{"id":978,"date":"2007-09-07T22:51:41","date_gmt":"2007-09-07T20:51:41","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/09\/07\/kunnskapens-morke-bakside\/"},"modified":"2013-05-10T08:51:11","modified_gmt":"2013-05-10T06:51:11","slug":"kunnskapens-besvaerlige-bakside","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/09\/07\/kunnskapens-besvaerlige-bakside\/","title":{"rendered":"Kunnskapens besv\u00e6rlige bakside"},"content":{"rendered":"<p>I dag &#8211; som s\u00e5 ofte &#8211; sto det en interessant psykologi-artikkel i A-magasinet. Jeg hopper gjerne over b\u00e5de spalten til Frode Tuen og Jesper Juul og g\u00e5r rett til artikkelen etter, som alts\u00e5 er den om psykologi.<\/p>\n<p>Dagens artikkel er skrevet at Psykolog Geir Kirkeb\u00f8en, og handler om hva kunnskap gj\u00f8r med oss. Det faktum at vi vet noe, gj\u00f8r av vi kommuniserer som om alle andre ogs\u00e5 har den samme kunnskapen, og det er jo ikke tilfelle.<\/p>\n<p>I et fors\u00f8k skulle halvparten av deltakerne v\u00e6re s\u00e5kalte trommere. Det vil si at de skulle tromme en veldig kjent sang. Den andre halvparten skulle v\u00e6re lyttere, og gjette seg frem til hvilken sang som ble trommet. Dette var utgangspunktet for Elizabeth Newtons doktorgrad i psykologi.<\/p>\n<p>Poenget var at trommerne antok at 50% av sangene de trommet ville v\u00e6re gjenkjennelige. I realiteten gjenkjente lytterne bare 3 av 120 sanger. Hvorfor? Jo fordi mens sangen er identifisert for trommerne (de vet hvilken sang det er), s\u00e5 er den ukjent for lytterne. Den som trommer vil helt ubevisst synge sangen inne i hodet sitt mens han trommer, og dermed vil det som trommes v\u00e6re gjenkjennelig. De som lytter, derimot, vil bare h\u00f8re usammenhengende trommelyder. De h\u00f8rer ikke sangen inne i hodet sitt. Og n\u00e5r jeg tenker meg om, har deltakerne i Beat for Beat aldri gjenkjent en sang bare p\u00e5 trommene, om det er den delen av lydbildet som presenteres f\u00f8rst og alene.<\/p>\n<p>Dette er selvsagt ikke bare noe som gjelder tromming av melodier. Det gjelder oss i v\u00e5rt daglige liv i aller h\u00f8yeste grad. Jeg for\u00e5rsaket selv et tilfelle i g\u00e5r. Jeg og en kollega har jobbet ganske intenst p\u00e5 et prosjekt. I g\u00e5r hadde jeg funnet ut av noe, og stakk innom for \u00e5 forklare hva jeg hadde funnet ut. Etter en stund sa min kollega: <em>&#8220;Du m\u00e5 g\u00e5 to skritt tilbake, dette g\u00e5r for fort.&#8221;<\/em> Det jeg sikkert hadde gjort, var \u00e5 hoppe over ledd 1,2,3 og 4 i resonnementsrekken, som var veldig klar for meg, men ikke for ham, siden han ikke var med p\u00e5 1-4. Jeg trommet en sang som var helt klar i mitt hode, men for han h\u00f8rtes det fullstendig usammenhengende ut. Dermed tok jeg to skritt tilbake og begynte p\u00e5 begynnelsen. Da gikk det helt greit.<\/p>\n<p>Hvor mange ganger har du opplevd at du sier noe, som du tror er velkjent for den du sier det til, og f\u00e5r et forvirret blikk og et &#8220;hvafornoe&#8221; som svar? Og vi klarer egentlig ikke \u00e5 forestille oss hvordan problemstillingen ser ut for folk som ikke har den kunnskapen vi selv besitter. Vi forutsetter at de har den samme kunnskapen og bakgrunnen.<\/p>\n<p>N\u00e5r folk ikke forst\u00e5r oss, enten det er i en slik sammenheng som nevnt over, eller i en personlig relasjon, s\u00e5 kan vel det da skyldes at det som er glassklart i v\u00e5rt eget hode, ikke er det i mottakerens hode. Jeg har alltid tenkt at i kommunikasjon, der du har en sender, en mottaker og et budskap, er det senderen som har det st\u00f8rste ansvaret for at budskapet blir forst\u00e5tt. Vi kan alts\u00e5 ikke forutsette at folk er inne i v\u00e5rt hode, og dermed skj\u00f8nner hva det er vi snakker om, helt av seg selv. Folk leser dessuten sjelden veldig godt mellom linjene. Det er det som st\u00e5r <strong>p\u00e5<\/strong> linjene som teller, f\u00f8rst og fremst.<\/p>\n<p>Og da er det v\u00e5rt ansvar som sendere i kommunikasjonen \u00e5 f\u00e5 formidlet budskapet, i den grad det er mulig, p\u00e5 en forst\u00e5elig m\u00e5te for mennesker som ikke har v\u00e5r kunnskapsbakgrunn. Mang en god ide har falt p\u00e5 stengrunn fordi budskapet har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 formidle, eller fordi den som har ideen ikke har evne til \u00e5 formidle.