{"id":919,"date":"2007-08-08T00:07:09","date_gmt":"2007-08-07T23:07:09","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/08\/08\/gradighet-eller-misunnelse\/"},"modified":"2009-03-29T22:43:25","modified_gmt":"2009-03-29T21:43:25","slug":"gradighet-eller-misunnelse","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/08\/08\/gradighet-eller-misunnelse\/","title":{"rendered":"Gr\u00e5dighet eller misunnelse"},"content":{"rendered":"<p>og en god dose politisk spill.  Det oppsummerer Hydro og opsjonssaken alt ettersom hvilket st\u00e5sted du har.  Det politiske spillet ser alle ut til \u00e5 inkludere.  Og s\u00e5 vinkler man det som gr\u00e5dighet eller misunnelse, alt ettersom hvilket st\u00e5sted man har politisk.<\/p>\n<p>Norge er et samfunn tuftet p\u00e5 en likhetstanke.  Selv om vi ikke trenger \u00e5 gj\u00f8re mer enn \u00e5 se oss omkring for \u00e5 se at vi ikke er s\u00e5 veldig like.  Derfor blir det forutsigbart brudulje n\u00e5r ledere i norske bedrifter tjener mye penger.  Det spiller ingen rolle at norske ledere i internasjonal sammenheng ikke tjener mye i det hele tatt, det norske folk er ikke begeistrent for norske ledere som tjener mange millioner.<\/p>\n<p>I denne opsjonssaken er det vanskelig \u00e5 skille skitt fra kanel etterhvert.  Ikke har jeg forlest meg p\u00e5 saken heller, jeg har v\u00e6re i solid feriemodus.  S\u00e5 detaljene har jeg ikke svart belte i.  Men det er en salig r\u00f8re av aksjelov, hva styret har fullmakt til, hva st\u00f8rste eier \u00f8nsker, hvem som har utredet hva, og hvem som er fadder til hvem sine barn.  Resultatet er s\u00e5 langt<\/p>\n<ul>\n<li>En avg\u00e5tt styreformann. I realiteten sparket av en av eierne, riktignok den st\u00f8rste, men styrets formann er ikke avsatt av  generalforsamlingen.  Han trekker seg frivillig, men det er jo bare p\u00e5 papiret.<\/li>\n<li>Reiten og resten av ledelsen i Hydro reduserer gevinsten frivillig, med fra 30% til 50% (i Reitens tilfelle).<\/li>\n<li>Resten av Styret i Hydro overlever.  I hvert fall forel\u00f8pig.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Hva som s\u00e5 kommer til \u00e5 skje, er vanskelig \u00e5 si, men det ser p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ut til at vi st\u00e5r igjen med en stk. syndebukk, Jan Rein\u00e5s.<\/p>\n<p>Da kan man gj\u00f8re seg noen tanker.<\/p>\n<p><strong>Niv\u00e5 p\u00e5 lederl\u00f8nninger<\/strong><\/p>\n<p>Ledere tjener mer penger enn andre, og de tjener gjerne mer jo st\u00f8rre verdier de forvalter og jo mer penger selskapet tjener.  Slik er det ganske enkelt fordi ledere har en markedsverdi.  Ledere er en knapp ressurs, og betalingen for innsatsen deres avgj\u00f8res av markedet.<\/p>\n<p>men&#8230;<\/p>\n<p><strong>Hvem har lov til \u00e5 tjene mye i Norge?<\/strong><\/p>\n<p>For meg ser det ut til \u00e5 v\u00e6re enten Lotto-million\u00e6rer eller idrettsut\u00f8vere.  Ingen blir annet en glade n\u00e5r en dame vinner 26 millioner i lotto, alts\u00e5 med eneste innsats \u00e5 krysse av 7 tall p\u00e5 en kupong.  Ingen leer et \u00f8yelokk n\u00e5r John Carew, Ole Gunnar Solskj\u00e6r eller Kjetil Andre Aamodt tjener massevis av penger.  De har jo et kult talent m\u00e5 vite.  Med ledere av milliardbedrifter stiller det seg annerledes.  De b\u00f8r helt bare tjene litt mer enn gutta p\u00e5 gulvet.<\/p>\n<p>men&#8230;<\/p>\n<p><strong>L\u00f8nn er en ting, opsjoner noe annet<\/strong><\/p>\n<p>Opsjoner p\u00e5 aksjekursen er ofte ikke et spesielt godt virkemiddel om du \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5le spesifikk effekt av ledernes innsats.  