{"id":6205,"date":"2013-04-30T23:08:18","date_gmt":"2013-04-30T21:08:18","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=6205"},"modified":"2013-04-30T23:13:27","modified_gmt":"2013-04-30T21:13:27","slug":"jo-flinkere-du-er-jo-mer-lurer-du-deg-selv","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2013\/04\/30\/jo-flinkere-du-er-jo-mer-lurer-du-deg-selv\/","title":{"rendered":"Jo flinkere du er, jo mer lurer du deg selv"},"content":{"rendered":"

I en bok om hjernen som kan anbefales p\u00e5 det varmeste, kalt “Errornomics” av Joseph Hallinan<\/a>, beskrives et fenomen som gj\u00f8r at v\u00e5r egen hjerne stadig vekk lurer oss, og den lurer oss mer jo flinkere vi er. Dette fenomenet kalles “\u00e5 skumme”. N\u00e5r vi leser eller ser p\u00e5 tallrekker s\u00e5 ser vi i stor grad ikke det som faktisk st\u00e5r der, men det vi tror st\u00e5r der. Grunnen til at hjernen har funnet ut at dette er lurt, er at det er mer \u00f8konomisk enn \u00e5 lese alle ordene n\u00f8ye – vi kan kort sagt lese mye mer om vi \u00f8konomiserer. Men det er en kostnad, og det er n\u00f8yaktighet. Den g\u00e5r ned. Til dels dramatisk ned.<\/p>\n

Det fenomenet gjelder ogs\u00e5 lesing av noter. Fenomentet skumming ble dokumentert av Boris Goldovsky, som var pianol\u00e6rer. Han oppdaget en trykkfeil i en mye spilt urgave av et Brahms-stykke. Men feilen ble ikke oppdaget av trente pianister – den ble oppdaget da en nybegynner spilte notene som de var trykket under en time.<\/p>\n

Goldovsky stopped the pupil and told her to fix her mistake. The student looked confused; she said she had played what was written. To Goldovsky’s surprise, the girl had indeed played the printed notes correctly\u2014but there was an apparent misprint in the music. At first, the student and the teacher thought this misprint was confined to their edition alone; but further checking revealed that all other editions contained the same incorrect note.<\/p><\/blockquote>\n

Hvorfor hadde ingen (verken komponisten, utgiveren, korrekturleseren eller en lang rekke pianister) oppdaget feilen? Alle hadde lest noten feil, og de hadde lest den feil p\u00e5 n\u00f8yaktig samme m\u00e5te. Goldovsky gjorde et eksperiment. Han fortalte trente notelesere at det var en trykkfeil et sted og ba dem finne det. De kunne spille stykket s\u00e5 mange ganger de ville og hvordan de ville. Ikke en av pianistene fant feilen. Han m\u00e5tte fortelle dem hvor feilen var.<\/p>\n

Senere forskning har dokumentert samme fenomen. Og jo flinkere vi er, som sagt, jo mer skummer vi gjennom og overser detaljer. Vi oppdager rett og slett ikke v\u00e5re egne feil.<\/p>\n

This tendency has profound implications for understanding why we don’t detect many of our errors: as something becomes familiar, we tend to notice less, not more. We see things not as they are but as (we assume) they ought to be. This ingrained behavior can cause us to overlook not only small things, like altered musical notes, but some that are startlingly large.<\/p><\/blockquote>\n

Vi ser slik vi synes det b\u00f8r v\u00e6re, ikke slik det faktisk er. Et temmelig makabert eksempel p\u00e5 dette skjedde i Frederica, Delaware noen dager f\u00f8r Halloween i 2005<\/a>. En kvinne tok sitt eget liv ved \u00e5 henge seg i et tre. Ingen rapporterte det f\u00f8r det var g\u00e5tt 12 timer – selv om kroppen i treet var godt synlig. Alle som s\u00e5 liket trodde det var en Halloween-dekorasjon.<\/p>\n

Vi stoler p\u00e5 kontekst. Det sparer oss for mye tid, og gj\u00f8r at vi lynraskt kan tolke det du ser eller leser, og dermed bruke mindre krefter enn du ellers ville. N\u00e5r noe som ser ut som en skremmende Halloween-dekorasjon s\u00e5 tror du det er det, uten \u00e5 sjekke om det faktisk<\/strong> er det. S\u00e5 n\u00e5r vi treffer p\u00e5 en person, et fenomen eller et tall utenfor kontekst, s\u00e5 er det ikke like lett \u00e5 plassere det, som det er dersom personen eller fenomenet er i sin rette kontekst. Eller fenomenet, som for eksempel dette beskrevne eksempelet:<\/p>\n

