{"id":576,"date":"2007-02-24T09:30:01","date_gmt":"2007-02-24T08:30:01","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/02\/24\/finanskurs-for-datere-xvi-%e2%80%93-finansiell-krisekonkurs\/"},"modified":"2009-03-29T22:49:30","modified_gmt":"2009-03-29T21:49:30","slug":"finanskurs-for-datere-xvi-finansiell-krisekonkurs","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/02\/24\/finanskurs-for-datere-xvi-finansiell-krisekonkurs\/","title":{"rendered":"Finanskurs for datere XVI \u2013 Finansiell krise\/konkurs"},"content":{"rendered":"

I dag skal vi snakke om baksiden av datingmedaljen, eller finansiell krise og konkursrisiko. Vi skal snakke om hva som kan f\u00f8re til krise, og skape litt kriseforst\u00e5else.<\/p>\n

Siden jeg ikke en gang har klart \u00e5 finne en fusjonspartner p\u00e5 x antall \u00e5r, s\u00e5 har mitt selskap selvsagt ikke synderlig krise- og konkursrisiko. Litt fordeler m\u00e5 vi jo ha, vi ogs\u00e5. Ingen av mine venner er selvsagt i finansiell krise heller, men det er mange selskaper som er det etter en stund.<\/p>\n

\"\"Dessuten er det slik at det vi selvstendige selskaper gj\u00f8r, det er \u00e5 vente p\u00e5 at skilsmisse-statistikken skal bedre markedsutsiktene for v\u00e5rt selskap, mens vi strikker, hekler, blogger og leser oss gjennom ventetiden. Som alle vet ender minst 50% av alle fusjoner i fisjon p\u00e5 et eller annet tidspunkt. Du tenkte sikkert ikke at det skulle ende i krise da du fusjonerte, men det gj\u00f8r det veldig ofte.<\/p>\n

Kynisme, tenker kanskje du. Teite, kyniske \u00f8konomdyr! Realisme, tenker jeg. Det er jo bare \u00e5 sl\u00e5 opp dette i databasen til SSB<\/a>. Vi \u00f8konomer forholder oss til virkeligheten som den er, vi beskriver den som den er, uten at det betyr at vi tar stilling til om det er riktig at den er slik. Lett tilbakelent og med analytikerblikk ser vi granskende p\u00e5 virkeligheten. Og fisjoner er en del av det. Lik det eller ikke, men slik er det alts\u00e5.<\/p>\n

Hvorom allting er:<\/strong> noen selskaper har st\u00f8rre suksess enn Iskwew AS<\/a> i datingmarkedet, og lykkes i \u00e5 finne fusjonspartnere. Beklagelig, urettferdig, men analysert og s\u00e5nn er det. I fusjonsprosessen har de skutt inn egenkapital (seg selv)<\/em> og p\u00e5dratt seg gjeld (l\u00f8fter om evig lykke, rosenblader, lysfontener og slikt noe)<\/em>. Og da kommer vi etter en stund til noe som er sv\u00e6rt viktig i selskapsanalyse; det er ofte forskjell p\u00e5 selskapets bokf\u00f8rte verdi<\/em> og dets markedsverdi<\/em> \u2013 det selskapet egentlig er verdt om du titter bak den fancy hovedkontorfasaden.<\/p>\n

For \u00e5 forst\u00e5 dette er det best at vi eksemplifiserer. Dette er ditt selskap, som etter fusjon er eid av et holdingselskap kalt FORHOLDET eller EKTESKAPET om det n\u00e5 g\u00e5r s\u00e5 langt. Som alle andre selskaper har du en rekke eiendeler, og du har gjeld og egenkapital. Din fusjonspartner har samme type selskap, og til sammen utgj\u00f8r de holdingselskapet. La oss se p\u00e5 hvordan ditt selskap ser ut:<\/p>\n

