{"id":5951,"date":"2012-08-06T15:02:24","date_gmt":"2012-08-06T13:02:24","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=5951"},"modified":"2013-05-10T23:12:16","modified_gmt":"2013-05-10T21:12:16","slug":"den-svarteste-svanen","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2012\/08\/06\/den-svarteste-svanen\/","title":{"rendered":"Den svarteste svanen"},"content":{"rendered":"

Det er s\u00e5 mange dramatiske historier fra den 22.juli 2011 at det har tatt meg et \u00e5r \u00e5 kunne skrive ned min lille og udramatiske historie. Den blir kn\u00f8tt liten sammenlignet med alle de store, dramatiske og hjerteskj\u00e6rende historiene. Likevel f\u00f8ltes den dramatisk. Som s\u00e5 mange andre, som bare var i periferien av den malstr\u00f8mmen 22.juli var, er det opplevelser som sitter klistret i minnet.<\/p>\n

Jeg har lest boken “The black swan”, den som handler om de sv\u00e6rt usannsynlige hendelsene som likevel inntreffer en sjelden gang. De inntreffer s\u00e5 sjelden at vi lever livene v\u00e5re i den tro at de ikke vil skje. Annet kan vi nesten ikke gj\u00f8re – skulle vi bruke energi og ressurser p\u00e5 dem, vil det nesten v\u00e6rt sl\u00f8sing.<\/p>\n

Men noen ganger dukker de svarte svanene opp. Noen ganger dukker den aller svarteste svanen opp.<\/p><\/blockquote>\n

I fjor sommer hadde vi v\u00e6rt i Spania, og kom hjem rundt den 19-20.juli. V\u00e6ret var, i fjor som i \u00e5r, d\u00e5rlig her hjemme. Derfor bestemte jeg meg om kvelden den 21.juli for \u00e5 dra p\u00e5 jobb fredagen etter, og heller spare den fridagen til senere p\u00e5 sommeren, da det forh\u00e5pentligvis ville v\u00e6re bedre v\u00e6r. Det var forventet \u00e5 v\u00e6re gr\u00e5tt og regne dagen etter.<\/p>\n

Som vanlig l\u00e5 det mye post og ventet i innboksen. Det var ikke mange p\u00e5 jobb og det er greit \u00e5 komme tilbake etter en lang ferie f\u00f8r hverdagsmaset tar over arbeidsplassen. Jeg var ganske forn\u00f8yd med valget mitt, det var godt \u00e5 f\u00e5 unna backlog i innboksen uten noe s\u00e6rlig stress rundt meg.<\/p>\n

Planen var \u00e5 dra tidlig hjem; s\u00f8nnen min var alene hjemme og kjedet seg. Jeg m\u00e5tte innom Clas Ohlsson i Torggata. Vi hadde akkurat flyttet og det manglet alltid et gipsanker, noen skruer eller et beslag. De hadde ikke det jeg skulle ha p\u00e5 Oslo City, og dermed var Clas i Torggata det naturlige valget. Butikken er st\u00f8rre og har bedre utvalg. Deretter planla jeg \u00e5 ta bussen halv fire fra Hammersborggata.<\/p>\n

Men det var stille p\u00e5 kontoret, og det p\u00f8sregnet i hvert fall ikke, s\u00e5 jeg l\u00f8p opp til Torggata i lunsjen; over Youngstorget, bort Torggata og tilbake samme vei. Dermed satt jeg ved pulten min, nede ved Oslo S, klokka 15:25 fredag 22.juli 2011. Jeg var i ferd med \u00e5 pakke sammen, jeg skulle jo hjem tidlig. Mailen var lest, ikke noe hastet og jeg m\u00e5tte ikke v\u00e6rt p\u00e5 kontoret.<\/p>\n

S\u00e5 smalt det. S\u00e5 blyantene hoppet p\u00e5 pulten og bakken skalv. Hva var det?<\/p>\n

Torden? Nei, det smeller ikke slik.<\/p>\n

Gasseksplosjon? Kanskje? Vet ikke hvordan det smeller, men kanskje.<\/p>\n

En bombe? Kanskje? Rett rundt hj\u00f8rnet?<\/p>\n

Terror? I Norge?<\/p>\n

Vi s\u00e5 ut vinduene mot sentrum, og s\u00e5 at det r\u00f8yk oppe fra byen. Deretter s\u00e5 vi at det regnet noe ned fra himmelen. Hva var det? Det s\u00e5 ut som papir?<\/p>\n

Regnet det papir? Papir?<\/p>\n

Vi gikk inn p\u00e5 NRK.no for \u00e5 se om vi kunne finne ut hva som hadde skjedd. Snart begynte nettavisene \u00e5 skrive om eksplosjonen, men hvorfor sendte NRK Derrick? Derrick?! De m\u00e5tte da sende direkte fra dette. Det begynte \u00e5 komme reportasjer i nettavisene. Bilder. Noe hadde eksplodert oppe ved regjeringskvartalet. Eksplodert kraftig.<\/p>\n

Etter Derrick kom det direkte sending. Da var klokka 16:00 og det skulle v\u00e6re en ordin\u00e6r nyhetssending. Jeg skj\u00f8nner jo at de trengte tiden, men det virket som en uendelighet av tid midt i dramaet vi skj\u00f8nte utspant seg noen kvartaler unna. Vi ble sittende rundt datamaskinene p\u00e5 kontoret for \u00e5 se hva det var som hadde skjedd.<\/p>\n

