Lukten av nybakt brød

Tigerungen mistet stemmen i går da vi var og så på Stabæk-kampen. Han har vondt i halsen og er veldig hes, og dermed er vi hjemme i dag. Da må man jo gjøre hyggelige ting, og en av de tingene er å bake brød.

Duften av nybakt brød sprer seg mens jeg skriver. Duften av brød er en duft jeg forbinder med velvære og trygghet. Den minner meg om mamma. Hun bakte alltid brød. Vi hadde ikke mye penger da jeg var liten. Men duften av nybakt brød og lyden knasingen av sprø brødskorpe er duften og lyden av lykkefølelse. Barndommens lykkefølelse har ikke med penger å gjøre.

Wholemeal Loaf, 26/10/2008Creative Commons License photo credit: Falling Sky

Maria Larsson ved Stockholms universitets institutt for psykologi har forsket på minner. Vi har som regel flest minner fra alderen 15 til 30 år, og de er gjerne knyttet til syn og hørsel; det vi opplevde, den musikken vi hørte. En periode i livet da vi ble de vi er. Den musikken vi lytter til og den litteraturen vi liker har vi gjerne med oss fra den tiden.

Men luktminner er annerledes. Lukt er gjerne knyttet til barndomsminner. Mine barndomsminner knyttet til lukten av brød er ikke så konkrete, de er følelsesmessige. Kanskje fordi minnene fra den gang ikke er så konkrete, vi hadde ikke den samme evnen til abstrahering som vi senere fikk. Brødlukten er den trygge, varme mammafølelsen.

Ikke alle får frem barndomsminner om lørdagsgrøten til mormor når de lukter vanilje, men tendensen i Larssons forskning er helt klar. Lukt fører oss lenger tilbake i minnenes verden enn hva syn og hørsel gjør.

Lukt har også en spesiell evne til å vekke følelser, sier Larsson.

De to hjernestrukturene amygdala og hippocampus spiller en viktig rolle for lagringen av minner, og luktenerven har svært direkte koblinger til begge strukturene. Amygdala reagerer sterkt på emosjonelt ladede hendelser, enten de er positive eller negative, og det er faktisk bare to synapser (kontaktpunkter mellom nerveceller) mellom luktenerven og amygdala. Impulsene fra de andre sansesystemene må til sammenlikning reise lange omveier i hjernen før de kommer til amygdala.

Lukt ligger altså tett ved følelsene våre. Så når duften av Pão de queijo sender meg til Brasil, er det følelsen av Brasil jeg reiser til. Brødlukten sender meg til det trygge i barndommen. Lukten av råtnende høstløv sender meg til det melankolske stedet innerst inne. Noen ganger gjør duften av noe at jeg husker ting jeg trodde jeg hadde glemt. Og det er gjerne ikke steder eller opplevelser, men følelser. Gode eller vonde.

Jeg spurte Tigerungen i sted hva som er den beste lukten han vet om. Svaret var nybakt sjokoladekake. Kanskje en gang, i en fjern fremtid, vil han kjenne den lukten, og være i barndommens rike?

Mouse or Chinchilla?Creative Commons License photo credit: wednesday181

Hva lukter barndom for deg?

Lukten av kaffe

Som noen sikkert har fått med seg, er jeg en kaffeelsker. Jeg synes alltid livet kjennes mer levelig etter et glass varm, rykende americano. Kaffen, lukten og smaken av den, gjør at jeg føler velvære. Koffeinavhengighet. Kanskje. Men i følge en artikkel i NY times er det andre krefter i spill. Mitt underbevisste jeg.

Noen psykologer gjorde et eksperiment som viste at hvordan mennesker vurderer en fremmed påvirkes av hvorvidt de drikker kald eller varm kaffe. De som ble utsatt for iskaffe vurderte den fremmede som kaldere, mindre sosial og mer egoistisk enn de som ble utsatt for et møte med varm kaffe.

Dette handler altså ikke om lukten av kaffe i det hele tatt. Det handler om at noen sanseinntrykk påvirker hvordan vi oppfatter verden rundt oss. Via underbevisstheten. Om at å holde noe kaldt har en annen effekt enn å holde noe varmt.

På samme måte som med kald eller varm kaffe påvirkes vi av andre inntrykk. Noen studenter som spilte et investeringsspill, ble gjerrigere av at det lå en stresskoffert ved enden av bordet, enn av at det lå en ryggsekk der. Stresskofferten ga assosiasjoner til konkurranse og penger. Og hollandske forskere gjorde et lignende eksperiment der studenter som var utsatt lukten av rengjøringsmidler spiste penere og sølte mindre enn studenter som ikke hadde luktet på rengjøringsmiddelets sitronfriske lukt.

Noen ganger er det slik at av en eller annen uforklarlig grunn endres en opplevelse fra god til dårlig eller omvendt. Og jeg har ofte lurt på hvorfor. Kanskje det er noe slikt? Et ubetydelig inntrykk, så lite at jeg ikke er det bevisst en gang, trigger noen minner eller opplevelser.

“This may help explain how someone can show up at a party in good spirits and then for some unknown reason — the host’s loafers? the family portrait on the wall? some political comment? — turn a little sour, without realizing the change until later, when a friend remarks on it. “I was rude? Really? When?”

Da jeg reiste tilbake til Brasil julen 2004 mellomlandet vi på den estetisk grusomme flyplassen i São Paulo, et døgn forsinket. Og jeg kan enda huske reaksjonen på lukten av Pão de Queijo (osteboller). Lykkefølelsen av å kjenne lukten av Brasil. Enda jeg var sliten og trøtt etter reisens alle kalamiteter. Men den lukten endret alt. Den lå der som et minne fra 1 1/2 år tidligere, og ga følelsen av å være “hjemme” igjen. Da spilte det ingen rolle at flyet hadde begynte å brenne på flyplassen i Frankfurt, vi hadde måttet evakuere, sove på hotell der og dermed var et døgn forsinket og slitne. For det var lukten av Brasil som møtte meg.

Akkurat på samme måte ga oppholdet på Hvaler en følelse av ro. Lukten av sjø, lyden av måker og reketrålere på vei ut, alt ga en følelse av ro.

Det er visstnok en myte at Coca Cola har lurt oss til å drikke mer cola ved å snike inn skjult reklame i filmer og så videre. Ikke vet jeg, men jeg vet at lukten av nylaget espresso trigger en følelse av velvære i meg. At Pão de queijo lukter Brasil-hjemme og at nyvasket hus gir en følelse av fornøydhet. Og at menn lukter annerledes enn kvinner. Det er sikkert noen hormoner som gjør det. Men hva det er, spiller ikke så stor rolle.

Women! What can you say? Who made ’em? God must have been a fuckin’ genius. The hair… They say the hair is everything, you know. Have you ever buried your nose in a mountain of curls… just wanted to go to sleep forever? Or lips… and when they touched, yours were like… that first swallow of wine… after you just crossed the desert. Tits. Hoo-ah! Big ones, little ones, nipples staring right out at ya, like secret searchlights. Mmm. Legs. I don’t care if they’re Greek columns… or secondhand Steinways. What’s between ’em… passport to heaven. I need a drink. Yes, Mr Sims, there’s only two syllables in this whole wide world worth hearing: pussy. Hah! Are you listenin’ to me, son? I’m givin’ ya pearls here.

Lt. Col. Frank Slade i Duften av kvinne

Duften av en mann, sier nå jeg. Ikke mye overgår det. Selv ikke lukten av nylaget espresso og markjordbær en varm sommerdag.

Jeg håper jeg aldri mister luktesansen.