{"id":626,"date":"2007-03-17T00:04:31","date_gmt":"2007-03-16T23:04:31","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/03\/17\/a-fatte-gode-beslutninger-atte-fallgruver\/"},"modified":"2008-02-26T21:25:08","modified_gmt":"2008-02-26T20:25:08","slug":"a-fatte-gode-beslutninger-atte-fallgruver","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/03\/17\/a-fatte-gode-beslutninger-atte-fallgruver\/","title":{"rendered":"\u00c5 ta gode beslutninger: \u00e5tte fallgruver"},"content":{"rendered":"

Arbeidsgiver mailer periodisk linker til interessante innlegg som handler om ledelse. I dag kom det en om noe jeg er veldig opptatt av og interessert i, nemlig det \u00e5 fatte beslutninger<\/a>. N\u00e6rmere bestemt noen av de fallgruvene som er knyttet til det \u00e5 fatte gode beslutninger. I artikkelen st\u00e5r det “right decisions”, og det er helt bevisst at jeg velger \u00e5 bruke gode i stedet for riktige. Hvorvidt de er riktige vet man ikke f\u00f8r man sitter med fasit – om man noen gang f\u00e5r fasit. Du kan ikke planlegge slik at du er sikker p\u00e5 at du velger riktig. Men du kan planlegge slik at du velger godt.<\/p>\n

Jeg tror at noen av disse punktene passer bra ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 fatte helt private beslutninger, ettersom det egentlig ikke er s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 prosessen bak \u00e5 fatte profesjonelle og private beslutninger. Jeg har lagt til noen kommentarer som fors\u00f8ksvis skal vise det.<\/p>\n

\u00c5tte fallgruver i beslutningstakning<\/strong><\/font><\/h3>\n

1. Problemets kompleksitet<\/strong><\/font><\/p>\n

Studier har vist at de fleste bare kan forst\u00e5 eller prosessere syv informasjonsbiter p\u00e5 en gang. Denne begrensningen i kognitativ evne og evne til \u00e5 prosessere informasjon gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 problemet fullstendig. Da vil man fors\u00f8ke \u00e5 redusere kompleksiteten og dermed risikere \u00e5 overforenkle det.<\/em><\/p>\n

To hoder tenker bedre enn ett. \u00c5 jobbe i team vil redusere denne risikoen. Problemet diagnostiseres bedre og kan dermed defineres bedre.<\/em><\/p>\n

Overf\u00f8rt p\u00e5 private beslutninger vil det bety at du med fordel kan be om r\u00e5d. Andre kan ha andre vinklinger, se aspekter du ikke ser, og om det er et f\u00f8lelsesmessig problem, kan du overfokusere p\u00e5 en del av problemet og dermed ikke se skogen for bare tr\u00e6r. Venner og kjente hjelper deg til \u00e5 f\u00e5 overblikk. Og det er min erfaring at jo mer du snakker og setter ord p\u00e5 problemet, jo klarere blir det.<\/p>\n

Om jeg har en dr\u00f8m om \u00e5 flytte til Brasil, og sitte p\u00e5 en strand og skrive en roman, s\u00e5 er ikke det en beslutning jeg kan ta i vakuum, for jeg vet ikke alt jeg trenger \u00e5 vite til \u00e5 gj\u00f8re det. Dermed sp\u00f8r jeg. Venner, familie, kolleger, venner i Brasil og s\u00e5 videre.<\/font><\/p>\n

2. Problemet er uklart<\/strong><\/font><\/p>\n

N\u00e5r du skal definere et problem, er det viktig at du finner problemets rot eller kjerne. G\u00e5r du ikke dypt nok finner du ikke den egentlige \u00e5rsaken. Du definerer problemet for vidt eller for snevert. Det egentlige problemet forveksles med symptomer. Da vil l\u00f8sningene fokusere p\u00e5 symptomene og ikke det faktiske problemet. Brainstorming i en bredt sammensatt gruppe er en god l\u00f8sning.<\/em><\/p>\n

Da jeg leste dette punktet tenkte jeg umiddelbart p\u00e5 ME. ME er en kompleks og sammensatt sykdom, den er et syndrom. Og dessverre er det mange som ikke skj\u00f8nner eller aksepterer det. De ser p\u00e5 symptomene og behandler dem – i den grad de gj\u00f8r det en gang – og dermed finner de ikke ut av det egentlige problemet. Med de konsekvenser det har i form av feilbehandling av pasienter. Det eneste som kan gj\u00f8re noe med dette er tverrfaglig samarbeide og samarbeide med de pasientene som opplever hva ME er.<\/p>\n