\"ib.jpg\"<\/a><\/p>\n

Dette ser jo riktig fint ut, ikke sant? Det er dessverre bare til analytikeren begynner \u00e5 se p\u00e5 hvordan det egentlig st\u00e5r til \u2013 alts\u00e5 hva markedsverdien av aktiva er. Det har n\u00e5 g\u00e5tt noe tid, og over tid er det viktig \u00e5 vedlikeholde eiendelene. Det kreves konstante vedlikeholdsinvesteringer, hele tiden, ellers mister eiendelene verdi. Slikt noe g\u00e5r analytikeren etter i s\u00f8mmene og vurderer. Og dermed ser selskapet etter en stund kanskje slik ut:<\/p>\n

\"mv.jpg\"<\/a><\/p>\n

Ups og huff. Her har kj\u00e6rligheten rustet<\/em>, selv om den ikke er gammel en gang, kommunikasjonen har smuldret hen<\/em> og samh\u00f8righeten ser ut til \u00e5 f\u00f8lge etter<\/em>. Strengt tatt er det bare den ytre rammen som er intakt. Dersom kreditor krever inn gjelden (alts\u00e5 alt du har lovet og ikke rukket \u00e5 bryte enda) er du de facto konkurs<\/strong>. Kontant-beholdningen (ytre ramme) er ikke nok til \u00e5 dekke gjelden: 30>20<\/strong>. Dersom l\u00e5ngiver ikke er villig til \u00e5 refinansiere, er det hundre og ett ute.<\/p>\n

Men la oss anta at l\u00e5ngiver ikke \u00f8nsker \u00e5 kreve l\u00e5net innfridd. L\u00e5ngiver f\u00f8ler ikke at det er mye \u00e5 hente i boet for \u00e5 dekke gjelden p\u00e5 regnskapstidspunktet, og ser seg dermed tjent med \u00e5 vente for \u00e5 se om selskapet kan f\u00e5 orden i b\u00f8kene igjen. Du har alts\u00e5 mulighet til \u00e5 redde selskapet fra konkurs.<\/strong> Men, det jeg skal vise er at da m\u00e5 du se verdien av helheten og selve holdingselskapet, og ikke bare v\u00e6re opptatt av \u00e5 beskytte din egen kapital. Gj\u00f8r du ikke det, tar du fort beslutninger som verken tjener ditt eget selskap, holdingselskapet eller l\u00e5ngiver, men bare seg selv som egenkapitaleier.<\/p>\n

Fusjoner fungerer rett og slett ikke om det kun er sin egen egenkapital partene er ute etter \u00e5 beskytte, selskapene m\u00e5 se langsiktig p\u00e5 utviklingen av eiendeler og ha selve holdingselskapet som m\u00e5l, i hvert fall som et sv\u00e6rt viktig delm\u00e5l. Kortsiktig beskyttelse av egen kapital nytter ikke. Og en slik holding er spesielt skadelig dersom de fusjonerte selskapene har et eller flere datterselskaper der hver av dem har 50% eierandel. Mange fisjoner er et smutsig aff\u00e6re som ofte g\u00e5r ut over datterselskapenes ve og vel.<\/p>\n

Noen eksempler p\u00e5 hvorfor det kan g\u00e5 galt og hvilke spill som kan spilles:<\/p>\n

Aksjeeier ser seg tjent med \u00e5 ta stor risiko<\/strong>
\nDu oppdager plutselig en mulighet til \u00e5 \u00f8ke dine verdier. Du blir fristet til \u00e5 bruke litt av gjenv\u00e6rende kontanter til \u00e5 ta en sjanse som kan gi deg stor gevinst. Dette kan du gj\u00f8re i trygg forvissning om at l\u00e5ngiver m\u00e5 betale en del av regningen om det g\u00e5r til helvete. L\u00e5ngiver kan ikke stoppe deg, for du har jo selv stemmeretten i selskapet.<\/p>\n

