{"id":609,"date":"2007-03-11T00:35:20","date_gmt":"2007-03-10T23:35:20","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/03\/11\/om-mot\/"},"modified":"2010-11-18T23:38:20","modified_gmt":"2010-11-18T22:38:20","slug":"om-mot","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/03\/11\/om-mot\/","title":{"rendered":"Om mot"},"content":{"rendered":"<p>For noen uker siden skrev psykolog Lisbeth Brudal en artikkel <strong>om mot<\/strong> i A-magasinet.  Den artikkelen har surret rundt i hodet mitt siden jeg leste den, for jeg synes det er et spennende tema.  Men det er et tema som er vanskelig \u00e5 fange.  Hva er mot, egentlig?  Jeg har ikke noe svar p\u00e5 det, og det jeg skriver her er egentlig bare str\u00f8tanker om mot og det \u00e5 v\u00e6re modig.<\/p>\n<p>Jeg spurte Tigerungen hva det betyr \u00e5 v\u00e6re modig.  Han sa:<\/p>\n<p><strong>\u00c5 v\u00e6re modig er \u00e5 t\u00f8rre ting mer enn andre.<\/strong><\/p>\n<p>\u00c5 t\u00f8rre ting mer enn andre, synes jeg var en godt beskrivelse.  Det er noe som ikke er gjennomsnittlig, det er noe som er mer, noen som t\u00f8r mer enn andre.<strong><!--more--><\/strong><\/p>\n<p>Rollo May skrev i boken \u201dMot til \u00e5 skape\u201d at det er fire forskjellige former for mot:<\/p>\n<ul>\n<li>Moralsk mot<\/li>\n<li>Fysisk mot<\/li>\n<li>Sosialt mot, og<\/li>\n<li>Skapende mot<\/li>\n<\/ul>\n<p>Det er gjerne de to f\u00f8rste vi snakker om n\u00e5r vi bruker begrepet mot i dagligtale.  Vi snakker om mennesker som st\u00e5r for noe, og vi snakker om mot i form av djerve fysiske v\u00e5gestykker.  Men jeg tror kanskje de to siste er minst like krevende, og minst like interessante.<\/p>\n<p>Rollo May sier at den som er modig slett ikke er uten angst og eksistensiell fortvilelse.  \u00c5 ha mot til \u00e5 si sin hjertens mening har individet p\u00e5 tross av den eksistensielle uro og redsel som h\u00f8rer med til det \u00e5 v\u00e6re menneske.  Det er alts\u00e5 ikke bare de fryktl\u00f8se som gj\u00f8r modige v\u00e5gestykker.  Det ble jeg sittende \u00e5 tygge p\u00e5 etter \u00e5 ha lest artikkelen.  Mot inneb\u00e6rer ikke frav\u00e6r av frykt, snarere handler det om \u00e5 overvinne frykt.  Om \u00e5 handle p\u00e5 tross av redsel og indre uro.<\/p>\n<blockquote><p>Mot er \u00e5 st\u00e5 imot redsel, \u00e5 mestre redsel, ikke frav\u00e6r av redsel.  Om et vesen ikke er delvis feigt, er det ikke et kompliment \u00e5 kalle det modig.<br \/>\nMark Twain<\/p><\/blockquote>\n<p><strong>Moralsk mot<\/strong><\/p>\n<p>Nelson Mandela er en mann som har vist et ubeskrivelig moralsk mot, p\u00e5 ulike m\u00e5ter.  Han har forst\u00e5tt at det modige noen ganger er \u00e5 v\u00e6re steil og ikke gi seg, mens andre ganger er det virkelig modige \u00e5 inng\u00e5 kompromisser, \u00e5 bygge bruer, \u00e5 lege s\u00e5r.  Mandela hadde moralsk mot til \u00e5 trosse Apartheid-staten og betalte for det med et halvt liv i fengsel.  Han var kompromissl\u00f8s.  Men da han slapp ut av fengselet var han kompromissvillig, han bygget bruer og han skapte en forsoning mellom svarte og hvite i S\u00f8r-Afrika.  Og det krevde kanskje like mye mot.  Det innebar en betydelig risiko.<\/p>\n<blockquote><p>\u00c5 vite hva som er rett, og ikke gj\u00f8re det, er den st\u00f8rste feighet.<br \/>\nKonfusius<\/p><\/blockquote>\n<p>Mot kan ikke defineres uten \u00e5 bringe inn begrepet risiko.  Mot utviser vi i situasjoner der vi har noe \u00e5 tape.  \u00c5 st\u00e5 for noe inneb\u00e6rer alltid en risiko for \u00e5 f\u00e5 kraftig motstand, risiko for \u00e5 tas avstand fra, for \u00e5 bli st\u00e5ende alene og for noen inneb\u00e6rer det en risiko for \u00e5 havne i fengsel eller drepes.<\/p>\n<blockquote><p>Hva du enn gj\u00f8r, trenger du mot.  Hvilken kurs du enn velger, er det alltid noen der som forteller deg at du tar feil.  