Sylfest Lomheim i Spr\u00e5kr\u00e5det slakter navnet. Det er jeg enig i. Her hadde man to internasjonalt godt klingende navn, som sammensl\u00e5tt blir til en hybrid av et navn.<\/p>\n
Men s\u00e5 slakter han ogs\u00e5 StatoilHydro fordi styrem\u00f8tene og styredokumentasjonen er p\u00e5 engelsk. Og det er en helt annen sk\u00e5l. For i et s\u00e5 internasjonalt selskap er det helt naturlig \u00e5 bruke et internasjonalt spr\u00e5k. Du kan si hva du vil om norsk, men internasjonalt er det ikke, og ikke er det stort heller.<\/p>\n
Norske selskaper har gjerne store eierandeler p\u00e5 utenlandske hender. Det kommer av mange ting selvsagt. Det norske markedet har vist kraftig stigning, og er dermed attraktivt. Dessuten har norske borgere i stor grad all privat formue syltet ned i eiendom, og liten andel i aksjer. Og norske selskaper er gjerne sv\u00e6rt internasjonale – vi er en eksportnasjon. Uansett og \u00e5kke som – det betyr at styret m\u00e5 forholde seg til disse eierne som da ikke snakker norsk, ikke har tenkt \u00e5 l\u00e6re norsk fordi de snakker engelsk.<\/p>\n
Statoil har engelsk som arbeidsspr\u00e5k. Det har vi her ogs\u00e5. Internasjonale selskaper er n\u00f8dt til det, for man m\u00e5 forst\u00e5s fra Norge til USA til Russland til Kina. Da er ikke norsk noe alternativ. Dermed er det naturlig at ogs\u00e5 styret f\u00e5r all dokumentasjon p\u00e5 engelsk. N\u00e5 vet ikke jeg om de har utenlandske styremedlemmer, men har de det m\u00e5 jo ogs\u00e5 selve styrem\u00f8tet v\u00e6re p\u00e5 engelsk.<\/p>\n
Utlendinger kommer ikke til \u00e5 l\u00e6re seg norsk fordi de har eierandeler i norske selskaper.<\/p>\n