Prosedyren er faktisk ganske enkel. F\u00f8rst ordner du ting inn i ulike grupper avhengig av sammensetningen deres. Selvf\u00f8lgelig kan en haug v\u00e6re tilstrekkelig avhengig av hvor mye det er \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

Hvis du m\u00e5 g\u00e5 et annet sted p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 fasiliteter er det neste steg, ellers er du ganske klar til \u00e5 starte. Det er viktig \u00e5 ikke overdrive \u00e9n spesiell oppgave. Det vil si; det er bedre \u00e5 gj\u00f8re for f\u00e5 ting p\u00e5 en gang enn for mange. P\u00e5 kort sikt kan dette virke lite viktig, men det kan lett oppst\u00e5 komplikasjoner om du gj\u00f8r for mye p\u00e5 en gang. En feil kan v\u00e6re kostbart ogs\u00e5.<\/p>\n

Manipulering av de n\u00f8dvendige mekanismene b\u00f8r v\u00e6re selvforklarende, og vi trenger ikke dvele ved det her.<\/p>\n

I begynnelsen vil hele prosedyren virke komplisert. Men snart blir det bare en del av livet. Det er vanskelig \u00e5 forutse noen slutt p\u00e5 behovet for denne oppgaven i overskuelig fremtid, men du kan aldri vite.<\/p><\/blockquote>\n

Hva svaret er?<\/p>\n

\"Svaret<\/a>
Svaret er: Klesvask<\/figcaption><\/figure>\n

N\u00e5r du vet svaret, leser du teksten annerledes, og da er det lett \u00e5 skj\u00f8nne at det er snakk om klesvask. Men det er ikke lett \u00e5 l\u00f8se “g\u00e5ten” uten noen informasjon om kontekst. For \u00e5 forst\u00e5 er vi avhengige av kontekst. Om konteksten stemmer, s\u00e5 kan vi tolke et fenomen inn i kjente rammer, eller plassere en person. Uten kontekst blir det veldig vanskelig.\u00a0 S\u00e5 med beskrivelsen over skal det ganske mye til \u00e5 forst\u00e5 hva det er snakk om.\u00a0 Forskere ga dette eksempelet til en rekke personer, og det var sv\u00e6rt f\u00e5 som forsto at det var snakk om klesvask.\u00a0 Jeg klarte det ikke, akkurat som jeg ikke er flink til \u00e5 l\u00f8se g\u00e5ter.\u00a0 Som for eksempel de Bilbo og Gollum<\/a> gir hverandre da de skal avgj\u00f8re hvem som skal ha ringen i Hobbiten.\u00a0 Vanskelig, vanskelig. Jeg er avhengig av kontekst.<\/p>\n

Hvorfor skriver jeg om dette? Fordi det fikk meg til \u00e5 gj\u00f8re en feil i g\u00e5r. Jeg trodde jeg s\u00e5 noe, fordi det stemte med forventningen og konteksten, men det stemte ikke i virkeligheten. Noen andre s\u00e5 p\u00e5 det, og s\u00e5 de faktiske detaljene. Ikke bare det et trenet \u00f8ye som skummer ser, basert p\u00e5 forventning og kontekst. Og det var feil, s\u00e5 feil, det jeg mente jeg hadde sett. Og her er poenget; vi skal aldri undervurdere verdien av \u00e5 f\u00e5 andre til \u00e5 se gjennom det vi gj\u00f8r. Gjerne noen som ikke er s\u00e5 innsatt i detaljene som vi selv er.<\/p>\n

Vi gj\u00f8r alle dette, og som regel g\u00e5r det bra. Men noen ganger g\u00e5r det rett vest. Da er det novisene rundt oss som kan redde oss.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I en bok om hjernen som kan anbefales p\u00e5 det varmeste, kalt “Errornomics” av Joseph Hallinan, beskrives et fenomen som gj\u00f8r at v\u00e5r egen hjerne stadig vekk lurer oss, og den lurer oss mer jo flinkere vi er. Dette fenomenet kalles “\u00e5 skumme”. N\u00e5r vi leser eller ser p\u00e5 tallrekker s\u00e5 ser vi i stor […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":6424,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[279],"class_list":["post-6205","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-mennesker","tag-hjernen"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6205","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6205"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6205\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6425,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6205\/revisions\/6425"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/6424"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6205"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6205"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6205"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}