{"id":728,"date":"2007-04-29T11:22:09","date_gmt":"2007-04-29T09:22:09","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/04\/29\/nordstafett-2007\/"},"modified":"2008-02-26T12:40:04","modified_gmt":"2008-02-26T11:40:04","slug":"nordstafett-2007","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/04\/29\/nordstafett-2007\/","title":{"rendered":"Kvinner, menn og yrkesvalg (bidrag i Nordstafett 2007)"},"content":{"rendered":"

Jeg fikk f\u00f8lgende oppgave av Rockette i Nordstafett<\/a> 2007, som selv skrev om menn i barnehager<\/a>:<\/p>\n

Jeg h\u00e5per hun ikke har noe i mot \u00e5 spinne likestillingsgreia videre og skrive noe om hvorfor det tilsynelatende er lettere \u00e5 f\u00e5 kvinner til \u00e5 innta typiske mannsyrker enn omvendt. Eller kanskje er det ikke slik?<\/p><\/blockquote>\n

Jeg har ikke noe imot \u00e5 skrive og ikke minst fors\u00f8ke \u00e5 finne ut av b\u00e5de om det er slik, i den grad jeg klarer \u00e5 finne tall for det og skrive ned noen tanker om hvorfor jeg tror ting er som de er. Mine beste venner jobber jo hos SSB, og den som leter i databasene der, hun finner som regel b\u00e5de dette og hint.<\/p>\n

Men f\u00f8rst litt om den menneskelige hukommelse og tidsperspektiv. Det er ikke bare som barn vi mangler det, ofte er det jo slik at vi husker til for omtrent 10 \u00e5r siden. Om s\u00e5 ting ikke er slik vi \u00f8nsker det, s\u00e5 kjenner vi ut\u00e5lmodigheten gnage og lurer p\u00e5 hvorfor ting ALDRI utvikler seg. N\u00e5r den sl\u00e5r inn, hender det jeg ser bakover i historien, gjerne ved hjelp av mine venner hos SSB, for \u00e5 se om det er slik at ikke noe har skjedd. Det gjorde jeg n\u00e5 ogs\u00e5.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Og det har skjedd en revolusjon, uten at vi helt har merket det, og uten at vi synes de problemstillingene vi baler med i dag kan l\u00f8ses fort nok.<\/p>\n

NB: De fleste illustrasjonene er lagt inn som thumbnails, ellers hadde posten blitt for lang. Det er bare \u00e5 klikke for \u00e5 forst\u00f8rre bildet. <\/em><\/p>\n

Deltakelse i yrkeslivet<\/strong>
\nI historisk perspektiv og litt utvidet i forhold til oppgaven, vil jeg si et rungende JA<\/strong> p\u00e5 Rockettes sp\u00f8rsm\u00e5l. Lenge f\u00f8r vi kommer til typiske mannsyrker og kvinneyrker m\u00e5 vi se p\u00e5 deltakelsen i arbeidslivet.<\/p>\n

\"deltakelse1.jpg\"<\/a>Jeg har funnet frem tall fra 1972 og til i dag. Og mens 55% av norske kvinner mellom 16 og 74 \u00e5r to utenfor arbeidsstyrken i 1972, gjorde 30% det i 2002. Det er en dramatisk endring p\u00e5 30 \u00e5r. Tilsvarende tall for menn er 22% b\u00e5de i 1972 og 2002. Og det mange mener er hovedgrunnen til at den skandinaviske modellen har bygget s\u00e5 mye \u00f8konomiske vekst og verdens h\u00f8yeste levestandard, det er nettopp det at kvinnene i langt h\u00f8yere grad enn f\u00f8r og enn i andre land, har kommet i arbeide og bidrar til verdiskapningen. Kvinner har bidratt med b\u00e5de innsats og kompetanse.<\/p>\n

Det som dermed kan fastsl\u00e5s er JA, kvinner har villet og evnet \u00e5 delta i arbeidslivet, uten at det f\u00f8rer til at f\u00e6rre menn gj\u00f8r det.<\/p>\n

Yrkesvalg<\/strong>
\nHer n\u00e6rmer vi oss Rockettes sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvilke yrker velger kvinner og menn? G\u00e5r de i st\u00f8rre grad inn i mannsyrker enn omvendt? Her har jeg ikke funnet tall langt tilbake, men jeg har tall for perioden 1996 til 2006.
\n\"naeringer.jpg\"<\/a>Det er ingen bombe, vil jeg tro, at flere menn enn kvinner jobber i industri, olje og bygg og anlegg. Totalt jobber 32% av mennene og 8% av kvinnene i disse n\u00e6ringene i 2006. Dette er tradisjonelle mannsyrker.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"yrker_prosent.jpg\"<\/a>N\u00e5r det gjelder de tradisjonelle kvinneyrkene, alts\u00e5 undervisning og helse- og sosialtjenester, jobber 46% av kvinnene der, mens 12% av mennene gj\u00f8r det.<\/p>\n