S\u00e5 slo det meg at den unge mannen der hjemme kanskje satt og s\u00e5 p\u00e5 tv. Hva m\u00e5tte vel han i s\u00e5 fall tenke? Jeg ringte hjem. Heldigvis s\u00e5 han ikke p\u00e5 tv. Jeg forklarte s\u00e5 rolig som mulig hva som hadde skjedd, og at jeg skulle komme hjem s\u00e5 fort jeg kunne. Men Oslo S skulle sperres, busser og trikker stoppet. Politiet ba folk om \u00e5 dra ut fra sentrum. Det var gjerne en f\u00f8lgeaksjon etter en slik terroraksjon, sa noen. Det var ikke lurt \u00e5 v\u00e6re i sentrum.<\/p>\n

S\u00e5 hvordan komme hjem til B\u00e6rum? Drosje, selvsagt. Omr\u00e5det ved Oslo S s\u00e5 tomt ut, men det sto mange drosjer der. Det virket som om Oslo S var evakuert, men uten at drosjene var det.<\/p>\n

Inn i en drosje. Det var nesten ikke trafikk, s\u00e5 jeg var raskt hjemme. Aldri har jeg v\u00e6rt s\u00e5 glad for \u00e5 komme hjem til fredelige B\u00e6rum.<\/p>\n

I drosjen hjemover sa de noe om skyting p\u00e5 Ut\u00f8ya, men da s\u00f8nnen min spurte om det var samme som hadde bombet, sa jeg at det sikkert var tilfeldig. S\u00e5 svarte svaner finnes ikke.<\/p>\n

Rystelsene fra bomben kunne forresten kjennes helt ut i B\u00e6rum. Det fortalte s\u00f8nnen min da jeg kom hjem. Han hadde trodd det var tordenv\u00e6r, og fortsatt med det han holdt p\u00e5 med.<\/p>\n

TV’en sto p\u00e5, jeg klarte ikke skru av, selv om jeg ville, selv om jeg burde, jeg som hadde en 12-\u00e5ring i huset. Men jeg m\u00e5tte f\u00e5 med meg hver eneste detalj. Alt m\u00e5tte jeg f\u00e5 med meg. Utover kvelden fl\u00f8y det helikoptre over hustakene, jeg skj\u00f8nte de var p\u00e5 vei fra Ut\u00f8ya til sykehusene i Oslo. Det tok aldri slutt, og lyden av helikoptre over taket gjorde mer enn noe annet at en tung forst\u00e5else av hva som hadde skjedd p\u00e5 Ut\u00f8ya sank som en stein ned i magen. Lyden over hustakene var mer skj\u00e6rende klar enn alle nyhetssendingene til sammen.<\/p>\n

Helikoptrene fl\u00f8y over takene i \u00f8stre B\u00e6rum hele natten.<\/p>\n

Jeg satt klistret til tv’en den helgen. Til jeg skj\u00f8nte at vi m\u00e5tte komme oss ut av huset, at det ble for mye, dette. S\u00e5 p\u00e5 s\u00f8ndagen dro vi p\u00e5 kino, etter \u00e5 ha lagt ned blomster ved Domkirken f\u00f8r filmen. Det var n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re. For det var ikke noe vi kunne gj\u00f8re med grusomhetene vi fikk stadig flere detaljer om. Noen ganger har vi bare de symbolske handlingene \u00e5 ty til.<\/p>\n

Jeg klarer ikke \u00e5 glemme den dagen. Den sitter klistret. For den gjorde det lynende klart for meg hvor s\u00e5rbare vi er, og hvor tilfeldig ondskap og ulykker kan ramme. Jeg tenker p\u00e5 det hver gang jeg g\u00e5r over Youngstorget. Det er s\u00e5 tilfeldig som det rammer.<\/p>\n

Og jeg tenker p\u00e5 om jeg vil t\u00f8rre \u00e5 sende s\u00f8nnen min p\u00e5 en ungdomsleir. Det var ikke en gang tilfeldig, det var nitid planlagt over mange \u00e5r. Mens de unge, deres familie og venner, ja, hele Norge hadde levd livene sine og tenkt at tryggere enn en sommerleir p\u00e5 ei \u00f8y i en sj\u00f8 i Norge finnes knapt for unge mennesker.<\/p>\n

Det var en illusjon. Derfor lurer jeg p\u00e5 om jeg vil t\u00f8rre \u00e5 sende ham p\u00e5 en slik ungdomsleir.<\/p>\n

Noen gang.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

(Opprinnelig ble det meste av dette tastet inn p\u00e5 iPad i Spania og lagt ut p\u00e5 Facebook om kvelden den 21.juli i \u00e5r)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er s\u00e5 mange dramatiske historier fra den 22.juli 2011 at det har tatt meg et \u00e5r \u00e5 kunne skrive ned min lille og udramatiske historie. Den blir kn\u00f8tt liten sammenlignet med alle de store, dramatiske og hjerteskj\u00e6rende historiene. Likevel f\u00f8ltes den dramatisk. Som s\u00e5 mange andre, som bare var i periferien av den malstr\u00f8mmen […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":5956,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[45,15],"tags":[354],"class_list":["post-5951","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-featured","category-mennesker","tag-22-juli-2011"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5951","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5951"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5951\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5956"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5951"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5951"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5951"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}