<\/p>\n<p>Da har jeg det med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne <a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/04\/19\/metaforer\/\">en god metafor<\/a> &#8211; et bilde. Jeg har funnet en knakende god metafor, synes jeg, nemlig Dating for \u00e5 forklare Finans. Den metaforen fungerer. Jeg er temmelig sikker p\u00e5 at det sniker seg inn en smule finanskunnskap hos de som leser <a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/category\/finanskurs-for-datere\/\">Finanskurs for datere<\/a>. Jeg ser ikke bort fra at det sniker seg inn mer finanskunnskap enn datingkunnskap, for \u00e5 si det slik. Og n\u00e5r det gjelder \u00e5 formidle f\u00f8lelser, er dikt en eminent mulighet til \u00e5 finne metaforer og retoriske grep som beskriver f\u00f8lelser, gjerne store f\u00f8lelser, bedre en noe prosa noen gang kan. Fordi <a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/category\/dikt\/\">poesien<\/a> tegner bilder av abstrakte f\u00f8lelser.<\/p>\n<p>Kunnskapen har en bakside, og det er at det gj\u00f8r oss mindre i stand til \u00e5 bli forst\u00e5tt om vi ikke er bevisst p\u00e5 problemet og ikke tar ansvar for senderens rolle i kommunikasjon. For hva er de mulige l\u00f8sningene p\u00e5 denne <em>Dark side of knowledge<\/em>?<\/p>\n<blockquote><p>\u201cThe first is not to learn anything. The second is to take your ideas and transform them.\u201d<br \/>\n<a href=\"http:\/\/www.stanfordalumni.org\/news\/magazine\/2007\/julaug\/farm\/news\/heath.html\" target=\"_blank\">Chip Heath<\/a><\/p><\/blockquote>\n<p>Jeg tror jeg g\u00e5r for den siste varianten.<\/p>\n<p>Men en ting er helt sikkert. Ikke noe er s\u00e5 deilig som \u00e5 snakke stammespr\u00e5k innimellom. N\u00e5r du kan si noe som resten av verden vil si &#8220;hvafornoe&#8221; til, og m\u00f8te et vitende og nikkende blikk som sier &#8220;Ja nettopp!&#8221;. N\u00e5r du kan si en halv setning, og budskapet blir forst\u00e5tt. Det er bare sjelden at vi er i slike situasjoner. N\u00e5r vi er utenfor v\u00e5rt snevre fagmilj\u00f8, m\u00e5 vi ha en annen tiln\u00e6rming om det er s\u00e5 at vi \u00f8nsker \u00e5 bli forst\u00e5tt. Da kommer du dessuten s\u00f8rgelig kort med arroganse, fordi du kan noe andre ikke kan. Det er jo verdt \u00e5 tenke over at de garantert kan noe du ikke kan ogs\u00e5.<\/p>\n<p>Og n\u00e5r vi m\u00f8ter et nytt menneske, kan vi ikke forutsette at de verken forst\u00e5r hvordan vi reagerer eller hvorfor vi reagerer og sier det vi gj\u00f8r. Vi m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forklare, uten \u00e5 hoppe over 1,2,3 og 4. Om vi alts\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 bli forst\u00e5tt. For det g\u00e5r neppe helt av seg selv.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><img decoding=\"async\" alt=\"\" src=\"http:\/\/images-eu.amazon.com\/images\/P\/B000024D4P.08.LZZZZZZZ.jpg\" width=\"300\" height=\"300\" \/><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I dag &#8211; som s\u00e5 ofte &#8211; sto det en interessant psykologi-artikkel i A-magasinet. Jeg hopper gjerne over b\u00e5de spalten til Frode Tuen og Jesper Juul og g\u00e5r rett til artikkelen etter, som alts\u00e5 er den om psykologi. Dagens artikkel er skrevet at Psykolog Geir Kirkeb\u00f8en, og handler om hva kunnskap gj\u00f8r med oss. Det [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":6327,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[140,80],"class_list":["post-978","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-mennesker","tag-kommunikasjon","tag-psykologi"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/978","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=978"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/978\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/6327"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=978"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=978"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=978"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}