{"id":803,"date":"2007-05-24T11:58:02","date_gmt":"2007-05-24T09:58:02","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/05\/24\/historien-om-deg\/"},"modified":"2008-02-26T10:42:11","modified_gmt":"2008-02-26T09:42:11","slug":"historien-om-deg","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/05\/24\/historien-om-deg\/","title":{"rendered":"Historien om deg"},"content":{"rendered":"

Her om dagen kom jeg over en artikkel i New York Times som handler om hvordan folk forteller om sine liv<\/a>, og hva det sier om hvordan de er.<\/p>\n

Den menneskelige hjerne har en naturlig dragning mot historiefortelling.\u00a0 Vi husker fakta bedre dersom vi knytter dem til en historie, snarere enn en liste.\u00a0 Personlige historier gj\u00f8r inntrykk, endrer dagsorden og skaper en bedre forst\u00e5else for en problemstilling enn hva t\u00f8rre fakta noen gang vil kunne gj\u00f8re.<\/p>\n

Dan McAdams, en professor i psykologi ved Northwestern, har intervjuet mange amerikanere om deres liv gjennom \u00e5rene. Og folk beskriver livene sine i kapitler eller faser.\u00a0 Viktige scener fra livene deres beskriver de i stor detalj.<\/p>\n

Da forskerne analyserte tekstene, fant de en sterk sammenheng mellom menneskenes n\u00e5tids-liv og de historiene de forteller om sitt tidligere liv.<\/p>\n

Mennesker med ustabilt psyke har mange gode minner, men de har som oftest noe negativt knyttet til de gode minnene; en m\u00f8rk detalj.\u00a0 De fleste kapitlene eller historiene ender med en skuffelse, eller et anstr\u00f8k av sorg.\u00a0 “Det var flott, men…”<\/strong> – alltid et negativt forbehold i det positive.<\/p>\n

Mennesker som scorer h\u00f8yt p\u00e5 positivitet, energi og involvering, ser mange av hendelsene i livet i reversert rekkef\u00f8lge, en slags forsonende vinkling p\u00e5 livets hendelser.\u00a0 Det negative blir til noe positivt.\u00a0 “Det var ille, men…”<\/strong> – et positivt utfall av noe negativt.<\/p>\n

Dette er jo forskjellen mellom de som ser glasset som halvtomt, og de som ser det som halvfullt.\u00a0 Forskjellen mellom pessimisten og optimisten, om du vil.<\/p>\n

McAdams mener at n\u00e5r vi skal ta store beslutninger, bygger vi dem p\u00e5 hvordan vi ser historiene om v\u00e5re liv, ikke bevisst, men ubevisst.\u00a0 Det er selvsagt lettere \u00e5 ta sjanser om du ser livet som at det kommer noe godt ut av selv det negative, eller om du velger \u00e5 se at det alltid er noe negativt ved det gode.<\/p>\n

Forskere p\u00e5 Columbia universitetet kom ogs\u00e5 frem til at hvorvidt man forteller i f\u00f8rste eller i tredje person har betydning for hvordan vi opplever hendelser.\u00a0 Alts\u00e5 snakker vi om JEG eller HUN?\u00a0 Tredjepersonsperspektivet blir \u00e5 se seg selv utenfra, som p\u00e5 en film.<\/p>\n

Det eksperimentet viste er at dette skiftet i perspektiv, det \u00e5 ha distanse til seg selv, tillater deg \u00e5 gjenoppleve en hendelse og fokusere p\u00e5 hvorfor du er oppr\u00f8rt, i stedet for \u00e5 nedsunket i den, sier Ethan Kross, studiens hovedforfatter.\u00a0 Det f\u00f8lelsesmessige innholdet i opplevelsen er fortsatt f\u00f8lbart, sier han, men s\u00e5rbarheten er dempet ettersom hjernen rammer inn dens mening mens den bygger opp historien.<\/p><\/blockquote>\n