Det finnes alltid vanskeligheter som frister deg til \u00e5 tro at dine kritikere har rett.<br \/>\nRalph Waldo Emerson<\/p><\/blockquote>\n<p>N\u00e5r jeg tenker meg om er de jeg ser som modige de som ikke gj\u00f8r som saueflokken sier.  Det er de som st\u00e5r rakryggede uansett hva saueflokken sier, fordi de tror p\u00e5 noe.<\/p>\n<blockquote><p>Modig vil du t\u00f8rre \u00e5 ta risiko, ha styrke til \u00e5 v\u00e6re medf\u00f8lende, og visdom til \u00e5 v\u00e6re ydmyk.  Mot er integritetens fundament.<br \/>\nKeshavan Nair<\/p><\/blockquote>\n<p>Du trenger mot for \u00e5 bevare din integritet.  Og uten den forsvinner du.  Din integritet er det viktigste bolverk du har for \u00e5 bevare deg selv, for at den du er ikke skal forsvinne.  St\u00e5r du ikke for noe, blir du til sist ikke et menneske en gang du selv vil omg\u00e5s.  Motet er integritetens fundament.  Og da handler mot om overlevelse, ogs\u00e5.  Uten integritet blir vi til slutt en intetsigende gr\u00e5 masse av et menneske.<\/p>\n<p><strong>Fysisk mot<\/strong><\/p>\n<p>Det fysiske motet handler noen ganger om \u00e5 risikere selve livet.<\/p>\n<p>I dagens helgebilag til VG st\u00e5r det om Karina Hollekim, basehopper og frikj\u00f8rer p\u00e5 ski.  En skikkelig ekstremsportut\u00f8ver som har risikert livet mange ganger.  Og det gikk til sist galt, da linene til fallskjermen filtret seg sammen under et basehopp.  Hun overlevde men har store skader.  Hun sier at hun var forberedt p\u00e5 \u00e5 d\u00f8, men ikke p\u00e5 \u00e5 overleve.  \u00c5 v\u00e5kne opp og v\u00e6re bundet til en rullestol var et eksistensielt sjokk som innebar st\u00f8rre redsler enn \u00e5 basehoppe.<\/p>\n<p>Det motet som basehoppere har, er et mot jeg sliter med \u00e5 forst\u00e5.  Det er som om grensene er flyttet s\u00e5 langt at det ikke lenger handler om risiko p\u00e5 konvensjonelt vis.  Det virker mer som galskap og grensesprengning enn egentlig mot.<\/p>\n<p><em>\u201dJeg er ikke redd for \u00e5 d\u00f8, men redd for \u00e5 ikke f\u00f8le at jeg lever\u201d<\/em>, sier Karina.<\/p>\n<p>Det er noe <a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/03\/10\/the-lizard-king\/\">Jim Morrison<\/a>&#8216;sk over dette.  Han testet absolutt alle grenser, til sist den mellom liv og d\u00f8d.  Men var det mot?  \u00c5 risikere livet med overlegg, er det mot?  Jeg tror ikke det.<\/p>\n<p>I hvert fall er de en annen type mot enn motet til en <a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/09\/12\/dramadokumentar-om-911\/\" target=\"_blank\">brannmann som redder mennesker<\/a> ut av brennende bygninger.  Brannmenn t\u00f8r definitivt mer enn andre.<\/p>\n<p><strong>Sosialt mot<\/strong><\/p>\n<p>Det sosiale motet handler om t\u00f8rre \u00e5 \u00e5pne opp v\u00e5rt indre for andre og risikere \u00e5 ikke tas imot, forst\u00e5s eller aksepteres.  Det krever \u00e6rlighet; \u00e5 si at slik har jeg det, dette f\u00f8ler jeg og dette \u00f8nsker jeg.  \u00c5 si at <em>&#8220;Dette er meg&#8221;<\/em>.  Det betyr \u00e5 st\u00e5 der uten en beskyttende kappe av forbehold, og da gj\u00f8r man seg alltid s\u00e5rbar.  Da risikerer man mye.  Og mest av alt n\u00e5r vi elsker.  Da er vi i en konstant tilstand av s\u00e5rbarhet, og det er derfor det \u00e5 elske krever s\u00e5 stort mot.<\/p>\n<blockquote><p>Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen s\u00e6rlig risiko. Det er bare etteraping av livets virkelige risiko. Kj\u00e6rlighet, intimitet og de andre er virkelig risiko. Hva er rafting mot en avvisning? Hva er et strikkhopp mot den elskedes telefon som aldri ringer?<br \/>\nFinn Sk\u00e5rderud<\/p><\/blockquote>\n<p>Mange protesterer heftig p\u00e5 det Sk\u00e5rderud sier her.  Men han har et stort poeng, synes jeg.  