I Hydros tilfelle kan neppe ledelsen tilskriveshovedansvaret for aksjekursen.  Det skulle ha gjort fryktelig mye veldig galt for at Hydro-kursen ikke skulle ha steget.  Stigningen skyldes r\u00e5varepriser, internasjonale konjunkturer og i mye mindre grad noe Reiten og de andre har gjort.  Dermed blir de upresise som m\u00e5l for god ledelse.<\/p>\n<p>og derfor er&#8230;<\/p>\n<p><strong>Bonus bedre enn opsjoner<\/strong><\/p>\n<p>fordi en bonusavtale kan knyttes til spesifikke l\u00f8nnsomhetsm\u00e5l knyttet til noe der lederen kan resultatm\u00e5les, fordi ledelsen faktisk kan p\u00e5virke.  For at en insentiv skal fungere m\u00e5 det v\u00e6re m\u00e5lrettet og m\u00e5lbart hva lederens innsats faktisk betyr.  Reiten b\u00f8r ikke f\u00e5 bonus om oljeprisen stiger.  Den har han ingen p\u00e5virkning p\u00e5.  Derimot b\u00f8r han f\u00e5 bonus om han har s\u00f8rget for atHydro er godt posisjonert n\u00e5r oljeprisen begynner \u00e5 stige.<\/p>\n<p>men..<\/p>\n<p><strong>Det som ble gjort opp var allerede inng\u00e5tte avtaler<\/strong><\/p>\n<p>mellom Styret og ledelsen i Hydro.  Styret i Hydro har gjennom flere \u00e5r, uten \u00e5 klubbes ned av Generalforsamlingen, gitt opsjoner som insentiv til ledelsen.   N\u00e5r Staten s\u00e5 vedtar at den typen avtaler skal opph\u00f8re i selskaper der Staten har en betydelig eierandel, kan man ikke dermed ved et pennestr\u00f8k annulere allerede inng\u00e5tte og juridisk bindende avtaler.  Staten som eier m\u00e5 selvsagt forholde seg til slike avtaler og dessuten til aksjeloven.   Dermed ble avtalene gjort opp f\u00f8r tiden.  Som noen har beregnet seg frem til verdien av.  Som noen (jeg husker ikke hvem i farten) har kontrollregnet og uttalt at representerer opsjonenes markedsverdi.  Her er det noen problematiske forhold.  Sannsynligvis er avtalen gunstigere enn den opprinnelige.  Blant annet har ikke lederne i Hydro lenger arbeidsplikt eller plikt til \u00e5 investere deler av gevinsten i Hydro-aksjer.  Det er kritikkverdig &#8211; den plikten burde v\u00e6rt opprettholdt.<\/p>\n<p>og dermed kom&#8230;.<\/p>\n<p><strong>BAHR-rapporten<\/strong><\/p>\n<p>Som sier at Styret ikke hadde fullmakt til \u00e5 vedta dette, men skulle ha g\u00e5tt til Generalforsamlingen.  I tillegg sier de at Reiten selv var med p\u00e5 \u00e5 igangsette saksbehandling av saken.  Det er i s\u00e5 fall alvorlig, for han ville jo v\u00e6re soleklart inhabil.  Selv benekter han visstnok dette, og ikke vet jeg.  I hvert fall f\u00f8rte denne rapporten til Rein\u00e5s avgang og til sist at Reiten og de andre sa fra seg deler av gevinsten.<\/p>\n<p>og s\u00e5 kommer det atter&#8230;<\/p>\n<p><strong>Politikere p\u00e5 banen<\/strong><\/p>\n<p>N\u00e5 ser selv \u00c5slaug Haga, Reitens partifelle, ut til \u00e5 ville ha hodet hans p\u00e5 et fat.  <em>&#8220;De aller fleste ser at Reitens omd\u00f8mme nok er svekket. Jeg er like imot opsjoner enten Reiten f\u00e5r 28 millioner eller 20 millioner. S\u00e5nn sett er ikke vi forn\u00f8yd med det som har skjedd&#8221;<\/em>, sier Haga til NRK.  Hun og andre ser selvsagt da bort fra at dette er allerede inng\u00e5tte avtaler. <em>&#8220;Reiten har ved \u00e5 ta imot denne typen uh\u00f8rt berikelse kommet i et sv\u00e6rt d\u00e5rlig lys i folks \u00f8yne&#8221;<\/em>, sier Audun Lysbakken.<\/p>\n<p>Og s\u00e5nn g\u00e5r no dagan&#8230;.<\/p>\n<p>Selv om faktum er at dette er allerede inng\u00e5tte avtaler.  Selv om Staten har v\u00e6rt st\u00f8rste eier med adgang til Generalforsamlingen i alle de \u00e5rene Styret har delt ut opsjoner.  Selv om Staten kunne ha kastet Styret for lenge siden om de mente dette var s\u00e5 ille at det ikke var til \u00e5 leve med.  