Vi har alle m\u00f8tt dem. Og vi har gjerne v\u00e6rt en av dem ogs\u00e5. Noen er det det meste av tiden. Noen er det bare innimellom.<\/p>\n
“Nei, det g\u00e5r ikke”<\/em>, sier de.<\/p>\n “Nei, det kan du ikke gj\u00f8re”<\/em>, fnyser de.<\/p>\n “Nei, slik kan det ikke v\u00e6re”<\/em>, punkterer de samtalene med.<\/p>\n For noen mennesker er glasset alltid halvtomt.<\/p>\n Negativistene er overalt, rundt oss og i oss. Felles for dem er at de \u00f8delegger kreative innspill, de dreper livsglede, og de skaper skyldf\u00f8lelse. \u00c5rsakene kan v\u00e6re s\u00e5 mange, men et fellestrekk er en innbitt motstand mot endring, og mot \u00e5 se kritisk p\u00e5 vedtatte sannheter.<\/p>\n Det skapende motet<\/a> har noen ganger veldig d\u00e5rlige vekstvilk\u00e5r.<\/p>\n Tankene om negativistene har surret rundt i hodet mitt siden jeg leste en artikkel i Dagbladet denne uken om negativistene i arbeidslivet. Den sto i papirutgaven, som jeg ikke finner og derfor ikke kan referere fra. Men jeg husker at mye av det som sto var gjenkjennelig. For jeg har b\u00e5de m\u00f8tt dem og v\u00e6rt en av dem i l\u00f8pet av mitt yrkesliv. Og det som slo meg, er at de gangene jeg har v\u00e6rt en av dem er n\u00e5r jeg har f\u00f8lt min posisjon truet.<\/p>\n Jeg husker at det i artikkelen sto at det \u00e5 v\u00e6re negativist er en strategi for \u00e5 n\u00e5 til topps. Men jeg tror snarere det er en strategi for \u00e5 beholde den posisjonen man har. Selv om det beviselig er slik at noen negativister har kommet et stykke vei, s\u00e5 tror jeg det er sjelden at de kommer til topps. For det er gjerne en d\u00e5rlig strategi for et selskap \u00e5 styres av negativister. Et selskap er gjerne utsatt for endringer hele tiden, og en negativist vil ofte fornekte realitetene, og dermed bidra til \u00e5 frata selskapet endringsevne. Det har jeg i hvert fall sett i mitt eget selskap. Og et selskap som ikke evner \u00e5 endre seg, som ikke tilpasser seg, vil f\u00f8r eller siden oppleve at toget gikk for en stund siden. Det nytter ikke \u00e5 klamre seg fast til gamle modeller som fungerte i fortiden n\u00e5r virkeligheten er endret. I lengden overlever bare endringsdyktige bedrifter.<\/p>\n Jeg har aldri jobbet i offentlig sektor, annet en en gjesteopptreden p\u00e5 UiO, men jeg tror at offentlige bedrifter og institusjoner ofte er mindre endringsdyktige en private bedrifter som selger produkter i et marked, og dermed f\u00e5r sin strategi og endringsevne testet hver eneste dag i m\u00f8te med kundene. Det betyr ofte at man venter veldig lenge med \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8dvendige endringer. Og det betyr gjerne ogs\u00e5 at negativistene st\u00e5r i k\u00f8 og g\u00e5r i tog n\u00e5r endringene etter hvert m\u00e5 gj\u00f8res.<\/p>\n Blant profesjoner og eksperter er det ogs\u00e5 tildels mange negativister. Det handler selvsagt om at de har en posisjon \u00e5 beskytte. Man forsvarer sin egen kunnskap og sitt eget domene, og innsigelser oppleves som en trussel, helt uten at det beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re det.<\/p>\n \u00d8konomer er ofte en gruppe som i hvert fall er sett p\u00e5 som negativister. Det er jo vi som ser p\u00e5 resultat og balanse og ofte er de som sier til en ekspansiv direkt\u00f8r at “Nei, det g\u00e5r ikke”. Og det \u00e5 si nei er ikke alltid feil, selvsagt, for noen ganger g\u00e5r det ikke. Men jeg skulle \u00f8nske vi \u00f8konomer i st\u00f8rre grad ville v\u00e6re l\u00f8sningsfokuserte. Om det er slik at et prosjekt er risikabelt, s\u00e5 er noen av oss utdannet og trent til \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 det. For risiko kan b\u00e5de estimeres og deretter i mange tilfeller avdekkes.