{"id":800,"date":"2007-05-23T14:11:24","date_gmt":"2007-05-23T12:11:24","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/05\/23\/krimslakt-pa-feil-spor\/"},"modified":"2008-02-26T10:44:19","modified_gmt":"2008-02-26T09:44:19","slug":"krimslakt-pa-feil-spor","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/05\/23\/krimslakt-pa-feil-spor\/","title":{"rendered":"Krimslakt p\u00e5 feil spor"},"content":{"rendered":"

I dag slaktes krim som litteratursjanger<\/a> i en kronikk i Aftenposten, skrevet av Per Bj\u00f8rnar Grande,
\nf\u00f8rstelektor, H\u00f8gskolen i Bergen.<\/p>\n

Selv leser jeg mye krim. Og jeg skal v\u00e6re enig i at den litter\u00e6re kvaliteten ikke alltid er like h\u00f8y, men samtidig har b\u00f8kene ofte s\u00e5 drivende gode plott at de holder leseren fanget, likevel. Det tror jeg betyr at folk rett og slett leser mer, fordi vi har et rikelig tilbud p\u00e5 slik litteratur. Den typen vi kan ta med oss p\u00e5 sengen og lese noen kapitler av f\u00f8r vi legger oss. Samtidig utfordres de sm\u00e5 gr\u00e5.<\/p>\n

Sammenligningene han gj\u00f8r er til Proust og Dostojevskij. Og det er neppe slik at jeg om jeg legger bort Camilla L\u00e4ckbergs siste, s\u00e5 plukker jeg opp Proust eller Dostojevskij. Langt derifra. Snarere hadde vi lest ingen ting, eller et ukeblad eller en avis. Derfor tror jeg nordmannen leser mer enn han ellers hadde gjort, om han bare ble tilbudt s\u00e5kalt kvalitetslitteratur.<\/p>\n

Kronik\u00f8ren sier videre:<\/p>\n

Og tidsklemma, det daglige stresset, gj\u00f8r det lett for leseren \u00e5 ty til krimmen. \u00c5 rase gjennom en krimbok tar jo ikke all verdens tid. I tillegg kan man glemme sitt eget liv. I stedet for \u00e5 bruke litteraturen for \u00e5 spore opp livet sitt, for \u00e5 gi det mening og perspektiv, forkaster man den seri\u00f8se skj\u00f8nnlitteraturen i behovet for kjapp og lite krevende underholdning.<\/p><\/blockquote>\n

Greia er at vi har jo ikke behov for \u00e5 spore opp livet og gi det mening og perspektiv hele tiden. Jeg har i hvert fall ikke det. Som oftest har jeg bare behov for \u00e5 lese en god historie, og dem er det mange av i krimlitteraturen. Som ogs\u00e5 inneholder det magiske som kalles mysterier. Av samme grunn elsker jeg dataspill i samme sjanger<\/a>. \u00c5 l\u00f8se en g\u00e5te er givende. Jeg orker ikke alltid filosofere over meningen med livet, rett og slett. Eller ta fatt p\u00e5 dysindige, men lite tilgjengelige budskap. Jeg vil underholdes, jeg vil besn\u00e6res; jeg vil kort sagt ha et mysterium.<\/p>\n

Grande mener at interessen for krimsjangeren skyldes at vi ikke lever i n\u00e5et, men i p\u00e5vente av en fremtid som ikke kommer.<\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5ten er det n\u00e5r vi leser krim. Vi lever i forhold til noe som skal komme, noe som skal oppspores, avklares, forklares p\u00e5 neste side, og vi bryr oss fint lite om selve beskrivelsene. Det er jaget, transporten, etappene som teller.<\/p><\/blockquote>\n

Men det er jo godt at noe avsluttes, avklares og oppspores. For livet v\u00e5rt er jo nettopp ikke slik. Livene v\u00e5re er fulle av hverdager og en ukjent fremtid. Det han ser som noe negativt med sjangeren, ser jeg som noe positivt. Jeg orker ikke alltid forholde meg til tilv\u00e6relsene uutholdelige letthet, tenke de store tankene, g\u00e5 runder med meg selv, gj\u00f8re mentale kvantesprang. Derfor er det godt at noe avsluttes og ikke etterlater seg mange \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l. Dem er det mange nok av, helt av seg selv.<\/p>\n

Det er ikke verken behov eller rom for \u00e5 v\u00e6re filosof hele tiden. Om det aldri er noe som avsluttes, s\u00e5 blir livet et slitsomt sted.<\/p>\n

Krim er logikkens litteratur, ikke filosofiens.<\/p>\n

S\u00e5 klynker kronik\u00f8ren om at krim er det som selger, og dermed det forlagene prioriterer. Ja, det er det jo, men da er det sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 stikke fingeren i jorda og sp\u00f8rre hvorfor. Jo, fordi folk vil ha det. Derfor tjener Staalesen masse penger p\u00e5 Varg Veum-b\u00f8kene. Han forteller gode historier. Han underholder. Folk sier Jippi! n\u00e5r det kommer en ny bok om Varg Veum. Eller de mumler misforn\u00f8yd fordi den siste av b\u00f8kene Stieg Larsson skrev ikke kommer p\u00e5 norsk f\u00f8r p\u00e5sken neste \u00e5r.<\/p>\n

Og der har s\u00e5kalte kvalitetsforfattere noe \u00e5 l\u00e6re: Det handler om de gode historiene, ikke om hvor godt de er brodert ut, om personene er to- eller tredimensjonale. De grepene en krimforfatter bruker for \u00e5 bygge opp historien, kan brukes til \u00e5 fortelle andre historier. Og en forfatter som klarer \u00e5 tegne personene bedre og mer troverdig enn en del krimforfattere, vil da ha en suksessoppskrift.<\/p>\n

Om du ikke skriver det folk liker \u00e5 lese, s\u00e5 hjelper det ikke \u00e5 sutre. Et budskap som ikke formidles p\u00e5 en m\u00e5te folk forst\u00e5r, er ikke et godt nok budskap, i hvert fall spiller det ingen rolle hvor godt det er siden ingen bryr seg. Slik litteratur vil st\u00f8ve ned i Statens innkj\u00f8psordning. Kvalitetslitteratur eller ikke.<\/p>\n

Et interessant innlegg skrevet av Henrik H. Langeland<\/a>.\u00a0 Hakket mer dybde enn i det jeg skrev.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dag slaktes krim som litteratursjanger i en kronikk i Aftenposten, skrevet av Per Bj\u00f8rnar Grande, f\u00f8rstelektor, H\u00f8gskolen i Bergen. Selv leser jeg mye krim. Og jeg skal v\u00e6re enig i at den litter\u00e6re kvaliteten ikke alltid er like h\u00f8y, men samtidig har b\u00f8kene ofte s\u00e5 drivende gode plott at de holder leseren fanget, likevel. […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[147],"tags":[],"class_list":["post-800","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-litteratur"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/800","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=800"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/800\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=800"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=800"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=800"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}