I Aftenposten i dag st\u00e5r det om jakten p\u00e5 de ekstreme opplevelsene, en jakt som tiltar, og materialiserer seg som f.eks. reisebyr\u00e5er som spesialiserer seg p\u00e5 ekstrem-ferier. Det arrangeres turer til Sydpolen, Gr\u00f8nland, Mount Everest og s\u00e5 videre.Det er definitivt lenge siden det var eksotisk \u00e5 dra p\u00e5 \u00f8yhopping i Hellas.<\/p>\n
Jeg ble ikke popul\u00e6r i et familieselskap for en stund siden. En av deltakerne, en mann i 40-\u00e5rene, har v\u00e6rt p\u00e5 Mount Everest og skal n\u00e5 til Gr\u00f8nland for \u00e5 krysse over p\u00e5 ski. Alle syntes det var s\u00e5 imponerende, og han satt der og solte seg i glansen. Til jeg spurte, som det lille barnet i Keiserens nye kl\u00e6r: “Men hvorfor skal du det?”<\/strong><\/em> Jeg fors\u00f8kte \u00e5 g\u00e5 inn i diskusjon da jeg stort sett fikk svada til svar, men skj\u00f8nte etter hvert at i familieselskaper er det \u00e5 sole seg i glansen som gjelder. Det ble en del stramme masker rundt bordet. Jeg skulle imidlertid gjerne ha g\u00e5tt resonnementene etter i s\u00f8mmene, for det er fascinerende hvordan det moderne mennesket er.<\/p>\n I dagen globaliserte verden har vi snart sett og opplevd det meste. Om vi ikke faktisk har opplevd det, s\u00e5 har vi sett det p\u00e5 TV. Det er s\u00e5 mange som har v\u00e6rt p\u00e5 Mount Everest at vi trekker p\u00e5 skuldrene. N\u00e5r Liv Arnesen m\u00e5 avbryte sin ekspedisjon p\u00e5 Nordpolen etter forfryninger i -60 grader, konstaterer vi det og g\u00e5r videre. Hun blir s\u00e5 vidt intervjuet n\u00e5r hun kommer hjem. At noen kaster seg ut fra Kjerag, der minst en basehopper d\u00f8r hvert \u00e5r, ber\u00f8rer oss ikke.<\/p>\n Og siden alt er gjort f\u00f8r, er poenget \u00e5 gj\u00f8re det som er gjort f\u00f8r p\u00e5 en mer ekstrem m\u00e5te. Det er ikke lenger det enkle friluftslivet som gjelder, det er det ekstreme friluftslivet. Poenget i artikkelen er at det er mange, ikke bare noen f\u00e5, som s\u00f8ker det ekstreme. Det moderne mennesket l\u00f8per i flokk for \u00e5 imponere med spektakul\u00e6re stunt. Jakten p\u00e5 muligheter til \u00e5 demonstrere sitt fysiske mot gj\u00f8r at mennesker tar stadig st\u00f8rre risiko.<\/p>\n Den tanken jeg blir sittende med er om det er slik i det moderne samfunnet at naturen og livet ikke lenger krever heltemot i det daglige, og at det er derfor s\u00e5pass mange s\u00f8ker opp de ekstreme opplevelsene? Vi er p\u00e5 et vis blitt fremmedgjorte og fjerne fra livets v\u00e5gestykker at det bygger seg opp en uro som m\u00e5 f\u00e5 sitt utl\u00f8p i stadig dristigere v\u00e5gestykker. Vi har dessuten mistet evnen til \u00e5 se, vurdere og sky fare. Vi er ikke vant til fare. Dermed skyr vi den ikke.<\/p>\n Og det er kanskje ikke s\u00e5 rart. Vi er ikke langt unna forbud mot at barn klatrer i tr\u00e6r. De vokser opp med beskyttelsesutstyr, EU-godkjente lekeplasser, sykkelhjelmer, knebeskyttere og mykt underlag p\u00e5 alle lekeplasser. Og et virkelig stort problem med det, er at de ikke l\u00e6rer seg \u00e5 vurdere fare. Om du aldri utsetter deg for fare, s\u00e5 vil du selvsagt ikke l\u00e6rer deg hva som er farlig. Dermed kaster du deg lettere fryktl\u00f8st ut i et strikkhopp, noe som rett og slett er en idiotisk ting \u00e5 gj\u00f8re, om du sp\u00f8r meg.<\/p>\n Vi er velsignet frie fra \u00e5 m\u00e5tte bekymre oss for hvordan vi skal skaffe oss det basale; mat, varme, husly og s\u00e5 videre, det har vi allerede sikret. I tillegg har vi alle menneskerettighetene noenlunde i boks, og dermed ikke noe igjen som virkelig er verdt \u00e5 kjempe for. Jeg tror det moderne mennesket kjeder seg, omtrent til d\u00f8de, der det pepres med inntrykk gjennom mediene og sin enkle tilgang p\u00e5 opplevelser en flyreise unna. Da m\u00e5 det settes nye m\u00e5l og skapes nye utfordringer.<\/p>\n En del undervurderer dessuten de utfordringene de p\u00e5tar seg. N\u00e5r mange har gjort det, er det lett \u00e5 tro at det ikke er s\u00e5 krevende. Men Erling Kagge advarer og sier:<\/p>\n De psykologiske grensene viskes ut n\u00e5r flere har gjort noe. Vi glemmer at distansene er like lange som i gamle dager, og fjelltoppene like h\u00f8ye.<\/em><\/p>\n