I dag st\u00e5r det om en helt h\u00e5rreisende sak i A-magasinet. Saken handler om en som heter “Jan” og ble fors\u00f8kt drept av sin far da han var 12 \u00e5r, i 1968. Tidligere hadde faren lyktes i \u00e5 ta livet av Jans mor og s\u00f8ster. Novemberdagen i 1968 lyktes han i \u00e5 drepe Jans lillebror, og det var bare flaks som gjorde at Jan slapp unna. Mellom disse drapene og drapsfors\u00f8ket p\u00e5 Jan gikk det mange \u00e5r, men ikke s\u00e5 mange \u00e5r som du skulle tro.<\/p>\n
Det er en historie om n\u00f8ye planlagte mord.<\/p>\n
I januar 1963 drepte mannen sin kone og hennes eldste datter. Retten frykter at mannen kan drepe igjen, og d\u00f8mmer ham til 10 \u00e5rs sikring. S\u00e5 vidt jeg kan se ble han bare d\u00f8mt til 10 \u00e5rs sikring, ergo er han vel d\u00f8mt som sinnsyk i gjernings\u00f8yeblikket.<\/p>\n
S\u00e5 kommer det mest sjokkerende i denne saken. Det som faktisk er mer sjokkerende enn at en mann dreper sin kone og datter. Allerede \u00e5ret etter begynner ledelsen ved Ila landsfengsel \u00e5 jobbe for at far skal f\u00e5 ha samv\u00e6r med sine to gjenlevende s\u00f8nner. Barnevernet og bestyrerinnen ved barnehjemmet barna er p\u00e5, gj\u00f8r alt de kan for \u00e5 holde barna unna faren, men etter sterkt p\u00e5trykk fra Ila f\u00e5r han allerede i 1966 lov til \u00e5 v\u00e6re sammen med s\u00f8nnene. To \u00e5r senere lykkes mannen s\u00e5 i \u00e5 drepe den ene og nesten drepe den andre. Da hadde han samv\u00e6r med barna alene. Likevel er det ingen institusjoner som i ettertid har innr\u00f8mmet \u00e5 ha gjort noe uforsvarlig. Det eneste som ligner p\u00e5 en innr\u00f8mmelse av noe, er i en uttalelse fra Justisdepartementet i 1997: Det innr\u00f8mmes at barna “uforskylt ble brukt som ledd i sin fars rehabilitering til samfunnet”<\/strong>. For\u00f8vrig frikjennes Ila Landsfengsel fra \u00e5 ha opptr\u00e5dt uforsvarlig. Og Jan f\u00e5r minimalt med erstatning.<\/p>\n Faren ble etter dette d\u00f8mt til sikring og tilbraget resten av livet p\u00e5 psykiatriske institusjoner, til han tok livet av seg i 1990. Hele tiden besatt av tanken p\u00e5 \u00e5 ta livet av Jan, sitt eneste gjenlevende barn.<\/p>\n Smak p\u00e5 “brukt som ledd i […] rehabilitering”<\/em> sammenstilt med “[..] ikke \u00e5 v\u00e6re grunnlag for \u00e5 si at Ila Landsfengsel har opptr\u00e5dt uforsvarlig”<\/em> i samme setning. For meg er det alldeles \u00e5penbart at Ila har opptr\u00e5dt uforsvarlig. En mann som dreper sin kone og datter, f\u00e5r alts\u00e5 bare tre \u00e5r etter lov til \u00e5 ha samv\u00e6r med gjenlevende barn. Fem \u00e5r etter har han samv\u00e6r alene, og setter i verk sin plan om \u00e5 drepe de to som lever enda. Hvordan i himmelens navn er det mulig? Ville det v\u00e6rt mulig i dag?<\/p>\n Jeg skj\u00f8nner at det ikke er lett \u00e5 v\u00e6re psykiater, alts\u00e5 det er ikke lett \u00e5 vurdere sannsynligheten for at en som har drept tidligere, vil gj\u00f8re det igjen. Men det jeg har store, gigantiske, voldsomme problemer med \u00e5 forst\u00e5 er at man med den usikkerheten kan finne p\u00e5 \u00e5 bruke sm\u00e5 barn som ledd i rehabiliteringen av pasienten. Etter bare 3 \u00e5r. Hvordan sover slike psykiatere om natten??<\/p>\n For jeg er sikker p\u00e5 at lignende saker skjer ogs\u00e5 i dag. Heldigvis er sakene sjeldent s\u00e5 grusomme, men det skjer i mindre skala. At barnelovene er til for \u00e5 s\u00f8rge for barns beste, er i mange tilfeller bare t\u00f8v. For vi lever i et samfunn der det biologiske prinsipp er utrolig viktig, der foreldres rettigheter er i fokus, og der barn i mange tilfeller blir brukt som middel til rehabilitering.