For \u00e5 redde din egen kapital, om mulig, bruker du av selskapets midler og investerer i et nytt prosjekt. Et langbent, ungt og snasent prosjekt som spaserte forbi p\u00e5 klakkende h\u00f8ye h\u00e6ler en dag. Du gj\u00f8r dette, selv om oddsene for \u00e5 faktisk tjene p\u00e5 det, ikke er gode. Det kan for eksempel v\u00e6re 90 % sannsynlighet for \u00e5 tape den kapitalen du bruker, selv om du har 10 % sannsynlighet for \u00e5 tjene mye, kanskje s\u00e5 mye som 120 er du heldig. Da kan du nedbetale gjelden og bygge opp selskapet ditt p\u00e5 nytt. Du har egentlig ikke s\u00e5 mye \u00e5 tape uansett, ikke sant? Med sannsynlighet er du konk og blir fisjonert ut, uansett. I s\u00e5 fall taper l\u00e5ngiver mer enn deg. Du driver jo for kreditors regning, ikke sant? Interessant nok kan du i ekstreme tilfeller tjene p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re et prosjekt med negativ verdi, bare se her:<\/p>\n

Prosjektverdi -10 (ikke ung, ikke snasen, fotformsko og fru Hagen-sveis, samt 7 sultne skrikerunger)<\/p>\n

\"mv2.jpg\"<\/a><\/p>\n

I en slik situasjon er det veldig lite greit \u00e5 v\u00e6re l\u00e5ngiver i useri\u00f8se selskaper. Du tjener penger p\u00e5 \u00e5 ta risiko selskapet er d\u00f8mt til \u00e5 tape p\u00e5.<\/p>\n

Aksjeeier kan nekte \u00e5 skyte inn mer kapital<\/strong>
\nLa oss anta at du ikke har kontanter til \u00e5 gj\u00f8re risikoprosjekter som nevnt ovenfor. Men s\u00e5 dukker det opp et virkelig godt prosjekt med lav risiko. Dette kan for eksempel v\u00e6re et prosjekt som drastisk bedre eiendelen kommunikasjon. Et skikkelig vedlikeholdsprosjekt, som dessuten vil bidra til bedring i andre eiendeler over tid. Alts\u00e5 en veldig lur investering. Prosjektet alene redder kanskje ikke selskapet, men det vil bedre utsiktene for \u00e5 bygge selskapet opp til svunne tiders kvalitet og st\u00f8rrelse.<\/p>\n

Men for \u00e5 finansiere det m\u00e5 du utstede noen aksjer, alts\u00e5 bruke mer av din egen kapital. Og det h\u00f8res jo ok ut, men det er bare det at ogs\u00e5 l\u00e5ngiver f\u00e5r gevinst av dette. S\u00e5 selv om selskapets totale verdi \u00f8ker, er det ikke sikkert at din kapital gj\u00f8r det.<\/p>\n

\"mv3.jpg\"<\/a><\/p>\n

Din verdi \u00f8ker bare med 5 \u2013 til tross for at du har investert 10. 5 tilfaller l\u00e5ngiver. Dette er et fellesprosjekt. Det betyr at du ikke alltid f\u00e5r igjen det du investerer. Det betyr ogs\u00e5 at du noen ganger f\u00e5 mer enn du investerer, men det er det ikke sikkert du tenker p\u00e5, om du bare er ute etter \u00e5 beskytte din egen kapital.<\/p>\n

Noen andre muligheter en egosentrisk kapitaleier har<\/p>\n

Cash in and run:<\/strong> Aksjeeier kan ta ut utbytte. Han tar ut 10 kroner, og s\u00e5 betaler l\u00e5ngiver for eksempel 5 av de i form av lavere markedsverdi. Aksjeeier sitter igjen med netto +5 kroner. Med dem kj\u00f8per han billett p\u00e5 f\u00f8rste fly til Brasil. For \u00e5 komme unna b\u00e5de fusjonspartner og investeringsobjektet med 7 sultne skrikerunger.<\/p>\n

Playing for time:<\/strong> Aksjeeier tr\u00e5r vannet og nekter \u00e5 gj\u00f8re opp, selv om l\u00e5ngiver er tjent med \u00e5 gj\u00f8re opp s\u00e5 raskt som mulig, og f\u00f8r flere verdier er \u00f8delagt. Men aksjeeier har jo mest \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 vente, det kan dukke opp et mirakelprosjekt som enten redder selskapet eller gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 med seg st\u00f8rre verdier ut ved fisjon. Dette kan eier gj\u00f8re for eksempel med kreativ bokf\u00f8ring (ogs\u00e5 kjent som l\u00f8gn), eller ved \u00e5 inngi l\u00e5ngiver h\u00e5p om hurtig bedring \u2013 noe som for \u00f8vrig vil si at eier tar opp kortsiktig gjeld fra l\u00e5ngiver og dermed driver for kreditors regning. Ogs\u00e5 kjent som l\u00f8gn. Noen selskaper gj\u00f8r dette i stor grad, men det de da har glemt er at l\u00e5ngiver gjerne har cross default klausuler i avtalene. N\u00e5r du ikke kan betjene litt av gjelden (du har l\u00f8yet eller lovet for mye) g\u00e5r resten av gjelden til forfall umiddelbart. Og liten tue har veltet stort lass. Mens l\u00e5ngiver tar beslag i alle gjenv\u00e6rende eiendeler.<\/p>\n

