Eller n\u00e5r han du trodde var s\u00e5 snill, blir til en gal mann som vil kutte deg opp med barberblad. Fordi du p\u00e5 en s\u00e5 pen m\u00e5te som overhode mulig, har fortalt ham at du ikke \u00f8nsker \u00e5 dele livet med ham.<\/p>\n
Jeg vil fortelle den historien, den skjer her og n\u00e5. Og den sier noe om at ting kan g\u00e5 veldig galt, n\u00e5r vi tror at alt er enkelt og verden er trygg.<\/p>\n
Dette har ikke skjedd med meg, men med en venninne. I h\u00f8st traff hun en veldig hyggelig, noe yngre mann. Da de traff hverandre utviklet det seg en dyp hengivenhet mellom de to, de snakket masse, han hjalp henne med noen vanskelige tanker, og vise versa. Utover h\u00f8sten tilbrakte de en del tid sammen, og det var godt, og det holdt vinteren p\u00e5 avstand, for begge to.<\/p>\n
De var innom her ogs\u00e5, p\u00e5 middag et par ganger. Det var veldig hyggelig, men jeg stusset over at mannen hadde et merkelig behov for \u00e5 sette seg selv i sentrum. Han snudde alltid samtaleemner over mot seg selv og det han var opptatt av. Uansett hva vi snakket om. Men, det var ikke ubehagelig, egentlig, jeg bare tenkte langt bak i hodet, at han tedde seg litt egoistisk, selv om jeg ikke s\u00e5 noen \u00e5penbare ugler i mosen. For det gjorde jeg ikke, og jeg har radar for dem, spesielt n\u00e5r det ikke er mine egne ugler i mosen.<\/p>\n
P\u00e5 ny\u00e5ret reiste han til Italia for \u00e5 jobbe noen m\u00e5neder. F\u00f8r han dro hadde de snakket om at det nok ikke ble dem for evig og alltid, selv om det hadde v\u00e6rt en fin tid, s\u00e5 visste de begge det. I hvert fall var det det min venninne trodde. Etter bare en uke sendte han henne en lengtende mail. Og min venninne skj\u00f8nte at tiden var inne til \u00e5 si takk for det som hadde v\u00e6rt, slik at de kom seg videre i livet. Men hun er snill, veldig snill, s\u00e5 den mailen hun sendte var veldig forsiktig i vendingene. Hun ville ikke s\u00e5re, for de hadde hatt det veldig fint sammen. S\u00e5 hun pakket det inn s\u00e5 godt hun kunne i det vakreste silkepapir. Men sa klart fra at n\u00e5 gikk hun videre.<\/p>\n
Det var da Dr. Jekyll ble til Mr. Hyde.<\/p>\n
Det begynte med overtalende SMS, og telefonsamtaler. Men hun sto fast p\u00e5 at hun ville g\u00e5 videre. Det fortsatte med at han ringte alle hennes venninner. Meg inklusive. Men jeg er hard n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. S\u00e5 han ga seg med det. Dagen etter sendte han plutselig en melding om at han kom til Norge igjen. For han elsket henne over alt p\u00e5 jord, og skulle vinne henne tilbake. Hun sa nei og atter nei, kom ikke til Norge! Du kan ikke vinne meg tilbake. Men, han ga seg ikke. Han skulle komme tilbake til Norge. Og det gjorde han jammen ogs\u00e5.<\/p>\n
Og telefonene ville ingen ende ta. Meldingene haglet inn 10-20-30-40-50 hver eneste dag. Han ringte venninner, og han m\u00f8tte opp utenfor jobben hennes. Uansett hva hun sa, ville han ikke h\u00f8re, eller forst\u00e5, eller ta til etterretning, at hun ville g\u00e5 videre. Det begynte \u00e5 bli meget ubehagelig for min venninne. For han ble truende. Plaget og maste p\u00e5 venninnene hennes.<\/p>\n
Han hadde handler taxfree for henne. Som han insisterte p\u00e5 \u00e5 levere. Den kvelden kom hun hit, for hun ville ikke v\u00e6re hjemme. Han satt i flere timer i trappeoppgangen hennes. S\u00e5 hjem kunne hun ikke g\u00e5. Han kom hit, og fors\u00f8kte \u00e5 \u00e5pne d\u00f8ren min, sjekket om den var l\u00e5st. Noen hadde latt ytterd\u00f8ren st\u00e5 oppe. Vi gj\u00f8r jo slikt i Norge. For det er jo ikke farlig her, ikke sant? Etter mange timer, overleverte han varene og gikk igjen.<\/p>\n
