Det g\u00e5r et meme rundt i Blogglandia som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 fortelle om \u00e5ret 1987. Om jeg var blitt tagget med det, ville jeg ikke hatt mange ting \u00e5 skrive om, for det er lite jeg husker fra det \u00e5ret. Eller strengt tatt husker jeg noe s\u00e5 godt at om jeg lukker \u00f8ynene s\u00e5 er jeg der. I 1987. Sammen med deg. Noe husker jeg s\u00e5 godt at jeg kunne gjenfortalt hendelsene med en s\u00e5 stor grad av detaljer at det er overraskende. Andre ting har jeg helt glemt. For eksempel forteller min CV at jeg fikk ny jobb i 1987. Men jeg husker det knapt nok.<\/p>\n
Slik er kj\u00e6rligheten, den gj\u00f8r alt annet irrelevant. Det er ikke plass i hukommelsen for andre ting, mennesker og hendelser. S\u00e5 stor er kj\u00e6rligheten, s\u00e5 mye krever og f\u00e5r den, uten at vi har noen som helst makt over den. Den gj\u00f8r oss s\u00e5 maktesl\u00f8se at vi bare m\u00e5 gi oss hen til den. Uten forbehold.<\/p>\n
En gang sa du til meg i et brev at det aldri ville regne p\u00e5 meg s\u00e5 lenge jeg hadde deg<\/em>. Men en forbl\u00e5st og kald novemberdag gikk du din vei. Og i mange \u00e5r regnet det s\u00e5 mye p\u00e5 meg at dr\u00e5pene til slutt ble utellelige. Det kjentes som om regnet aldri ville slutte. Det regnet om dagen og om natten, fra en overskyet himmel, og fra en fullstendig skyfri himmel. Uten at det noen gang viste seg en regnbue.<\/p>\n Men s\u00e5, etter noen \u00e5r, avtok regnet umerkelig, til det til slutt bare kom en byge en sjelden gang. Det gj\u00f8r det fortsatt n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 deg, men n\u00e5 er det sjelden, og mer som et varmt og godt sommerregn. Du kommer ogs\u00e5 til meg i dr\u00f8mmene, med ujevne og sjeldne mellomrom, og du vil for alltid v\u00e6re en del av meg, og jeg av deg. Det er slik n\u00e5r man har gitt sitt hjerte. Det er derfor man skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 gj\u00f8re det, for den som f\u00e5r det blir for alltid en del av livet.<\/p>\n Og jeg som er s\u00e5 flink til \u00e5 kaste, slette, bli ferdig med, jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg fortsatt har alle brevene du noen gang sendte meg. N\u00e5 ligger de p\u00e5 loftet, det har de gjort siden jeg kom tilbake fra Brasil. F\u00f8r det hadde jeg ikke lest dem siden 1994, eller s\u00e5. Da forsto jeg at jeg hadde et sp\u00f8kelse i livet mitt. Det kunne jeg ikke fortsette med, for du gikk ved siden av meg hele tiden, og siden ingen andre var deg, var det heller ingen andre som slapp inn til meg. Slik kunne jeg ikke leve. En vinterdag i 1994 pakket jeg sammen brevene, og la dem dypt inne i en skuff. Siden har jeg ikke sett p\u00e5 dem.<\/p>\n Men noen av dem husker jeg enda. Da jeg sa at vi ikke vet hva fremtiden bringer, skrev du “Du sa ikke, du lovet \u2013 at du aldri ville gi slipp p\u00e5 meg!”<\/em> Men jeg gjorde det, jeg lot deg bare g\u00e5, jeg ga slipp p\u00e5 deg. For det var ditt valg, og jeg ville ikke gj\u00f8re det enda vanskeligere for deg, det valget du mente du m\u00e5tte ta.<\/p>\n Jeg fikk rett, vi vet ikke hva fremtiden vil bringe og hvilke veier vi g\u00e5r. Eller med hvem. Men noen mennsker gir aldri slipp p\u00e5 deg, selv om de gj\u00f8r det. I kraft av opplevelser og minner er de der alltid. Og det er godt, fordi det betyr at du en gang opplevde noe s\u00e5 uendelig stort at det er som om en naturkraft har inntatt sjelen din. For alltid.<\/p>\n Du flyttet inn i hjertet mitt i 1987, og der er du fortsatt. Heldigvis er menneskers hjerter store nok til \u00e5 ha plass til det.<\/p>\n Vakre menneske. Jeg h\u00e5per du har det s\u00e5 bra som det er mulig \u00e5 ha det. Og N, om du ved en inkurie av de helt sjeldne leser dette; husker du denne? Den danset vi til den kvelden vi m\u00f8ttes.<\/p>\n [youtube]Dgn7XnYWQXI[\/youtube]<\/p>\n So come to me when I’m asleep Det g\u00e5r et meme rundt i Blogglandia som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 fortelle om \u00e5ret 1987. Om jeg var blitt tagget med det, ville jeg ikke hatt mange ting \u00e5 skrive om, for det er lite jeg husker fra det \u00e5ret. Eller strengt tatt husker jeg noe s\u00e5 godt at om jeg lukker \u00f8ynene s\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[113,86],"class_list":["post-856","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-om-meg","tag-personlige-valg","tag-relasjoner"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/856","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=856"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/856\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=856"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=856"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=856"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}\n
\nWe’ll cross the line
\nAnd dance upon the street
\nAnd now I know what they’re saying
\nWhen the drums begin to fade
\nWe made our love on wasteland
\nAnd through the barricades<\/p>\n<\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"