Og for min del har lengselen til Brasil <\/a>plantet seg i ryggmargen og i hjertet. Det f\u00f8rste halve \u00e5ret hjemme var lengselen p\u00e5tagelig, s\u00e5 har den roet seg, men den er der i form av en dr\u00f8m om en gang \u00e5 bo der igjen. Den var der da vi kom tilbake etter ett og et halvt \u00e5r i form av en f\u00f8lelse av \u00e5 ha kommet hjem da vi landet i S\u00e3o Paulo og jeg kjente lukten av P\u00e3o de queijo<\/a>. Den er der i m\u00f8rketidens mentale flukt <\/a>til brasilianske strender, mennesker og lukter. Brasil i mitt hjerte<\/a>.<\/p>\n En dame jeg snakket med en stund etter at jeg kom hjem sa det slik: “N\u00e5r du har bodd et annet sted f\u00f8ler du deg som mest hjemme p\u00e5 flyet mellom de to stedene.”<\/em> I mitt tilfelle da et eller annet sted midt i Atlanteren.<\/p>\n Det som var mest vanskelig med \u00e5 komme hjem var at de fleste bare \u00f8nsket \u00e5 ta opp tr\u00e5den der den slapp \u00e5ret f\u00f8r, og at jeg skulle v\u00e6re den samme som jeg var f\u00f8r jeg reiste. Men i mellomtiden hadde jeg v\u00e6rt p\u00e5 ikke bare en fysisk reise, men i veldig stor grad en mental reise. Jeg var blitt kjent med meg selv p\u00e5 en helt annen m\u00e5te – det gj\u00f8r man n\u00e5r man kommer til en helt annen kultur og i tillegg mangler spr\u00e5k – og jeg hadde endret perspektiver p\u00e5 mangt og mye. Jeg var en annen Iskwew enn f\u00f8r jeg dro. Men det lot ikke folk til \u00e5 forst\u00e5, enten fordi de ikke ville eller fordi de ikke klarte det. Det inkluderer arbeidsgiver, som p\u00e5 ingen m\u00e5te forholdt seg til at de hadde en ansatt de hadde sendt ut i verden og som hadde endret perspektiver. Det var ingen debriefing, det ble ikke en gang snakket om. Og det er noe de fleste som kommer hjem snakker om – at man ikke tas vare p\u00e5 av den som sender en ut i verden n\u00e5r man kommer tilbake.<\/p>\n Alt dette var utrolig frustrerende og f\u00f8rte til at det ble en hard landing \u00e5 komme hjem. Den h\u00f8sten lengtet jeg meg syk tilbake til Brasil. Og Tigerungen slet ogs\u00e5, han gikk jo fra \u00e5 ha hatt nanny, hushjelp og sj\u00e5f\u00f8r, til \u00e5 bare ha meg og til \u00e5 tilpasse seg en norsk barnehage der ingen behandles som prinser. Han opplevde \u00e5 ha strevt med \u00e5 l\u00e6re seg et spr\u00e5k han ikke lenger hadde bruk for og \u00e5 m\u00e5tte l\u00e6re morsm\u00e5let sitt p\u00e5 nytt igjen. Det var kort sagt en veldig tung h\u00f8st.<\/p>\n Men etterhvert kom vi inn i det norske livet, men at det tok et \u00e5r \u00e5 lande helt i Norge, det er sikkert. Da vi dro tilbake etter ett og et halvt \u00e5r, var det som \u00e5 komme hjem for meg, og utrolig frustrerende for Tigerungen. Han s\u00e5 igjen de som hadde betydd noe for ham, men han kunne ikke kommunisere med dem lenger, for spr\u00e5ket hans var borte. Han ville bare hjem til Norge og g\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter. Det var frustrerende for b\u00e5de meg og ham, men alt i alt festet dr\u00f8mmen om Brasil seg i de varme, m\u00f8rke subtropiske kveldene. For meg er det bildet av det gode livet. Det livet jeg en gang skal ha.<\/p>\n Dr\u00f8mmer skader ikke, s\u00e5 lenge man ikke glemmer \u00e5 v\u00e6re til stede der man faktisk er. For det er det viktigste i livet, tror jeg. At vi er der vi faktisk er fysisk, ikke i fortidens minner eller fremtidens muligheter.<\/p>\n Livet leves i dag, verken i g\u00e5r eller i morgen. Men likevel….<\/p>\n
![\"img_0256.JPG\"](\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-content\/img_0256.JPG\")
<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"