S\u00e5 en dag hadde hun lovet at han skulle f\u00e5 komme og snakke. Hun trodde det var den eneste muligheten til \u00e5 bli ferdig med det, og hun \u00f8nsket \u00e5 bevare noen av de gode minnene om det var mulig. P\u00e5 det tidspunktet hadde jeg, som sto utenfor situasjonen, forst\u00e5tt at dette ikke var en mann ved sine fulle fem. S\u00e5 da jeg en dag m\u00f8tte dem p\u00e5 vei inn i hennes leilighet, ble jeg redd. Veldig redd. Og da jeg ikke fikk kontakt med henne, fikk jeg nesten panikk. Hun hadde glemt telefonen p\u00e5 soverommet, s\u00e5 hun h\u00f8rte ikke meldinger eller anrop. Da jeg endelig fikk takk i henne, var det like f\u00f8r jeg ringte politiet. Og hun hadde ikke skj\u00f8nt at jeg var redd, for hun kunne ikke p\u00e5 noen m\u00e5te forestille seg at denne snille mannen kunne gj\u00f8re henne noe. Det kunne imidlertid jeg.<\/p>\n
Etter hvert gikk han, men han hadde fortsatt ikke lyttet, eller forst\u00e5tt eller hadde vilje til \u00e5 respektere hennes \u00f8nsker. Og SMS\u2019ene fortsatte \u00e5 hagle inn til alle d\u00f8gnets tider. Mer og mer desperate og mer og mer truende. Telefoner ogs\u00e5, tidlig og sent, en uendelighet av samtaler uten at hennes budskap p\u00e5 noen m\u00e5te gikk inn. Han begynte \u00e5 snu virkeligheten p\u00e5 hodet. Sa at gr\u00f8nt var r\u00f8dt, og epler var p\u00e6rer. Av erfaring vet jeg at det er til \u00e5 bli spr\u00f8 av. N\u00e5r noen sier til deg at det du ser, ikke er det du ser, men noe helt annet, rent av det motsatte. Snakker man da ikke med andre, og f\u00e5r hjelp til \u00e5 holde fast p\u00e5 den virkeligheten man faktisk har observert, blir man tussete.<\/p>\n
Han hadde lagt igjen noen ting hos henne. Og maste og maste om \u00e5 f\u00e5 dem igjen. Min venninne var i ferd med \u00e5 bli helt spr\u00f8 av stress p\u00e5 dette tidspunktet, han ga henne aldri ro, han h\u00f8rte ikke p\u00e5 henne, og har var truende. Hun hadde ogs\u00e5 f\u00e5tt vite, i mellomtiden at han hadde bes\u00f8ksforbud i forhold til en ex. Uten at min venninne vet akkurat hvorfor, har hun f\u00e5tt vite at det slett ikke er uten grunn. Og plutselig en dag m\u00f8tte han bare opp i resepsjonen p\u00e5 jobben hennes og forlangte \u00e5 f\u00e5 treffe henne. Ga seg ikke, og ville ha hjemmenummeret til kollegaen hennes, siden han fikk beskjed om at min venninne ikke var p\u00e5 kontoret den dagen. Etter en stund klarte de \u00e5 bortvise ham. Men hun skj\u00f8nte p\u00e5 de 27 meldingene hun fikk etterp\u00e5, at dette var i ferd med \u00e5 ta av i fullstendig gal retning. S\u00e5 hun sa at han kunne hente tingene, og hun satte dem utenfor huset, og dro til meg. Han kom, og ble rasende da hun ikke var der, og n\u00e5r ikke alle tingene var der, mente han. Stearinlys som var brent opp, for eksempel. Etter en god stund, fikk hun en venn til \u00e5 kj\u00f8re seg hjem, etter at han hadde sjekket om mannen var der. Da hun kom hjem hadde han knust flasker, og vaser utenfor inngangen til huset.<\/p>\n
P\u00e5 SMS truet han hennes med at han hadde plantet stoff i leiligheten hennes, og skulle sende politiet. Og sendte mange flere, sv\u00e6rt truende meldinger. Det hele kuliminerte med at da hun etter hvert tok telefonen, siden han sa det var noe han skulle si, s\u00e5 skulle han gi seg, truet han hennes med \u201dDu kan aldri f\u00f8le deg trygg, jeg skal f\u00f8lge etter deg overalt, og jeg skal alltid ha med meg barberblader. Jeg skal kutte opp ansiktet ditt med barberblader, s\u00e5 ingen mann noen gang ser p\u00e5 deg igjen. Du skal aldri kunne f\u00f8le deg trygg, noe sted.\u201d<\/p>\n