Hvorfor er s\u00e5 disse spillene som kan spilles et problem, s\u00e5 lenge de spilles av voksne selskaper, med hver sin egenkapital og mulighet til \u00e5 spille spillet?<\/strong><\/p>\n

Fordi det f\u00f8rer til veldig d\u00e5rlige beslutninger b\u00e5de n\u00e5r det gjelder drift og investeringer. Det er en forutsetning for enhver fusjon at ikke selskapene hele tiden vokter sin egen egenkapital som hauker, uten \u00e5 gj\u00f8re det som er bra for selskapet som helhet.<\/p>\n

\"\"Jo st\u00f8rre gjeld i form av svulstige l\u00f8fter selskapet p\u00e5drar seg (se Finanskurs X – Renterisiko<\/a>) jo mer fristende kan det v\u00e6re \u00e5 spille \u201dbeskytt egenkapitalen\u201d-spillet. Det \u00f8ker risikoen for d\u00e5rlige beslutninger, og det vil lede til at fremtidige l\u00e5ngivere vil v\u00e6re betydelig mer p\u00e5holdne med finansieringen. Selskapet mister troverdighet, rett og slett. Kortsiktig gevinst leder til langsiktig tap.<\/p>\n

S\u00e5 det er i selskapenes interesse \u00e5 unng\u00e5 alskens fristelser. Og den enkleste m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5, er ved \u00e5 ikke love s\u00e5 mye at gjelden er gearet opp herfra til evigheten. Da blir fort fristelsen stor til \u00e5 hive seg over b\u00e5de interne og eksterne prosjekter med h\u00f8y risiko. Sakte og forsiktig vekst er \u00e5 foretrekke fremfor en oppbl\u00e5st balanse best\u00e5ende av stort sett luft og null substans.<\/p>\n

Men noen ganger f\u00e5r det jo til helvete med fusjoner. Og da kan det definitivt v\u00e6re lurt \u00e5 foreta en fisjon i ordnede former, snarere enn \u00e5 g\u00e5 dundrende konkurs. Spesielt dersom det er datterselskaper som er unge og dermed trenger mye vedlikehold. Datterselskaper er ikke noe man bare kan l\u00f8pe fra ansvaret for. Det er sunn \u00f8konomiske tenkning \u00e5 ikke kaste nye friske penger etter d\u00e5rlige og surnede investeringer.<\/p>\n

I s\u00e5 fall: <\/strong> Cut your losses and get the hell out. <\/em> Det er bedre \u00e5 v\u00e6re pent brukt, men med kjernevirksomheten intakt, enn \u00e5 v\u00e6re fullstendig kj\u00f8rt i gr\u00f8fta med dekkavtrykk i pannen, gjennomrustne eiendeler og konkurskarantene.<\/p>\n

Iskwew \u00a9<\/span><\/small><\/span><\/small><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dag skal vi snakke om baksiden av datingmedaljen, eller finansiell krise og konkursrisiko. Vi skal snakke om hva som kan f\u00f8re til krise, og skape litt kriseforst\u00e5else. Siden jeg ikke en gang har klart \u00e5 finne en fusjonspartner p\u00e5 x antall \u00e5r, s\u00e5 har mitt selskap selvsagt ikke synderlig krise- og konkursrisiko. Litt fordeler […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[133,90],"class_list":["post-576","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-finanskurs-for-datere","tag-dating","tag-finans"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/576","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=576"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/576\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=576"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=576"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=576"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}