Akkurat det var veldig interessant, synes jeg.\u00a0 For det er slik jeg har opplevd det.\u00a0 Om jeg skal fortelle om noe vanskelig, vondt eller skremmende, er det lettere \u00e5 gj\u00f8re det i tredje person.\u00a0 B\u00e5de fordi jeg f\u00e5r muligheten til \u00e5 observere meg selv, og fordi det faktum at jeg forteller eller skriver i tredje person gj\u00f8r meg mindre s\u00e5rbar.\u00a0 Det er meg.\u00a0 Eller ikke meg.\u00a0 Jeg kan tolke og beskrive f\u00f8lelser p\u00e5 en bedre m\u00e5te.\u00a0 \u00c5 fortelle historier gjennom dikt er ofte det aller mest presise, for diktet kan beskrive f\u00f8lelser med f\u00e5 ord, samtidig som det skaper bilder av hva det betyr.\u00a0 P\u00e5 samme m\u00e5te kan jeg bruke humor og metaforer.\u00a0 Jeg kan v\u00e6re mer bunnl\u00f8st \u00e6rlig i en innpakning av metaforer enn om jeg m\u00e5 si “Jeg f\u00f8ler”.\u00a0 Humor er ogs\u00e5 et eminent redskap for historiefortelling.\u00a0 Humoren tar brodden av det vanskelige.\u00a0 Det er derfor selvironi er en type humor folk definitivt b\u00f8r ta mye st\u00f8rre doser av, stadig vekk.\u00a0 Selvironien gir avstand og den demper s\u00e5rbarheten.\u00a0 Dermed kan den samtidig v\u00e6re mer \u00e6rlig.<\/p>\n

Jeg er glad for at jeg husker det meste som gikk ille ved at noe godt kom ut av det vonde.\u00a0 Dypest sett har jeg en tro p\u00e5 at det ikke er noen grunn til at det ikke skal g\u00e5 meg veldig godt.\u00a0 Alt har jo ordnet seg, selv om det hadde det d\u00e5rlig utgangspunkt.\u00a0 Jeg har det med \u00e5 tro at ikke noe vondt vil ramme meg, og dermed er jeg ikke full av bekymringer for fremtiden.\u00a0 Ei heller er jeg bitter p\u00e5 fortiden, for det kom noe godt ut av selv det vonde.<\/p>\n

Kanskje er det derfor jeg best liker \u00e5 lese b\u00f8ker i tredjeperson ogs\u00e5? Jeg f\u00f8ler at b\u00f8ker i jeg-form noen ganger blir for intense, rett og slett.\u00a0 Personen i boken krever meg i mye st\u00f8rre grad enn om den er skrevet i tredjeperson.\u00a0 Jeg kommer for n\u00e6rt p\u00e5.\u00a0 Og dessuten kjennes jeg-personens opplevelser mindre allmengyldige enn hun\/han-personens opplevelser.\u00a0 Jeg-formen er mer individuell, og gjelder i st\u00f8rre grad akkurat den personen.<\/p>\n

Om noe er vanskelig, sett ord p\u00e5 det i tredjeperson.\u00a0 Det har jeg alltid gjort intuitivt selv.\u00a0 Ikke fordi det ikke kjennes, men fordi det ikke kjennes s\u00e5 direkte.\u00a0 Tillat deg selv \u00e5 distansere deg\u00a0fra det.\u00a0 Se deg selv og hendelsene utenfra.<\/p>\n

Historien om mitt liv kan fortelles p\u00e5 mange m\u00e5ter.\u00a0 Jeg kan til og med endre hvordan jeg forteller den, om jeg f\u00e5r nye perspektiver.\u00a0 Hvordan jeg ser meg selv og mitt liv i dag, er ikke identisk med slik jeg s\u00e5 meg selv og mitt liv for 5 \u00e5r siden.\u00a0 Og det er i grunnen helt ok.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her om dagen kom jeg over en artikkel i New York Times som handler om hvordan folk forteller om sine liv, og hva det sier om hvordan de er. Den menneskelige hjerne har en naturlig dragning mot historiefortelling.\u00a0 Vi husker fakta bedre dersom vi knytter dem til en historie, snarere enn en liste.\u00a0 Personlige historier […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[163,80],"class_list":["post-803","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker","tag-metafor","tag-psykologi"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/803","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=803"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/803\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=803"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=803"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=803"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}