Men vi trenger da ikke g\u00e5 lenger enn oss selv. Jeg har fortalt tidligere om et skjellsettende periode i mitt liv, da jeg fant ut av noen livsm\u00f8nstre<\/a>. Dem skj\u00f8nte jeg ikke f\u00f8r jeg forsto at jeg m\u00e5tte g\u00e5 dypt i meg selv. Det som p\u00e5 overflaten s\u00e5 ut som noe merkelig, var kanskje ikke det likevel.<\/p>\n

Vil jeg egentlig flytte til Brasil? Hvorfor vil jeg det? Er det egentlig noe annet som ligger under? Er Brasil et reelt \u00f8nske, eller er det et symbol for noe annet? Og kan jeg gj\u00f8re det? <\/font><\/p>\n

3. Mental blokkering<\/strong><\/font><\/p>\n

Vi har mentale blokkeringer p\u00e5 flere niv\u00e5er; kulturelle, perseptuelle, f\u00f8lelsesmessige eller intelektuelle. Perseptuelle blokkeringer, ogs\u00e5 kalt fordommer, t\u00e5kelegger problemet og det gj\u00f8r at du bare fokuserer p\u00e5 noen alternativer og utelukker andre. Kulturelle blokkeringer hindrer det i \u00e5 tenke annet enn innenfor den boksen du er i og du fremhever fordelene med \u00e5 forbli i din egen komfortsone. Mange organisasjoner bel\u00f8nner “de lydige” og straffer de “ulydige”. En risikoavers kultur er det st\u00f8rste hinderet i prosessen med \u00e5 se alternative l\u00f8sninger. \u00c5 skape en innovativ kultur tar tid.<\/em><\/p>\n

Emosjonelle og intellektuelle blokkeringer kan drepe gode ideer, fordi man ikke t\u00f8r eller evner \u00e5 forst\u00e5 l\u00f8sninger.<\/em><\/p>\n

Den som p\u00e5st\u00e5r \u00e5 ikke slite med slike blokkeringer, er en l\u00f8gner. Det gj\u00f8r vi alle. Og ofte vil de gj\u00f8re ganske aktuelle muligheter utelukket, fordi vi ikke t\u00f8r eller vil se. Dette er noe av det jeg skrev om i tr\u00e5den om mot<\/a>. Det skapende motet fordrer at vi t\u00f8r \u00e5 tenke annerledes, at vi er \u00e5pen for helt andre l\u00f8sninger enn de vi har vendt oss til \u00e5 se. Og emosjonelle blokkeringer har fratatt mange mennsker mange muligheter, meg inklusive.<\/p>\n

T\u00f8r jeg flytte til Brasil? \u00c5 rive opp lykkelige Tigerunger med roten er ikke noe man gj\u00f8r s\u00e5nn helt uten videre, for eksempel. Men det er mulig, jeg har jo gjort det f\u00f8r. Og det gikk veldig bra. Andre har dessuten gjort det.
\n<\/font><\/p>\n

4. Tilgjengelig informasjon<\/strong><\/p>\n

Beslutninger er ofte basert p\u00e5 allerede tilgjengelig informasjon uten at det brukes krefter p\u00e5 \u00e5 finne ny og fersk informasjon.<\/em><\/p>\n

En leder m\u00e5 skille mellom kritiske problemer og viktige problemer. Om et problem er kritisk, er det n\u00f8dvendig \u00e5 handle hurtig, og det vil si at det gjerne ikke er tid til \u00e5 hente inn ny informasjon, beslutningen m\u00e5 baseres p\u00e5 det man allerede har tilgjengelig. Ikke-kritiske, men viktige problemer tillater at man bruker tid til \u00e5 innhente informasjon, og da skal man v\u00e6re kreativ.<\/em><\/p>\n

Dette gjelder ogs\u00e5 for private beslutninger. Noen ganger m\u00e5 beslutninger fattes raskt, og da er de basert p\u00e5 det man vet og den intuisjonen man har. N\u00f8kkelen blir da \u00e5 kjenne seg selv godt, kjenne sine egne behov s\u00e5 godt at man “vet” hva det er riktig \u00e5 gj\u00f8re. Andre ganger kan man bruke mer tid, heldigvis, i mange av livets viktige beslutninger. Kunnskap er av det gode, men s\u00f8ken etter kunnskap m\u00e5 ikke f\u00f8re til beslutningsvegring. \u00c5 forst\u00e5 n\u00e5r man har nok kunnskap det tror jeg er viktig.<\/p>\n