\"detaljer_yrker.jpg\"<\/a>De mye omtalte lederyrkene domineres fortsatt av menn. 2\/3 i lederyrker er menn.<\/p>\n

I varehandel, hotell og restaurant jobber litt flere kvinner (19%) enn menn (17%). I transport jobber litt flere menn (9%) enn kvinner (4%). I privat tjenesteyting jobber flere menn (13%) enn kvinner (9%). I de andre n\u00e6ringene, inklusive offentlig administrasjon og Bank\/finans jobber det omtrent like mange kvinner og menn.
\n<\/a><\/p>\n

\"endring-naering-prosent.jpg\"<\/a>Og p\u00e5 de 10 \u00e5rene siden 1996 \u2013 har s\u00e5 noe endret seg?<\/p>\n

Svaret er ikke s\u00e5 mye. Prim\u00e6rn\u00e6ringene og industrien g\u00e5r tilbake i sysselsetting for begge kj\u00f8nn. Det handler om samfunnsutvikling. De n\u00e6ringene som \u00f8ker sin andel av sysselsettingen er bygg og anlegg (2%), privat tjenesteyting (7,5%)og helse- og sosialtjenester (4,5%). Og her n\u00e6rmer vi oss Rockettes sp\u00f8rsm\u00e5l igjen.<\/p>\n

Menn st\u00e5r for omtrent hele \u00f8kningen av sysselsetting i bygg- og anlegg, mens kvinner st\u00e5r for 2\/3 av \u00f8kningen i helse- og sosialsektoren. Alts\u00e5 de tradisjonelle valgene. Det skulle ikke indikere at det er lettere for kvinner \u00e5 innta typiske mannsyrker enn omvendt. Selvsagt kan det bety at det er i tr\u00e5d med hva kvinner og menn \u00f8nsker, men uansett \u2013 det velges tradisjonelt av begge kj\u00f8nn.<\/p>\n

Fremtiden \u2013 studentene<\/strong>
\nP\u00e5 studieretninger har jeg tall fra 1995 og 2005. 60% av de som er under utdanning i 2005 er kvinner, mot 56% i 2005. Slik fordeler de seg p\u00e5 studieretninger:<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"utdanning.jpg\"<\/a>Menn dominerer innen Naturvitenskap, h\u00e5ndverk og tekniske fag (70%) og Samferdsel\/sikkerhetsfag (75%). Det gjorde de ogs\u00e5 i 1995 (72% og 84%).<\/p>\n

Kvinner dominerer innen Humanistiske og estetiske fag (63%), L\u00e6rerutdanning (74%) og Helse\/sosial (79%). Det har v\u00e6rt liten endring i dette siden 1995.<\/p>\n

Siden kvinner har \u00f8kt sin totale andel av studentene, fra 56% til 60%, s\u00e5 er det interessant \u00e5 se p\u00e5 hvilke studier de har \u00f8kt tilstedev\u00e6relsen mest i. St\u00f8rst er \u00f8kningen for \u00d8konomisk\/administrative fag (8%). Her har kvinneandelen g\u00e5tt fra 44 til 53%. I samferdsels og sikkerhetsfag er det ogs\u00e5 en \u00f8kning p\u00e5 8% av totalen.<\/p>\n

Om du ser p\u00e5 sammensetningen innenfor kj\u00f8nnene, alts\u00e5 ikke tar hensyn til at kvinner med n\u00f8dvendighet \u00f8ker andelen innenfor de fleste studier, s\u00e5 ser bildet slik ut:<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"studenter_prosent.jpg\"<\/a>Kvinner tar i mindre grad Humanistiske\/estetiske fag og l\u00e6rerutdanning. De tar i st\u00f8rre grad \u00f8konomi\/administrasjon og helse\/sosialfag. Det ser dermed ut til at de i hovedsak \u2013 med unntak av \u00f8konomi\/administrasjon \u2013 bytter ut tradisjonelle kvinnedominerte retninger med andre tradisjonelle kvinnedominerte retninger.<\/p>\n

Menn har ikke s\u00e5 store innbyrdes endringer innen fagene. Tendensen er likevel at de tar mindre humanistiske fag og mindre naturvitenskapelige fag. \u00d8kningen er mest i \u00f8konomi\/administrasjon og i helse og sosialfag. Her er alts\u00e5 bildet mindre utpreget enn for kvinner.<\/p>\n

Konklusjonen er vel likevel at kvinner fortsatt velger tradisjonelt, mens menn for eksempel \u00f8ker andelen sin i helse og sosialfag. \u00d8konomi\/administrasjon har en ganske like fordeling mellom kj\u00f8nnene. Det er verken en typisk kvinneutdanning eller omvendt.<\/p>\n

