P\u00e5 fredag var jeg ute og spiste med en venn. Etter at vi hadde spist og drukket vin og nytt sommerkvelden, ruslet vi oppover Karl Johan. Vi stoppet litt ved k\u00f8en utenfor Ark for \u00e5 se p\u00e5 alle ungdommene som ventet i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pe den nye Harry Potter boken. S\u00e5 gikk vi oppover mot slottet. P\u00e5 fortauet ved Nationaltheateret er det inngravert en rekke Ibsen-sitater. Vi gikk og leste dem. Da jeg kom til det nest siste, sto det noen og snakket opp\u00e5 sitatet. Dette sitatet:<\/p>\n
“Sandhedens og frihedens farligste fiender iblandt os, det er den kompakte majoritet.”<\/em><\/strong> Sitatet er fra En folkefiende<\/a>.<\/p>\n Det var en ung mann som sto opp\u00e5 Den kompakte majoritet p\u00e5 fortauet ved Nationaltheateret. En lys ung mann, med kr\u00f8llene i hestehale og m\u00f8rke \u00f8yne. Vi begynte \u00e5 snakke, den lyse, min venn og jeg. Og der ble vi st\u00e5ende i omtrent to timer, mens natten ble m\u00f8rkere, og det ble kaldt \u00e5 st\u00e5 rolig.<\/p>\n Den pene unge mannen var definitivt ikke en del av den kompakte majoritet. Han er en del av utenforsamfunnet. En som har brukt narkotika siden han var 9 \u00e5r, alts\u00e5 i nesten 20 \u00e5r. Han er en av de vi aldri ser, egentlig, der vi g\u00e5r forbi, vi som er den kompakte majoritet. S\u00e5 kompakte er vi, at vi m\u00e5 synes som en uoverstigelig mur, samfunnets kinesiske mur.<\/p>\n Mine fordommer har gjort meg overbevist om at gatenarkomane ikke er noen du st\u00e5r og f\u00f8rer en likeverdig og sv\u00e6rt interessant samtale med i Oslo-natten. Men slik er det jo ikke, om vi bare titter over muren. Det er mennesker der, som ser p\u00e5 oss, gjennom forst\u00f8rrede pupiller. Som lever et annet liv enn oss, vi som klager over kulden og g\u00e5r inn i de varme husene v\u00e5re. Mennesker som den unge lyse, som har bodd p\u00e5 gaten i 3 \u00e5r, men som er i ferd med \u00e5 ha tatt kontroll over livene sine, uten av vi har hjulpet eller sett det.<\/p>\n Han bruker fortsatt stoff, men helt p\u00e5 egen h\u00e5nd har han g\u00e5tt fra 2 gram heroin i d\u00f8gnet, til 0,3 gram. Det har gitt ham overskudd til \u00e5 tenke p\u00e5 en fremtid, til \u00e5 sette seg m\u00e5l. Om utdannelse og et liv der han kan hjelpe andre, som har det verre enn ham. Han har skaffet seg husrom p\u00e5 et rehabiliteringshjem. Han har tak over hodet n\u00e5, det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 legge seg til \u00e5 sove ute i regn og bl\u00e5st. Vinterkulden er ikke s\u00e5 skremmende da. Og han tjener penger p\u00e5 \u00e5 selge =Oslo<\/a>. Det gj\u00f8r livet forutsigbart, for han vet hvor han kan skaffe penger. Uten \u00e5 gj\u00f8re noe ulovlig.<\/p>\n Selv om vi spurte mest, og selv om samtalen kretset om det \u00e5 v\u00e6re narkoman, var den unge lyse ogs\u00e5 nysgjerrig p\u00e5 hvem vi var, hva vi tenkte og hvordan vi s\u00e5 livet. Det var en gjensidighet i samtalen, det var en god samtale.<\/p>\n “N\u00e5r du har klart \u00e5 kutte ned s\u00e5 mye, hvorfor slutter du ikke helt?”<\/em>, spurte jeg.<\/p>\n “For \u00e5 holde meg frisk”<\/em>, sa han.<\/p>\n Frisk for han er alts\u00e5 \u00e5 bruke stoffer som isolert sett \u00f8delegger deg. Han er syk n\u00e5r han kjenner abstinens-trollet gnage p\u00e5 kropp og sjel.<\/p>\n “Jeg er feig”<\/em>, sa han. “Jeg vet det. Men jeg orker ikke slutte helt.”<\/em><\/p>\n \u00c5 slutte helt vil kreve stort mot. Han har levd et liv der livet selv er gjort numment av dop, der den mentale smerten tas bort en spr\u00f8yte med en mix av heroin, amfetamin og rohypnol. Men jeg tror han kan klare det. For han har et m\u00e5l, en vei og han vil. Det kommer til \u00e5 ta tid. Men han vil. Han g\u00e5r p\u00e5 veien mot m\u00e5let. Han kommer sikkert til \u00e5 ta avstikkere fra den veien, han kommer til \u00e5 snuble, feile og slite. Men han kommer til \u00e5 finne veien igjen.<\/p>\n “Det vondeste er ikke at jeg gj\u00f8r meg selv vondt”<\/em>, sa han. “Men at jeg gj\u00f8r de rundt meg vondt.”<\/em><\/p>\n Klokka ett m\u00e5tte han rekke siste trikk hjem. Vi kj\u00f8pte en 5-6 =Oslo av ham “p\u00e5 forskudd”. Samt 2 yoghurt og en appelsinjuice. S\u00e5 gikk vi tilbake gjennom hullet i muren tilbake til den kompakte majoritet, og drakk en flaske vin, mens vi hutret litt. Selv hutret jeg litt ekstra ved tanken p\u00e5 hvilket liv den unge lyse med kr\u00f8llene begynte \u00e5 leve da han var ett \u00e5r eldre enn Tigerungen, og skulle hatt et bekymringsl\u00f8st barneliv.<\/p>\n Men mest smilte jeg. Over en m\u00f8te med et menneske fra en annen virkelighet, og en god samtale i Oslo-natten. En samtale jeg ikke kommer til \u00e5 glemme med det f\u00f8rste. Et nattlig m\u00f8te mellom mennesker. Fullt av det en virkelig god samtale skal inneholde: alvor, historier, gjensidig utveksling av tanker og sjelemedisinen over alle: latteren.<\/p>\n Jeg var en tur i byen i dag, men s\u00e5 ham ikke. Jeg kommer nok til \u00e5 se etter ham n\u00e5r jeg er i byen i lang tid fremover. Han aktiverte veldig mange omsorgs-gener i meg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" P\u00e5 fredag var jeg ute og spiste med en venn. Etter at vi hadde spist og drukket vin og nytt sommerkvelden, ruslet vi oppover Karl Johan. Vi stoppet litt ved k\u00f8en utenfor Ark for \u00e5 se p\u00e5 alle ungdommene som ventet i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pe den nye Harry Potter boken. S\u00e5 gikk vi […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":5357,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[45,15],"tags":[131,140],"class_list":["post-896","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-featured","category-mennesker","tag-identitet","tag-kommunikasjon"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/896","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=896"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/896\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5357"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=896"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=896"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=896"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}