{"id":713,"date":"2007-04-18T10:29:14","date_gmt":"2007-04-18T09:29:14","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/04\/18\/ga-i-fotsporene-f%c3%b8r-du-fors%c3%b8ker-a-forandre\/"},"modified":"2010-11-18T23:39:57","modified_gmt":"2010-11-18T22:39:57","slug":"ga-i-fotsporene-foer-du-forsoeker-a-forandre","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/04\/18\/ga-i-fotsporene-foer-du-forsoeker-a-forandre\/","title":{"rendered":"G\u00e5 i fotsporene f\u00f8r du fors\u00f8ker \u00e5 forandre"},"content":{"rendered":"

I g\u00e5r kom jeg over et bemerkelsesverdig dokument. Det er et foredrag Merete Sparre hold p\u00e5 en fagdag om ME p\u00e5 S\u00f8lvskottberget rehabiliteringssenter<\/a> den 31.januar. Merete Sparre er spesialist p\u00e5 psykiatrisk\/psykosomatisk fysioterapti, og har i mange \u00e5r jobbet med ME-pasienter. Sammen med Paul Kavli og Lillian Festv\u00e5g startet hun ME-klinikken. Den er n\u00e5 delt i tre deler, der Paul Kavli driver ME-klinikken, Merete Sparre ME-veiledningen og Lillian Festv\u00e5g driver Astarte.<\/p>\n

Hennes forst\u00e5else av ME-pasienter er sl\u00e5ende. Og ikke minst er hennes evne til \u00e5 formidle den forst\u00e5elsen sv\u00e6rt godt. Hele foredraget <\/a>kan lastes ned p\u00e5 siden hennes, g\u00e5 helt til bunnen p\u00e5 siden. Det er virkelig anbefalt lesning.<\/p>\n

Sparre skriver veldig godt om balansen mellom pacing (g\u00e5 i fotsporene til) og leading (forandre) som er en hovedn\u00f8kkel til forbedring i mange ME-pasienters tilstand. Da jeg leste slo det meg at dette er tanker som har relevans ogs\u00e5 utover det. Det har relevans for meg i mitt eget liv, ikke bare i relasjon til min s\u00f8ster med ME, men ogs\u00e5 i relasjon til s\u00f8nnen min, til venner, famile og alle jeg omg\u00e5s. Det ble en aha-opplevelse for meg \u00e5 lese de tankene Merete Sparre formidlet, som gikk ut over en “oppskrift” p\u00e5 hvordan jeg kan hjelpe min s\u00f8ster.<\/p>\n

Hun beskriver pacing med f\u00f8lgende historie:<\/p>\n

Det var en gang en isbj\u00f8rn som levde i en dyrehave i Amerika. Den bodde i et bur hvor det var akkurat plass til at den kunne g\u00e5 fire skritt den ene veien og fire skritt den andre veien. Der hadde den bodd i mange \u00e5r. S\u00e5 en dag ble den kj\u00f8pt opp av en annen dyrehave, Denver Zoo i Colorado, som hadde gjort istand et friomr\u00e5de der isbj\u00f8rnen kunne boltre seg.<\/p>\n

Den dagen isbj\u00f8rnen skulle komme, var det mange mennesker som hadde stilt opp for \u00e5 se at den ble sluppet ut i sitt nye hjem. Men da buret ble \u00e5pnet og isbj\u00f8rnen kunne g\u00e5 hvor den ville, s\u00e5 kan dere tenke dere hva som skjedde. Jo, den gikk sine fire skritt den ene veien og fire skritt den andre veien og slik fortsatte den.<\/p>\n

Da var det en mann som tok mot til seg og hoppet over innhegningen. Han gikk bort til isbj\u00f8rnen og begynte \u00e5 g\u00e5 rolig ved siden av den, fire skritt den ene veien og fire skritt den andre veien. Etter en stund s\u00e5 tok mannen et skritt til. Og isbj\u00f8rnen fulgte med! S\u00e5 gikk de fem skritt, frem og tilbake, frem og tilbake. Helt til mannen igjen tok et nytt skritt. Seks skritt frem og seks skritt tilbake. Og slik fortsatte de. Noen ganger ble mannen litt for ivrig og var for raskt ute med et nytt skritt. Da fulgte ikke isbj\u00f8rnen med. Men da gikk han tilbake til der isbj\u00f8rnen var, og etter litt tid foreslo han igjen et nytt skritt.<\/p>\n