Det er fire \u00e5r snart, siden jeg bodde i Brasil, og da var jeg utplassert av en norsk arbeidsgiver. Hvordan er virkeligheten der n\u00e5? Hvordan er prisniv\u00e5et? Er det trygt? Hvor er de vennene jeg har i Brasil n\u00e5? Den ene er i Frankrike. Den andre i Norge. Jeg trenger mer informasjon. Den jeg har er ikke oppdatert nok. Og siden det ikke p\u00e5 noen m\u00e5te er en kritisk beslutning, har jeg tid til det.
\n<\/font><\/p>\n

5. Usikre evalueringskriterier<\/strong><\/p>\n

Evalueringskriterier settes p\u00e5 forh\u00e5nd, og det \u00e5 bli enige om hvilke og ta konsekvensene av dem er ofte noe av det vanskeligste. Enhver beslutningsfatter har egne oppfatninger om hva som er de rette kriteriene. Dette gj\u00f8r beslutninger subjektive siden alle beslutningskriterier ikke er like viktige. For \u00e5 gj\u00f8re evalueringen mer objektiv, og det er viktig om du f.eks. skal sammenligne prosjekter som konkurrerer om de samme pengene, b\u00f8r kriteriene rangeres p\u00e5 forh\u00e5nd, f\u00f8r man tillegger dem vekter.<\/em><\/p>\n

Det viktige sp\u00f8rsm\u00e5let \u00e5 stille seg er kanskje hva som er viktigst for en selv. Som kjent kan vi sjelden f\u00e5 i pose og sekk, da skal det mye flaks til. Dermed er det viktig \u00e5 vite hva som er viktigst. Og finne evalueringskriterier som best underbygger det.<\/p>\n

Hva er det viktigste for meg? Det er f\u00f8rst og fremst \u00e5 sikre at Tigerungen vokser opp under trygge og gode forhold, at han l\u00e6rer det et menneske trenger og at han har det godt. Dessuten er det viktig for meg at jeg f\u00e5r realisert mine egne evner og muligheter. Men mine behov kommer ikke f\u00f8rst. De trenger ikke \u00e5 v\u00e6re i konflikt med Tigerungens behov, men de kommer ikke f\u00f8rst.<\/font><\/p>\n

6. \u00c5 velge den beste beslutningen<\/strong><\/p>\n

I beslutningsprosesser i organisasjoner er selve organisasjonsstrukturen av stor betydning. Den best\u00e5r av mennesker med ulik bakgrunn og divergerende interesser. Det er ofte vanskelig \u00e5 utvikle en samlet interesse eller ett felles m\u00e5l. Det er ikke organisasjonens beste som er styrende, men idividuell egeninteresse eller preferanse. Dermed blir beslutninger ofte et kompromiss mellom det “beste” alternativet og det “politisk korrekte” alternativet.<\/em><\/p>\n

Noen ganger har enkelte alternativer preferanse i utgangspunktet, f\u00f8r selve s\u00f8ket etter alternativer og evalueringen av disse. I en slik situasjon er beslutningen gjerne et resultat av makt, snarere enn en rasjonell beslutning. Igjen er l\u00f8sningen samarbeide og samarbeids\u00e5nd.<\/em><\/p>\n

I v\u00e5re egne liv er vi tilsynelatende den eneste beslutningstaker. Men det er bare tilsynelatende. Familie, venner og samfunnet rundt oss legger ofte klare og predefinerte f\u00f8ringer p\u00e5 hva vi kan gj\u00f8re. Dermed er det ikke alltid vi velger det som faktisk er det beste for oss, vi kan velge det som gj\u00f8r andre forn\u00f8yde, eller vi kan velge det som skaper minst kontroverser. Men det er farlig for oss, for til syvende og sist er det bare vi selv som kan ta ansvar for v\u00e5re liv, og da m\u00e5 vi velge det som er rett for oss, uavhengig av hva den synlige eller usynlige makten rundt oss sier.<\/p>\n

Om du vil realisere en dr\u00f8m om \u00e5 flytte til Brasil, s\u00e5 oppdager du fort at du har mange interessenter i livet ditt som har synspunkter p\u00e5 det valget, ettersom det har konsekvenser for dem. I tillegg har du selvsagt de som vil si at det er galskap, og ikke passer helt inn i normen for hva oppofrende m\u00f8dre gj\u00f8r. Selv tar jeg gjerne ikke mye hensyn til nummer to, men nummer en er litt verre.<\/font><\/p>\n

