I dagens Aftenposten kommer det en del uttalelser om Kadra Yusufs uttalelser om behovet for reform av kvinnesynet innen islam som sl\u00e5r meg som merkelige. Alle tar selvsagt avstand fra overfallet p\u00e5 henne, noe annet er vel umulig i norsk virkelighet, men s\u00e5 forteller de henne hvor skapet skal st\u00e5 n\u00e5r det gjelder kvinnesynet i Islam.<\/p>\n
Kari Vogt sier at Kadra ses p\u00e5 med skepsis. Hun betraktes ikke som en del av det religi\u00f8se milj\u00f8et, siden hun ikke g\u00e5r i moskeen.<\/p>\n
Det stemmer helt sikkert, men n\u00e5r krevde man at norske kristne eller nordmenn generelt skal g\u00e5 i kirken hver s\u00f8ndag, for \u00e5 kunne uttale seg om kirken og dens holdninger? De religi\u00f8se institusjonene er samfunnsinstitusjoner. Det betyr at de m\u00e5 tale kritikk fra samfunnet generelt, og ikke bare f\u00e5 lov til \u00e5 kun jobbe internt. Det er samfunnet som har s\u00f8rget for at kirken har fulgt samfunnsutviklingen og at vi dermed har kvinnelige prester og biskoper, og der vi om en stund kommer til \u00e5 ha homofile prester og biskoper. Hadde kirken f\u00e5tt debattere det i et vakuum, ville vi neppe hatt det. Og ja, det har krevd en revidering av b\u00e5de kvinnesynet og synet p\u00e5 homofile i Bibelen.<\/p>\n
Lena Larsen mener Kadras utspill er en skivebom. “Det har v\u00e6rt en debatt om kvinnesynet i Islam i hundre \u00e5r<\/em>“, sier hun. Og da sp\u00f8r meg meg: hvor langt har man s\u00e5 kommet. Veldig kort er det inntrykket som har festet seg hos meg. S\u00e5 sier Lena Larsen at “I stedet for \u00e5 lufte dette i pressen, kunne hun komme i moskeen for \u00e5 snakke om det”<\/em>. Det kunne hun kanskje, men for det f\u00f8rste er jeg vel ikke sikker p\u00e5 om hun hadde v\u00e6rt velkommen. Og for det andre s\u00e5 ser jeg det ikke som noe krav at jeg, for \u00e5 mene noe om Kristendommen og Kirken m\u00e5 g\u00e5 i Kirken hver s\u00f8ndag. Ei heller ser jeg det som noe krav at jeg skal v\u00e6re muslim for \u00e5 si at en del av det jeg h\u00f8rer fra muslimske religi\u00f8se ledere er fullstendig p\u00e5 tvers av mye av det jeg mener om synet p\u00e5 kvinner og p\u00e5 menneskerettighetene selv. I Lena Larsens “modell” har jeg ingen rett til \u00e5 uttale meg. Jeg er verken muslim eller g\u00e5r i moskeen.<\/p>\n “Koranen er en tekst som har v\u00e6rt gjenstand for ulike tolkninger opp gjennom historien. Vi finner ogs\u00e5 tolkninger der kvinneperspektivet er tatt i betraktning. […] Det som er utfordringen for muslimske kvinner er at ulike tolkninger kan st\u00e5 mot hverandre. Kvinneperspektivet kommer ofte i skvis og blir usynliggjort mellom konservative muslimske stemmer og anti-islamske krefter”<\/em>, sier Lena Larsen.<\/p>\n Jeg har Lena Larsen mistenkt for \u00e5 mene at enhver ekstern debatt representerer anti-islamske krefter. Og det er en holdning som ikke virker positivt p\u00e5 forst\u00e5else og innsikt. Religi\u00f8se trossamfunn b\u00f8r ikke f\u00e5 v\u00e6re en helt skjermet del av det samfunnet de er en del av. Selv om trossamfunn er gitt en del unntaksbestemmelser i det alminnelige lovverket, for eksempel n\u00e5r det gjelder ansettelser, s\u00e5 er de en del av samfunnet.<\/p>\n Bashe Musse i Somalisk Nettverk mener Kadra ikke har tyngde til \u00e5 ta opp kvinnesynet i Koranen. Han sier “Hvis man skal kritisere noen m\u00e5 det v\u00e6re med kunnskap og innsikt. N\u00e5r man lurer p\u00e5 noe i forhold til tro og tvil i Norge, g\u00e5r man ofte til Ole Kristian Kvarme eller Inge L\u00f8nning. Her g\u00e5r man til Kadra.”<\/em> P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om man m\u00e5 v\u00e6re skriftl\u00e6rd for \u00e5 uttale seg om kvinner i Islam, sier han f\u00f8lgende: “Jeg forventer ikke at hun skal v\u00e6re teolog. Men man m\u00e5 ha kunnskap og vise til tekster i Koranen.”<\/em><\/p>\n Javel? Jeg ser kvinnesynet innen Islam som ikke bare et religi\u00f8st sp\u00f8rsm\u00e5l, men et sp\u00f8rsm\u00e5l om menneskerettigheter. P\u00e5 samme m\u00e5te ser jeg Kvarmes syn p\u00e5 prester som lever i partnerskap. Kvinnesynet innen Islam, s\u00e5 vel som innen Kristendommen, m\u00e5 finne seg i \u00e5 komme under samfunnsdebattens lupe. P\u00e5 samme m\u00e5te som for eksempel den Katolske kirkens syn p\u00e5 prevensjon, som b\u00e5de er ekstremt \u00f8deleggende for bekjempelsen av AIDS og n\u00e5r det gjelder kvinners mulighet til \u00e5 ta styring over sine egne liv. Det mener jeg det er legitimt \u00e5 diskutere i et samfunnsperspektiv.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder religi\u00f8se begrunnelser for undertrykkelse av kvinners menneskerettigheter har jeg liten t\u00e5lmodighet. Det er gjerne patriarkatets beste kort for \u00e5 fortsette en praksis som vi ikke aksepterer fra menneskerettighetsst\u00e5sted. Jeg kan gjerne ha et \u00f8nske om \u00e5 forst\u00e5, siden jeg er genuint opptatt av det og av kunnskap. Men det betyr ikke at jeg m\u00e5 akseptere noe, fordi det har en religi\u00f8s begrunnelse. Hvorfor skulle jeg akseptere rasisme med religi\u00f8s begrunnelse? Hvorfor skulle jeg akseptere vold med religi\u00f8s begrunnelse? Hvorfor i himmelens navn skulle jeg akseptere kvinneundertrykkelse med religi\u00f8s begrunnelse?<\/p>\n Religi\u00f8se trossamfunn m\u00e5 bare finne seg i at de er en del av samfunnet og dermed av samfunnsdebatten. Kadra har all rett til \u00e5 uttale seg, til \u00e5 mene at Islams kvinnesyn m\u00e5 revideres, selv om hun ikke g\u00e5r i moskeen. Jeg har den samme rett.<\/p>\n