Og tilslutt sprang isbj\u00f8rnen glad og forn\u00f8yd rundt i sin nye verden.<\/p><\/blockquote>\n

Isbj\u00f8rnen m\u00e5tte ta sm\u00e5 skritt, forandring tok tid. Og n\u00f8kkelen er at leading ikke er mulig uten pacing. Om vi skal bidra til forandring, m\u00e5 vi f\u00f8rst komme p\u00e5 b\u00f8lgelengde med den det gjelder. Vi m\u00e5 g\u00e5 ved siden av, i skrittene til den det gjelder.<\/p>\n

Pacing handler om mye mer en kropp. Det handler om \u00e5 m\u00f8te den andre og hans eller hennes opplevelser; det den andre kjenner at er sant inne i seg. \u00c5 pace den andres opplevelse betyr \u00e5 kunne si med hele seg at det du opplever er sant. Jeg tror deg! N\u00e5r det gjelder ME er det utrolig viktig, siden det ikke finnes en objektiv test p\u00e5 sykdommen. \u00c5 n\u00e6rme seg en ME-pasient inneb\u00e6rer at du p\u00e5 forholde deg til pasientens opplevelse. Du m\u00e5 g\u00e5 ved siden av f\u00f8r du kan bidra til endring. Og det aller viktigste er at ME-pasienten pacer seg selv. Det er ekstremt viktig at pasienten kjenner seg selv og setter egne grenser. Og det er overm\u00e5te viktig at pasienten f\u00e5r satt diagnosen tidlig. Det i seg selv er pacing, det er en bekreftelse p\u00e5 at Ja, som behandler tror jeg p\u00e5 din opplevelse.<\/p>\n

\u00c5 pace seg selv er blant annet evnen til \u00e5 sette grenser og v\u00e6re innenfrastyrt.<\/p>\n

N\u00e5r jeg h\u00f8rer de historiene folk forteller om hva de bedrev selv etter de ble alvorlig syke, hvor lenge de presset seg, s\u00e5 blir jeg helt skrekkslagen. N\u00e5r de omsider g\u00e5r ned for telling, er det ikke lenger noen vei utenom. De er n\u00f8dt til \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 lytte innover, \u00e5 ta signalene fra kroppen p\u00e5 alvor og si stopp f\u00f8r det g\u00e5r for langt. Det er de selv som m\u00e5 l\u00e6re seg hvor grensene g\u00e5r. De m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 pace seg selv.<\/p>\n

Det er dette vi som behandlere m\u00e5 hjelpe dem til \u00e5 f\u00e5 til. De trenger st\u00f8tte p\u00e5 \u00e5 finne ut hva de trenger. Ber de om servering p\u00e5 sengen, s\u00e5 sier vi: \u201cFlott!\u201d isteden for \u201cVil du ikke fors\u00f8ke \u00e5 spise i spisesalen likevel?\u201d Skal vi hjelpe pasientene til \u00e5 pace seg selv, s\u00e5 nytter det ikke med for mye leading, med forslag om trening eller annen aktivitet. Det er som \u00e5 foreskrive \u00f8l til en alkoholiker. Mange er i starten s\u00e5 utenfrastyrt at de er takknemlig for ethvert r\u00e5d, og gj\u00f8r lydig det de f\u00e5r beskjed om.<\/p><\/blockquote>\n

Da jeg leste i g\u00e5r kom det mange tanker. B\u00e5de i forhold til meg selv og ikke minst i forhold til s\u00f8nnen min. Om jeg \u00f8nsker \u00e5 bidra til hans utvikling, m\u00e5 jeg f\u00f8rst forst\u00e5 og akseptere hans st\u00e5sted. Gj\u00f8r jeg ikke det, har jeg begrenset mulighet til \u00e5 bidra til forandring. Jeg m\u00e5 g\u00e5 ved siden av ham, lytte til ham og sette meg inn i hans tankem\u00e5te. Jeg m\u00e5 forst\u00e5 hans virkelighetsoppfatning. Og her tror jeg at jeg synder ofte. Som regel fordi jeg ikke tar meg nok tid. Jeg stiller ikke de rette sp\u00f8rsm\u00e5lene, og jeg bruker ikke de rette begrepene. Hans symbolverden er annerledes enn min. Han forholder seg til et annet verdensbilde, og det er et verdensbilde som er i konstant endring, ettersom har p\u00e5virkes og sosialiseres. Og noen ganger er jeg s\u00e5 opptatt av det jeg selv \u00f8nsker \u00e5 formidle at jeg ikke h\u00f8rer hva han sier. Og det \u00e5 lytte handler ikke bare om \u00e5pne \u00f8rer, men om \u00e5pne \u00f8yne og et \u00e5pent sinn.<\/p>\n