Og min venninne turte ikke v\u00e6re hjemme, og kom tilbake hit for \u00e5 sove. Dagen etter gjorde hun det eneste riktige. Dro til politiet, og anmeldte det. Det hun fortalte, og alle de truende SMS\u2019ene var mer enn nok til et bes\u00f8ksforbud, sa politiet. Hun ble tatt veldig alvorlig av politiet, og det var s\u00e5 utrolig godt. Slike ting tar imidlertid tid. S\u00e5 f\u00f8rst i dag blir han tatt inn til avh\u00f8r, og f\u00e5r vite at hun har anmeldt ham. I mellomtiden har han v\u00e6rt helt stille, men jeg er hellig overbevist om at det er bare en pause. Han kommer til \u00e5 dukke opp igjen. S\u00e5 n\u00e5r min venninne har tvilt og lurt p\u00e5 om hun skulle trekke anmeldelsen, har jeg sagt at det m\u00e5 hun ikke finne p\u00e5. Men hun er redd han kommer til \u00e5 tilte fullstendig, n\u00e5r han f\u00e5r vite at hun har anmeldt ham. Det er mulig, men hun har faktisk gjort det eneste hun kan gj\u00f8re for \u00e5 sikre seg og sine.<\/p>\n
S\u00e5 n\u00e5 sitter hun med telefonen skrudd av, og orker ikke en gang sjekke dem, fordi hun er redd et han skal ringe\/sende meldinger\/tilte fullstendig. Og Telenor trenger merkelig nok et par uker p\u00e5 \u00e5 gi henne nytt nummer. I morgen m\u00e5 hun v\u00e6re veldig forsiktig p\u00e5 vei til\/fra jobb, for det er umulig \u00e5 vite hva han kan finne p\u00e5. Selv om en jeg kjenner som er politi, sier at det som regel er nok at de bli anmeldt, og vet at det f\u00e5r konsekvenser om bes\u00f8ksforbud overtres. Men det vet hun jo ikke sikkert om det gj\u00f8r i dette tilfellet.<\/p>\n
Dette har gjort meg redd, b\u00e5de fordi han er farlig, \u00e5penbart. Og fordi det kan v\u00e6re slik noen ganger at Dr. Jekyll uten forvarsel blir til Mr. Hyde. Uten at det p\u00e5 noen m\u00e5te er mulig \u00e5 forutse verken hvem som blir det, eller i hvilken grad de kan bli det. Og da er det bare \u00e5 gj\u00f8re det eneste du kan, melde det til politiet, og h\u00e5pe p\u00e5 det beste. Men for all del, se deg til h\u00f8yre og venstre i lang tid, f\u00f8r du g\u00e5r over gaten. F\u00f8r du setter deg p\u00e5 t-banen. F\u00f8r du l\u00e5ser opp d\u00f8ren hjemme en m\u00f8rk kveld. For du vet aldri. Slik er det mange kvinner over hele verden som har det. Jeg har aldri hatt det s\u00e5 tett innp\u00e5 meg f\u00f8r, og det er skremmende. For det er ikke til \u00e5 forst\u00e5, det hele. Og det er i grunnen viktig \u00e5 huske, dette er ikke noe vi kan forst\u00e5, med v\u00e5r vanlige m\u00e5te \u00e5 resonnere p\u00e5. S\u00e5 det kan vi i grunnen gi opp. Og bare iverksette tiltak for \u00e5 beskytte oss selv og v\u00e5re. Og v\u00e6re \u00e5rv\u00e5kne i lang tid.<\/p>\n
Det er viktig, veldig viktig tror jeg, at vi ikke g\u00e5r rundt og tror at vi selv ville ha skj\u00f8nt at han var hoppende gal, egentlig. At dette ikke kunne skjedd med oss. For det kunne det. Det kunne skjedd med hvem som helst. Og jo mer arrogante vi er p\u00e5 egne vegne, jo mer vi tror oss intelligente og oppeg\u00e5ende og med et eller annet skjold mot galskap, jo lettere offer blir vi. Det hjelper nemlig ikke, om vi treffer rett person, med den rette personlighetsforstyrrelsen. For det viser seg f\u00f8rst n\u00e5r det er for sent. Noe jeg vet selv, av erfaring. Trust me.<\/p>\n
Vi skal ikke g\u00e5 rundt \u00e5 tro at det er mange slike. Men vi skal heller ikke tro de ikke finnes.<\/p>\n
Isk
\n*ber om fred og ro for venninnen*<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Eller n\u00e5r han du trodde var s\u00e5 snill, blir til en gal mann som vil kutte deg opp med barberblad. Fordi du p\u00e5 en s\u00e5 pen m\u00e5te som overhode mulig, har fortalt ham at du ikke \u00f8nsker \u00e5 dele livet med ham. Jeg vil fortelle den historien, den skjer her og n\u00e5. Og den sier […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[86],"class_list":["post-94","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker","tag-relasjoner"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=94"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=94"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=94"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=94"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}