Enten er de s\u00e5 d\u00e5rlig informert at det ikke slo den at opsjoner p\u00e5 en aksje som stiger gir gevinst, eller s\u00e5 har de som strutsen stukket hodet i sanden og h\u00e5pet det ville g\u00e5 over.  Jeg har forst\u00e5tt det dithen at det er opsjonene for 2005 og 2006 som er mest problematiske, fordi Staten, ved den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen da hadde signalisert at den ikke ville ha opsjonsavtaler i selskaper der Staten er stor eier.  Det er selvsagt en relevant problemstilling, men Staten kunne i s\u00e5 fall ha stoppet det for lenge siden.<\/p>\n<p>og dermed er det ikke annet \u00e5 si enn at &#8230;.<\/p>\n<p>Statens eiermakt og bruken av den er problematisk.  Vi snakker om styring av milliardbedrifter her, styringen av slike, inklusive avl\u00f8nningen av deres ledere kan ikke v\u00e6re noe som endres med de grillene som til enhver tid er inne i hodene til politikere.  Skiftende regimer ved roret i Regjeringskvartalet og p\u00e5 Stortinget resulterer i direkte inngripen i styringen av bedriftene.  Og i dette tilfellet har faktisk en av eierne, ved Jan Terje Andersen i N\u00e6ringsdepartementet avsatt styreformannen, og det er i f\u00f8lge aksjeloven slett ikke noe EN eier i et aksjeselskap kan gj\u00f8r, det skal gj\u00f8res av Generalforsamlingen.  Slik er Kongeriket Norges lov faktisk skrevet.<\/p>\n<p>S\u00e5 dette har rett og slett minst \u00e5 gj\u00f8re med hvorvidt Reiten er gr\u00e5dig eller ikke, og om han har gjort en god jobb eller ikke.   Dette handler om at noen politikere ikke har fulgt spillereglene.  Det er fair enough at gjeldende regime ikke \u00f8nsker opsjoner, men det betyr ikke at de kan annulere inng\u00e5tte avtaler.<\/p>\n<p>Dermed mener jeg at selv om aspekter ved oppgj\u00f8ret (ingen arbeidsplikt, ikke krav om kj\u00f8p av aksjer, hvem som igangsatte hva etc) kan diskuteres.  Men prinsippet m\u00e5 v\u00e6re at man st\u00e5r ved allerede inng\u00e5tte avtaler.  Noe annet blir urimelig.  Og de aspektene som kan og b\u00f8r diskuteres og l\u00f8ses p\u00e5 skikkelig vis i selskapets styrende organer.<\/p>\n<p>Ikke av PR-k\u00e5te politikere som finner en betimelig sak det er greit \u00e5 sparke i gang valgkampen med.<\/p>\n<p><em>(Eventuelle faktisk feil i skrivelsen kan tilskrives hjernens feriedvale.)<\/em><\/p>\n<p>Rein\u00e5s versjon av hva regjeringen visst og sa i <a href=\"http:\/\/www.nettavisen.no\/innenriks\/article1274553.ece\" target=\"_blank\">Nettavisen<\/a>.<\/p>\n<p>Stavrum om <a href=\"http:\/\/stavrum.nettblogg.no\/\" target=\"_blank\">BA-HR rapporten<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>og en god dose politisk spill. Det oppsummerer Hydro og opsjonssaken alt ettersom hvilket st\u00e5sted du har. Det politiske spillet ser alle ut til \u00e5 inkludere. Og s\u00e5 vinkler man det som gr\u00e5dighet eller misunnelse, alt ettersom hvilket st\u00e5sted man har politisk. Norge er et samfunn tuftet p\u00e5 en likhetstanke. Selv om vi ikke trenger [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[154],"tags":[73,70],"class_list":["post-919","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-finansoekonomi","tag-nringsliv","tag-politikk"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/919","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=919"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/919\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=919"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=919"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=919"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}