<\/p>\n Legestanden er en annen gruppe som ofte virker s\u00e6rdeles negative. Dersom noe ikke er blindtestet feg ganger, og dermed bevist med 95% sannsynlighet, s\u00e5 fungerer det bare ikke. N\u00e5 er jeg tilhenger av store doser sunn skepsis til alternative mirakelkurer, men likevel gjelder det \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for mulighetene. At det enda ikke er funnet bevis for noe, betyr ikke at det ikke finnes bevis. Og n\u00e5r det gjelder leger, s\u00e5 betyr det ogs\u00e5 ofte at man ender opp med \u00e5 mistro pasienter s\u00e5 til de grader at det er helseskadelig. En syndrom-sykdom som ME er et gode eksempel p\u00e5 det. N\u00e5r behandlere i utgangspunktet benekter selve diagnosen, betyr det ogs\u00e5 at de enten ikke ser etter l\u00f8sninger eller at de finner feil l\u00f8sninger p\u00e5 pasientens behov. \u00c5penhet for det ukjente og gode \u00f8rer for det pasienten sier er n\u00f8dvendig i mange tilfeller.<\/p>\n Vi finner negativistene i v\u00e5re private liv ogs\u00e5. Da jeg skulle reise til Brasil med en tre \u00e5r gammel Tigerunge var det mange som mente at det kunne jeg da virkelig ikke gj\u00f8re. Det er jo s\u00e5 farlig der! Det jeg s\u00e5 som et av mitt livs store muligheter, s\u00e5 andre som galskap.<\/p>\n Mitt livsmotto er som mange sikkert har f\u00e5tt med meg fra Paulo Coelhos tanker og lyder:<\/p>\n “For \u00e5 ha tro p\u00e5 din egen vei, trenger du ikke \u00e5 bevise at andres vei er feil.”<\/em><\/p>\n I det ligger ikke at jeg ikke st\u00e5r for noe, at jeg ikke mener noe er riktig, for jeg har som andre en etisk standard og en personlig moral. Men det betyr at jeg mener det er sv\u00e6rt lite som er allmengyldig riktig eller absolutt riktig. For det er ikke slik at det som er riktig for meg, samtidig m\u00e5 v\u00e6re riktig for alle andre. Og jeg tror det er der mange negativister kommer fra; det at andre mener noe annet eller gj\u00f8r andre valg enn dem selv, oppleves som en trussel mot deres egne valg. At jeg reiser til Brasil, oppleves som en trussel mot deres eget valg om \u00e5 holde seg tett til det kjente og rundt gryta hennar mor.<\/p>\n Jeg tror noe av l\u00f8sningen p\u00e5 de problemene negativistene skaper b\u00e5de i n\u00e6ringslivet, offentlig sektor, blant eksperter og i v\u00e5re private liv er det samme team-arbeidet som ble beskrevet i tr\u00e5den om fallgruvene i beslutningstakning<\/a>. \u00c5 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 impulser og vinklinger fra andre st\u00e5steder er det aller viktigste. Samt \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for at ikke alt vil forbli som det alltid har v\u00e6rt, og fors\u00f8ke \u00e5 m\u00f8te endringer med \u00e5pent inn. Se nye muligheter. Om den veien du g\u00e5r p\u00e5 blokkeres, s\u00e5 finne en annen vei. Det er alltid muligheter, i enhver situasjon, hvor vanskelig den enn kan virke. \u00c5 klamre seg til det som var og som fungerte f\u00f8r, leder sv\u00e6rt sjelden til noe godt.<\/p>\n Slutt \u00e5 v\u00e6re den du var, og bli til den du er<\/strong>, skriver Paulo Coelho om det \u00e5 slutte sirkler<\/a> og komme seg videre. Det tror jeg er n\u00f8kkelen. I g\u00e5r var i g\u00e5r, og vi lever i dag. Livet kan ikke leves i fortiden.<\/p>\n