{"id":921,"date":"2007-08-10T15:19:57","date_gmt":"2007-08-10T13:19:57","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/08\/10\/921\/"},"modified":"2008-02-25T23:46:05","modified_gmt":"2008-02-25T22:46:05","slug":"et-tap-er-ikke-en-seier","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/08\/10\/et-tap-er-ikke-en-seier\/","title":{"rendered":"Et tap er ikke en seier"},"content":{"rendered":"

Goodwill<\/a> har en post i dag der han beskriver sine tanker rundt det \u00e5 se optimistisk og ikke pessimistisk syn p\u00e5 livet. Den er inspirert av en tr\u00e5d Tiqui<\/a> skrev, der hun grep tak i en kommentar HvaHunSa<\/a> kom med her i bloggen.<\/p>\n

Det handler om \u00e5 se positivt p\u00e5 livet. Og det er fint, men likevel tror jeg man m\u00e5 forholde seg til at man g\u00e5r p\u00e5 smeller gjennom livet, og at man skal passe seg for \u00e5 mentalt overbevise seg selv om at et tap ikke er nettopp det. Paulo Coelho beskriver det p\u00e5 en side i Manual of the Warrior of the Light:<\/p>\n

En Lysets kriger vet \u00e5 ta tap.<\/p>\n

Han behandler ikke nederlig som noe likegyldig, ved \u00e5 bruke fraser som “dette er ikke s\u00e5 viktig” eller “i virkeligheten \u00f8nsket jeg egentlig ikke dette”. Han aksepterer et nederlag som et nederlag, og fors\u00f8ker ikke transformere det til en seier.<\/p>\n

Han kjenner s\u00e5renes smerte, venners likegyldighet og ensomheten i tapet. I slike \u00f8yeblikk sier han til seg selv: “Jeg sl\u00e5ss for noe, og jeg klarte ikke \u00e5 vinne det. Jeg tapte det f\u00f8rste slaget.”<\/p>\n

Dette gir ham ny styrke. Han vet at ingen alltid vinner – og han vet \u00e5 skille sine seiere fra sine tap.<\/p><\/blockquote>\n

Jeg tror man lurer seg selv om man ikke virkelig kjenner p\u00e5 nederlag ved \u00e5 erkjenne at smerten er der til fulle, at den er vond og at vi i nederlagenes timer er som mest ensomme. Uansett hvor mange vi har rundt oss, er vi alene med smerten. Glede er mye lettere \u00e5 dele enn smerte. Derfor skriver jeg stort sett bare dikt n\u00e5r det gj\u00f8r vondt – fordi det er en m\u00e5te \u00e5 dele smerten p\u00e5, uten \u00e5 trenge seg p\u00e5 andre. I tillegg er det kanskje fordi jeg vil ha det vonde ut og beholde det gode inne.<\/p>\n

Jeg tror det er slik at den smerten man ikke forholder seg skikkelig til n\u00e5r den treffer, den kommer f\u00f8r eller siden tilbake og biter deg. Og da biter den fort hardere enn om du hadde tatt den med en gang.<\/p>\n

Og ensom er den, smerten. Jeg husker da Tigerungen var nyf\u00f8dt og jeg var veldig syk, s\u00e5 syk som jeg ikke har v\u00e6rt verken f\u00f8r eller siden, heldigvis. I tillegg til \u00e5 ha f\u00e5tt barn alene, med alt det inneb\u00e6rer av nederlag. I et skikkelig deprimert \u00f8yeblikk ringte jeg en venninne, og det eneste hun sa var at jeg skulle v\u00e6re takknemlig for at barnet mitt hadde armer, ben, syn og h\u00f8rsel. Da skj\u00f8nte jeg at sjelesmerten er en ensom ting. Uansett om hun hadde v\u00e6rt mer empatisk (dette er det jeg mener var objektivt sett en sv\u00e6rt vanskelig situasjon \u00e5 v\u00e6re i), s\u00e5 tror jeg at jeg der og da forsto at smerte og tap er ensomme hendelser. Og dermed forsto jeg ogs\u00e5 at jeg m\u00e5 takle slike alene og p\u00e5 min m\u00e5te.<\/p>\n

Min m\u00e5te \u00e5 takle det p\u00e5 inneb\u00e6rer \u00e5 kjenne ganske ubeskyttet p\u00e5 smerten og sorgen. Det gj\u00f8r veldig vondt. Det gnager og biter. Men etter \u00e5 ha v\u00e6rt \u00e5pen for den en stund, ubeskyttet, s\u00e5 blir den nummen. Den dempes.<\/p>\n

\u00c5 late som ingen ting, eller \u00e5 late som et nederlag egentlig er en seier, det fungerer ikke for meg. N\u00e5 er ikke jeg noen universalmodell for hvordan man skal takle vanskelige ting, men jeg har en tanke om at det du ikke forholder deg til n\u00e5r det skjer, det blir du ikke ferdig med. Og det vil komme tilbake, kanskje en dag du ikke trodde det var noe igjen av det.<\/p>\n

Men jeg er jo en som noen ganger sv\u00f8mmer (som den fisk jeg er) rundt i melankoliens hav, og p\u00e5 en merkelig m\u00e5te trenger jeg \u00e5 gj\u00f8re det. Det er som \u00e5 gj\u00f8re opp livets regnskap – du tar opp- og nedskrivninger, og det er det fint \u00e5 gj\u00f8re fortl\u00f8pende. Dermed er det ingen grunn til bekymring om jeg i perioder er b\u00e5de mutt og melankolsk.<\/p>\n

Da holder jeg gjerne p\u00e5 med regnskapsavslutning.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Goodwill har en post i dag der han beskriver sine tanker rundt det \u00e5 se optimistisk og ikke pessimistisk syn p\u00e5 livet. Den er inspirert av en tr\u00e5d Tiqui skrev, der hun grep tak i en kommentar HvaHunSa kom med her i bloggen. Det handler om \u00e5 se positivt p\u00e5 livet. Og det er fint, […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[174,169],"class_list":["post-921","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-filosofisk","tag-livet","tag-melankoli"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/921","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=921"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/921\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=921"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=921"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=921"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}