Ja, du kan d\u00f8 en hurtig d\u00f8d av et fallskjermhopp.   Men du kan d\u00f8 en lang og pinefull indre d\u00f8d av sjelelig smerte.  Avvisning, spesielt av den vi er, av kjernen i oss, er utrolig smertefullt.  \u00c5 gi, uten at det mottas, er vondt.  \u00c5 elske er en risikosport.<\/p>\n<p>I artikkelen skriver psykologen om ironi.  Ironi er interessant, for det er en m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig p\u00e5, uten \u00e5 egentlig v\u00e6re det.  \u00c5 si ting, uten \u00e5 si det.  Den kan dessuten v\u00e6re mer drepende enn \u00e6rlighet, om vi er i den andre enden av den.  Ironi er laget for \u00e5 beskytte oss selv, det er en del av den kappen av forbehold vi pakker rundt oss.  Og jeg bruker mye ironi.  Jeg beskytter mitt indre s\u00e5rbare jeg med den.  Som regel bruker jeg den mest som selvironi.  Jeg sier, men sier ikke likevel.  Jeg m\u00e5 tolkes.  Det er en innpakket, beskyttet \u00e6rlighet.<\/p>\n<p>Noen tas ikke i mot som den de er.  De avvises.  Jeg tror ikke helt jeg kan forestille meg hvordan mange homofile har hatt det og fortsatt har det, n\u00e5r de er blitt avvist og hundset for <strong>den de er<\/strong>.  Det har krevd og krever mot, fortsatt.  Undre har tidligere spurt hva det er med <a href=\"http:\/\/undreverset.wordpress.com\/2006\/12\/29\/hva-er-det-dere-er-sa-redde-for-kristenkonservativene\/\" target=\"_blank\">homofili som er s\u00e5 truende<\/a> for en del kristenfundamentalister. For det virker jo som om det er noe som er truende med at andre er annerledes enn dem selv.<\/p>\n<p>V\u00e5r aksept for annerledeshet er forsvinnende liten til tider.  Mange ser andres annerledeshet som en trussel mot seg selv, at det at andre gj\u00f8r andre valg truer det fundamentet de selv bygger livet sitt p\u00e5.  Derfor krever det mot \u00e5 v\u00e6re den man er, gj\u00f8re egne valg og ogs\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 fortelle om dem og st\u00e5 for dem.  Vi m\u00e5 t\u00e5le andres avstandstaken for \u00e5 bevare v\u00e5r egen integritet, for uten den blir vi borte.<\/p>\n<p>Noen viser st\u00f8rre mot enn en fallskjermhopper bare ved \u00e5 g\u00e5 ut av huset sitt.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/03\/09\/barn-er-ikke-instrumenter-for-rehabilitering\/\" target=\"_blank\">Jan, som jeg skrev om p\u00e5 fredag,<\/a> forteller at han har stor sosial angst.  For ham innebar det stort mot \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 snakke med A-magasinet, for Jan er redd for mennesker.  Men han ville fortelle sin historie.  Etter at faren slo ham ned bakfra, har han v\u00e6rt livredd for \u00e5 ha mennesker bak seg:<\/p>\n<p><em>\u201dDet verste er syklistene.  De kan komme fort og lydl\u00f8st innp\u00e5 meg, uten at jeg merker det.  Da f\u00f8ler jeg at jeg mister kontrollen.  At jeg har v\u00e6rt i livsfare.  Etter en slik episode holder jeg meg inne en lang periode.\u201d<\/em><\/p>\n<p>For noen er det modigere enn vi kan forestille oss \u00e5 bare g\u00e5 ut d\u00f8ren.  V\u00e6re blant mennesker.<\/p>\n<p><strong>Skapende mot <\/strong><\/p>\n<p>Det skapende motet er fascinerende.  Det handler om motet til \u00e5 tenke nytt og annerledes, se nye m\u00f8nstre og muligheter.  \u00c5 fri seg fra vanetenkningen og g\u00e5 p\u00e5 nye veier.  Det kan v\u00e6re skremmende nok, og det er ofte et ensomt sted \u00e5 v\u00e6re, for det er ikke mange som forst\u00e5r eller aksepterer.  Men det er dette motet som f\u00f8rer til endringer og utvikling.<\/p>\n<blockquote><p>Creativity requires the courage to let go of certainties.<br \/>\nErich Fromm<\/p><\/blockquote>\n<p>\u00c5 t\u00f8rre \u00e5 tenke helt nytt og helt annerledes, det er modig b\u00e5de i forhold til andre og til oss selv, for det rokker fort ved det fundamentet vi bygger livene v\u00e5re p\u00e5.  \u00c5 plutselig skj\u00f8nne at jorden er rund n\u00e5r alle tror den er flat, er slett ikke lett, og det krever mot.  B\u00e5de \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for muligheten, og selvsagt \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 si det til en verden som avviser det.  Som f\u00f8ler det truende at jorden er rund.<\/p>\n<p><strong>Tigerungemot <\/strong><\/p>\n<p>Jeg har nemlig en modig Tigerunge, og det viser seg mest n\u00e5r noen er slemme med noen som er sm\u00e5 og svake.<\/p>\n<blockquote><p>Da vi bodde i Brasil pleide vi \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 en lekeplass like ved der vi bodde.  Tigerungen var akkurat fylt fire \u00e5r.  Denne dagen var jeg litt sliten, for kvelden f\u00f8r hadde vi hatt fest.  Jeg satt i skyggen mens Tigerungen lekte.  Plutselig oppdaget han noen store gutter som knuffet p\u00e5 noen sm\u00e5 gutter, uten av jeg fikk det med meg der jeg satt i skyggen og holdt meg fast i benken.  De var vel p\u00e5 Tigerungens alder, sm\u00e5tassene.  Knufferne var vel 8 \u00e5r eller s\u00e5.  Plutselig s\u00e5 jeg at Tigerungen gikk bort dit de var.   Han stilte seg mellom de store og de sm\u00e5, hyttet med neven og skjelte de store ut p\u00e5 klingende portugisisk.  Ikke vet jeg om det var overraskelsen som gjorde at de store gikk, men det gjorde de i hvert fall.<\/p>\n<p><em>&#8220;Hva skjedde?&#8221;<\/em> spurte jeg.<\/p>\n<p><em>&#8220;De store gutta var slemme med de sm\u00e5, og det er urettferdig.  Store skal ikke sl\u00e5 sm\u00e5.  S\u00e5 jeg m\u00e5tte bare hjelpe dem&#8221;<\/em>, svarte Tigerungen.<\/p>\n<p>Og jeg var s\u00e5 stolt som det er mulig for en mamma \u00e5 v\u00e6re, tror jeg.<\/p><\/blockquote>\n<p>Tigerungen er modig.  Men han opps\u00f8ker ikke farer og konflikter.  Han er sjelden \u00e5 finne der det er br\u00e5k i skoleg\u00e5rden.  Han tar ikke konflikter f\u00f8r det er n\u00f8dvendig, og bare n\u00e5r det er viktig og noe stort st\u00e5r p\u00e5 spill.  Det tror jeg er et klokt mot.  For det handler ikke om \u00e5 v\u00e6re dumdristig, grensetestende og problems\u00f8kende.  Det handler om \u00e5 vite n\u00e5r mot er n\u00f8dvendig, og hva det er som gj\u00f8r det viktig \u00e5 v\u00e6re modig.  Og da gj\u00f8r mot ogs\u00e5 st\u00f8rre inntrykk.<\/p>\n<p>Da betyr menneskelig mot mye, b\u00e5de for individ og samfunn.<\/p>\n<p><strong>Helt til slutt<\/strong>: \u00e5 skifte retning handler ikke om feighet, men om fleksibilitet.  \u00c5 st\u00e5 d\u00f8nn fast p\u00e5 noe du vet er feil, eller g\u00e5 p\u00e5 en vei du vet ikke er riktig, handler ikke om mot, men om stahet.  \u00c5 t\u00f8rre \u00e5 si <em>&#8220;Jeg tok feil&#8221;<\/em> det er derimot modig.   For enhver beslutning og tro inneb\u00e6rer muligheten til \u00e5 ta feil.  Og da er det modige \u00e5 skifte retning.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Psykolog Lisbeth Brudal skreven artikkel om mot i A-magasinet. Det er et spennende tema. Men det er et tema som er vanskelig \u00e5 fange. Hva er mot, egentlig?<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":5361,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[45,15],"tags":[174,80],"class_list":["post-609","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-featured","category-mennesker","tag-livet","tag-psykologi"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/609","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=609"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/609\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5361"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=609"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=609"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=609"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}