Hvor mye det jobbes<\/strong>
\nN\u00e5r man diskuterer l\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn, s\u00e5 viser det seg at kvinner i gjennomsnitt tjener omtrent 85% av hva menn tjener. Det er selvsagt mange grunner til dette. Men en hovedgrunn til at kvinner sakker akterut er at de jobber mye mer deltid enn menn gj\u00f8r. Og der har det skjedd lite p\u00e5 10 \u00e5r.<\/p>\n

\"arbeidstid.jpg\"<\/a>90% av mennene jobber heltid, mens 56% av kvinnene gj\u00f8r det. 24% jobber 20-36 timer, og 20% jobber under 20 timer i uken. Her gj\u00f8res det sv\u00e6rt tradisjonelle valg for begge kj\u00f8nn. Det har v\u00e6rt en liten \u00f8kning i deltid for menn, og en liten \u00f8kning i heltid for kvinner, men den er minimal.<\/p>\n

\"husarbeide.gif\"<\/a>Tid brukt p\u00e5 husarbeide har kvinner redusert kraftig siden 70-tallet. Uten at menn har \u00f8kt det noe s\u00e6rlig. Det vaskes og ordnes alts\u00e5 mindre i norske hjem enn f\u00f8r.<\/p>\n

Hva vil samfunnet?<\/strong>
\nOm du f\u00f8lger samfunnsdebatten s\u00e5 utkrystalliserer f\u00f8lgende hovedfokus seg:<\/p>\n

\u2022 Det er \u00f8nskelig med flere menn i skoler, barnehager og omsorgsyrker
\n\u2022 Det er \u00f8nskelig med flere kvinner i lederstillinger, og mannsdominerte yrker<\/p>\n

Og basert p\u00e5 de tallene som er funnet over, vil det sannsynligvis ta tid. Spesielt kvinner velger tradisjonelt.<\/p>\n

Hvorfor velges det tradisjonelt?<\/strong>
\nJeg tenker det er dette Rockette egentlig ville at jeg skulle svare p\u00e5, men jeg er ikke sikker p\u00e5 om jeg har noe svar.<\/p>\n

I kulturen ser det ut til \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre aksept for t\u00f8ffe jenter p\u00e5 guttas banehalvdel enn det er for omsorgfulle gutter p\u00e5 jentenes banehalvdel. Det har kanskje med at kvinners \u00f8nsker og krav om \u00e5 f\u00e5 spille p\u00e5 den banehalvdelen har v\u00e6rt en av likestillingskampens hovedform\u00e5l. T\u00f8ft, sier vi, n\u00e5r kvinner velger mannsyrker.<\/p>\n

Hva sier vi s\u00e5 n\u00e5r menn velger omsorgsyrker? Samfunnet sier at det \u00f8nsker vi. Men hva sier vi? Pyse, homse, myk mann sier vi kanskje. Det er kanskje holdninger som gj\u00f8r at menn har vanskeligere for \u00e5 velge kvinneyrker enn hva kvinner har for \u00e5 velge mannsyrker.<\/p>\n

Men begge kj\u00f8nn velger tradisjonelt. Det har endret seg sv\u00e6rt lite de siste 10 \u00e5rene.<\/p>\n

Noen konklusjoner<\/strong>
\nJeg tror jeg vil ha problemer med \u00e5 besvare Rockettes sp\u00f8rsm\u00e5l i s\u00e6rlig grad utover \u00e5 se p\u00e5 hva tallene sier. Selv har jeg valgt utradisjonelt, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder jobb og n\u00e6ring, og jeg kan ikke si at jeg f\u00f8ler jeg har m\u00f8tt motstand mot mine valg som har v\u00e6rt kj\u00f8nnsbaserte. Snarere tvert i mot egentlig. Men det er ikke sikkert alle har v\u00e6rt like heldige som jeg har. \u00c5 m\u00f8te fordommer basert p\u00e5 kj\u00f8nn er ikke hyggelig. Og jeg tror kanskje menn kan m\u00f8te den i st\u00f8rre grad en kvinner. P\u00e5 den annen side er det egentlig f\u00f8rst de siste \u00e5rene at menn har begynt \u00e5 kreve sin rett til \u00e5 v\u00e6re omsorgspersoner. De deltar i mye st\u00f8rre grad enn f\u00f8r i sine barns liv, og krever det naturlig nok ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad etter skilsmisse. Det kan v\u00e6re det f\u00f8rste tegnet p\u00e5 at de ogs\u00e5 vil \u00f8nske et arbeidsliv i omsorgsyrker. Og det tror jeg hadde v\u00e6rt positivt, spesielt i skolen.<\/p>\n