Jeg m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 trekke pusten, roe ned kroppen, samle tankene og virkelig lytte til ham. G\u00e5 i hans skritt og forst\u00e5 hans verden.<\/p>\n

Jeg bruker \u00e5 si at de grensene rundt ditt eget liv du ikke setter, de blir ikke satt. \u00c5 kjenne seg selv, sin kapasitet og sin svakhet er et kjernepunkt. Evnen til \u00e5 forst\u00e5 seg selv er helt grunnleggende. Uten den vil du ikke kunne sette grenser og du vil f\u00e5 problemer med \u00e5 bevare din egen intregritet. Klarer du ikke \u00e5 bevare den, vil du f\u00f8r eller siden f\u00e5 problemer med livet og de rundt deg. Du m\u00e5 selv trekke opp grensene dine, og du m\u00e5 selv ta ansvar for ditt eget liv. Sannsynligheten for at andre vil ta den oppgaven, er forsvinnende liten. Du er forpliktet til \u00e5 ta vare p\u00e5 deg selv. Ikke strekke deg s\u00e5 langt at du g\u00e5r med hodet inn i en murvegg. Ikke g\u00e5 p\u00e5 akkord med det du tror p\u00e5, er og st\u00e5r for, for da pulveriseres din egen integritet. Den er noe av det viktigste du har, det er den som gj\u00f8r at du st\u00e5r oppreist.<\/p>\n

Jeg har tro p\u00e5 at i forhold til andre er noe av det viktigste du kan gj\u00f8re \u00e5 lytte og stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Snarere enn \u00e5 servere l\u00f8sninger, skal du sp\u00f8rre, slik at personen finner svaret selv. \u00c5 v\u00e6re p\u00e5lagt noe av andre har sjelden den samme effekten som \u00e5 finne svaret selv. Derfor er det viktigere \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, enn \u00e5 si at “Jeg mener at du skal….”<\/em>. Sier du det, finner du fort ut at du m\u00f8ter stor motstand, selv om du har helt rett. Du kan til og med oppleve det motsatte av det du \u00f8nsker, der den andre i ren protest p\u00e5 \u00e5 bli instruert, har en indre motstand mot forandring.<\/p>\n

Med ME kjenner vi ikke enn\u00e5 de bakenforliggende \u00e5rsakene til denne forstyrrede fysiologiske reaksjonen p\u00e5 fysisk aktivitet. Men som dr. Bateman skriver i sin artikkel \u201cCFS and the Exercise Conundrum\u201d (www.aacfs.org<\/a>):<\/p>\n

It is not necessary to understand this to respect it.<\/strong><\/p><\/blockquote>\n

DET er viktig, det. Ikke bare i forhold til ME-pasienter, men ogs\u00e5 i forhold til alle mennesker vi m\u00f8ter. Vi verken kan eller m\u00e5 forst\u00e5 alt. Men vi kan ha respekt for andres opplevelser og forst\u00e5else av virkeligheten. Ikke noe er viktigere enn \u00e5 bli h\u00f8rt og sett p\u00e5 sine egne premisser. Tenk deg med deg selv.. \u00e5 f\u00f8le at ditt egentlige jeg ikke er synlig er en vond og noen ganger destruktiv f\u00f8lelse. Vi m\u00e5 forholde oss til andre p\u00e5 deres premisser, fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8srive oss fra v\u00e5rt eget st\u00e5sted, og dessuten innse at det finnes sv\u00e6rt f\u00e5 fasitsvar.<\/p>\n

Eller, som Coelho sier: “For \u00e5 ha tro p\u00e5 din egen vei, trenger du ikke \u00e5 bevise at andres vei er feil.”
\n<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Om vi skal bidra til forandring, m\u00e5 vi f\u00f8rst komme p\u00e5 b\u00f8lgelengde med den det gjelder. Vi m\u00e5 g\u00e5 ved siden av, i skrittene til den det gjelder.<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":4811,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[45,15],"tags":[140,174,431],"class_list":["post-713","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-featured","category-mennesker","tag-kommunikasjon","tag-livet","tag-mecfs"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/713","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=713"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/713\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4811"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=713"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=713"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=713"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}