kanskje derfor mange opplever filmatisering av en bok man har lest som en nedtur? Man har sine egne indre bilder, og så stemmer ikke filmen overens med dem?

    Jeg har ikke vært spesielt opptatt av kunst, tidligere, da jeg var ung. Ehh..yngre 😉 NoksÃ¥ ensidig fokusert pÃ¥ det materielle, og i nuet. Men det har kommet etterhvert. Gleden over litteratur, billedkunst, skulpturiell kunst, kunst i det offentlige rom. Det gjør noe med oss, kunsten snakker med oss. Jeg tror det handler mye om Ã¥ bli kjent med seg selv?

  6. Iskwew says:

    Da jeg var yngre (*host*) var jeg ikke så opptatt av det jeg heller, selv om jeg leste mye. Det har kommet mer og mer etterhvert, når jeg har funnet svar på spørsmål i kunst, når jeg har funnet trøst og når jeg har opplevd magien det er å stå overfor noe som sier noe spesielt til akkurat meg.

    Det er kommunikasjon uten ord som snakker rett til kjernen i oss, sjelen om du vil. Og det er ingen fasit-svar. Det samme kan bety noe helt forskjellig for ulike mennesker.

    Det er godt høsten snart er her, så det går an å skrive noen mollstemte dikt :o)

  7. Goodwill says:

    Høsten er her nÃ¥, den. Den kom idag. Og det er godt Ã¥ sitte inne, med en kaffekopp 🙂

  8. Iskwew says:

    Ja nå er det skikkelig høst :o) Og på SFO skal det være utedag. Jippi! (NOT)

Top