7. Begrensede ressurser<\/strong><\/p>\n

Begrensninger i organisasjonens tid, \u00f8konomi og menneskelige ressurser kan begrense muligheten til \u00e5 velge det beste alternativet. Snarere enn \u00e5 velge det beste alternativet og allokere n\u00f8dvendige ressurser, er det ofte en tendens til \u00e5 velge det som passer de eksisterende ressursene. Ofte velges “nye” alternativer som ligner veldig p\u00e5 de eksisterende.<\/em><\/p>\n

Beslutninger er sjelden enkle eller en eneste hendelse. I en organisasjon henger alle beslutninger sammen. Derfor m\u00e5 en leder ha et godt konseptuelt og helhetlig bilde, slik at han eller hun ser b\u00e5de skogen og tr\u00e6rne; \u00e5 vite hvordan du skal bruke begrensede ressurser best mulig for \u00e5 oppn\u00e5 ubegrensede utfall.<\/em><\/p>\n

Dette gjelder i h\u00f8yeste grad ogs\u00e5 oss som private mennesker i v\u00e5re egne liv. Du har ikke ubegrenset med tid og ressurser til enhver tid, og da handler mye om \u00e5 tenke nytt innenfor en ramme som kan v\u00e6re begrensende. Og v\u00e5re beslutninger har ikke isolerte konsekvenser, de har konsekvenser for helheten veldig ofte.<\/p>\n

Jeg kan kanskje ikke skrive en roman p\u00e5 en strand i Brasil, men jeg kan skrive en blogg. Om det viktigste for meg er \u00e5 uttrykke meg i en eller annen form, s\u00e5 finner jeg muligheter gitt den virkeligheten jeg har. <\/font><\/p>\n

Jeg gir ikke opp \u00f8nsket om \u00e5 uttrykke meg, selv om jeg ikke kan gj\u00f8re akkurat det jeg vil, eller gj\u00f8re det i den form og farge jeg helst vil.<\/font><\/p>\n

8. Ledelses-involvering og implementering
\n<\/strong><\/p>\n

\u00c5 fatte den beste beslutningen er bare halve prosessen, den andre halvparten er \u00e5 implementere den. Motivasjon og kommitering er essensielle “ingredienser” i en suksessfull implementasjon. Et middelm\u00e5dig alternativ som gjennomf\u00f8res godt kan gi bedre resultater enn et godt prosjekt som gjennomf\u00f8res d\u00e5rlig. N\u00f8kkelen i hele beslutningsprosessen er \u00e5 involvere de rette menneskene hele tiden. Det vil \u00f8ke graden av aksept og ogs\u00e5 styrke mulighetene for en god gjennomf\u00f8ring.<\/em><\/p>\n

“Tenke det, ville det, mene det, men gj\u00f8re det med?”<\/em> sa Peer Gynt (s\u00e5nn omtrent). Mange gode beslutninger stopper p\u00e5 at de enten aldri gjennomf\u00f8res, eller de gjennomf\u00f8res halvhjertet.<\/p>\n

Om det beste alternativet er \u00e5 skrive en roman p\u00e5 en strand i Brasil, s\u00e5 gjelder det \u00e5 begynne \u00e5 planlegge. S\u00f8ke permisjon fra jobben, leie ut leiligheten, finne ut hvor kattene skal v\u00e6re, finne leilighet og skole til Tigerungen, samt kj\u00f8pe flybilett. Ellers blir det ikke noe av.<\/font><\/p>\n

Og nei, jeg fant ut at det ikke var det beste alternativet for meg, alt tatt i betraktning. Men jeg har v\u00e6rt ganske n\u00e6r. Muligens er beslutningen bare utsatt en stund. Imens skal jeg skrive andre ting, p\u00e5 andre steder, se Tigerungen vokse opp i trygge og frie Norge og er forn\u00f8yd med det. Dr\u00f8mmen er der. Men det er ikke den beste beslutningen.<\/font><\/p>\n

Dessuten er det som John Lennon s\u00e5 viselig sa: \u201cLife is what happens to you while you\u2019re busy making other plans.\u201d<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Arbeidsgiver mailer periodisk linker til interessante innlegg som handler om ledelse. I dag kom det en om noe jeg er veldig opptatt av og interessert i, nemlig det \u00e5 fatte beslutninger. N\u00e6rmere bestemt noen av de fallgruvene som er knyttet til det \u00e5 fatte gode beslutninger. I artikkelen st\u00e5r det “right decisions”, og det er […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[168],"class_list":["post-626","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker","tag-beslutninger"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/626","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=626"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/626\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=626"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=626"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=626"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}