<\/p>\n Barn av narkomane brukes for \u00e5 holde mor p\u00e5 matta. Barn som er blitt utsatt for vold i familien, eller som har sett sin mor utsettes for det, har fortsatt en voldelig forelder med samv\u00e6rsrett. Alkoholikerbarnet etterlates alene med en forelder ute av stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 det, for mor eller far har lovet \u00e5 holde seg p\u00e5 matta. Barn utsettes for grov omsorgssvikt uten \u00e5 fanges opp, for vi m\u00e5 s\u00f8rge for at foreldrenes rettigheter sikres. Barnevernet pr\u00f8ver alt som er mulig \u00e5 pr\u00f8ve i hjemmet, f\u00f8r de etter lang tid og store skader p\u00e5 unge sjeler, m\u00e5 flytte barna til fosterhjem.<\/p>\n Jeg blir s\u00e5 rasende! Hvordan er det mulig \u00e5 sove om natten om du bruker barn som fors\u00f8kspersoner som ledd i rehablilitering av innsatte og psykiatriske pasienter? Hvordan er det mulig? Hvordan er det mulig at Jan ikke har f\u00e5tt en innr\u00f8mmelse av at systemet har sviktet? Det er jo et h\u00e5n mot en mann som fortsatt sliter med store psykiske traumer og sosial angst.<\/p>\n Gjennom oppveksten var far festningen min. Han som alltid skulle holde meg trygg. Jeg har aldri stolt p\u00e5 noen igjen, etter det som skjedde, sier han.<\/p><\/blockquote>\n Nei, hvordan skulle Jan kunne stole p\u00e5 noen igjen? Far fors\u00f8kte \u00e5 drepe ham, etter \u00e5 ha drept mor og s\u00f8ster. Det systemet som skal sikre at han og lillebroren var trygg etter det drapet, brukte dem som ledd i fars rehabilitering, enda de m\u00e5tte vite at han var ekstremt farlig. Drapsmannens rettigheter veide tyngre enn to gutter p\u00e5 8 og 12 \u00e5r sin rett til beskyttelse. Selv om b\u00e5de barnevern og barnehjem fors\u00f8kte alt de kunne og stoppe det.<\/p>\n Barns rettigheter der de st\u00e5r i konflikt med foreldrenens er ikke verdt mye, virker det som. Det er de voksne som vinner. Det er psykiaterne, advokatene og foreldrene som vinner. De uskyldige sm\u00e5 som mest trenger samfunnets beskyttelse er de som taper.<\/p>\n Barn er IKKE instrumenter for rehabilitering av sine foreldre<\/strong>. Barn er uskyldige sm\u00e5 og skal beskyttes. Om du som psykiater, fengselsleder, dommer eller barnevernsansatt ikke er 100% sikker p\u00e5 at en forelder som har drept barnets familie ikke vil krumme et h\u00e5r b\u00e5 gjenlevende barns hoder, s\u00e5 er null samv\u00e6r den eneste l\u00f8sningen. Og 100% sikker kan du aldri v\u00e6re.<\/p>\n Ergo:<\/strong> foreldre som gj\u00f8r slike ting har for alltid mistet retten til \u00e5 treffe sine barn. S\u00e5 enkelt er det, faktisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I dag st\u00e5r det om en helt h\u00e5rreisende sak i A-magasinet. Saken handler om en som heter “Jan” og ble fors\u00f8kt drept av sin far da han var 12 \u00e5r, i 1968. Tidligere hadde faren lyktes i \u00e5 ta livet av Jans mor og s\u00f8ster. Novemberdagen i 1968 lyktes han i \u00e5 drepe Jans lillebror, […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[77,202,97],"class_list":["post-606","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-meninger-om-mangt-og-mye","tag-barn","tag-barnevern","tag-kriminalitet"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/606","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=606"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/606\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=606"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=606"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=606"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}