{"id":55,"date":"2006-04-25T21:33:34","date_gmt":"2006-04-25T20:33:34","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/04\/25\/det-gylne-snitt\/"},"modified":"2010-05-01T11:27:30","modified_gmt":"2010-05-01T10:27:30","slug":"det-gylne-snitt","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/04\/25\/det-gylne-snitt\/","title":{"rendered":"Det gylne snitt"},"content":{"rendered":"

skal det handle om i kveld. Hva det er? Det er tallet Phi (\u03c6).<\/strong> Det er ogs\u00e5 kalt det Perfekte tall. Dette er matematisk magi, matematisk kunst, er det mange som hevder. Og jeg er s\u00e5 fascinert av tall og dette tallet spesielt, at jeg tenderer til \u00e5 v\u00e6re enig.<\/p>\n

Alts\u00e5: 1.6180339887498948482 – (1+\u221a5)\/2<\/p>\n

Bruk dette tallet til \u00e5 dele opp en linje. Alts\u00e5; En linje p\u00e5 10 cm, deles opp slik:<\/p>\n

10\/1,61803…….=6,18034<\/p>\n

Fortsett p\u00e5 samme vis, og du f\u00f8r f\u00f8lgende interessante utvikling\/tallrekke:<\/p>\n

10\/Phi 10-(10\/Phi)
\n6,18034 3,81966
\n3,81966 2,36068
\n2,36068 1,45898
\n1,45898 0,90170
\n0,90170 0,55728
\n0,55728 0,34442
\n0,34442 0,21286
\n0,21286 0,13156<\/p>\n

Morsomt nok er det da slik at 10-10\/Phi er lik 10\/Phi i neste runde, og s\u00e5 videre. Grafisk fremstilt ser det slik ut, f\u00f8lg fargene:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

I tillegg m\u00e5 vi her introdusere Fibonacci. Dette har jeg kjent til lenge, for det brukes i analyse av aksjer og valutakurser, i s\u00e5kalt teknisk analyse. Det er spesiell rekke med tall:<\/p>\n

I en fibonacci-rekke (0, 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34 …), er hvert nytt tall summen av de to foreg\u00e5ende tallene. Ettersom du g\u00e5r lenger og lenger utover i tallrekken, vil forholdet mellom tallet, og tallet foran, bli tiln\u00e6rmet lik Phi.<\/p>\n

Jeg skal ikke bli for teknisk (mest fordi jeg ikke er s\u00e5 himla matematisk-teknisk), det matematiske er beskrevet p\u00e5 denne siden her. Og for all del, en myriade av andre sider. Det er knapt grenser for hvor mange treff du f\u00e5r om du s\u00f8ker p\u00e5 Phi eller Det gyldne snitt.<\/p>\n

Det er mangt og meget fascinerende som kan studeres ved hjelp av Phi:<\/p>\n

Proporsjonene i menneskekroppen<\/strong><\/p>\n

Verdens aller vakreste mennesker er studert, og man har funnet at Phi er perfekt representert i proporsjonene mellom for eksempel sentrum av pupillene og munnvikene. Dette danner et perfekt kvadrat. Tar man det gyldne snitt av dette kvadratets 4 sider, og plasserer nesentippen Phi-proporsjonalt, s\u00e5 finner vi et vakkert ansikt. Mest sannsynlig i hvert fall. Selv har jeg ikke tenkt \u00e5 m\u00e5le, ettersom det sikkert er mange feil og mangler i dette fjeset (blant annet skjev nese).<\/p>\n

Eksempel p\u00e5 vakker kvinne:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Det samme gjelder kroppen. Ta h\u00f8yden, del p\u00e5 Phi, m\u00e5l fra bakken og opp, og du b\u00f8r finne navelen omtrent p\u00e5 det tallet. Omvendt, m\u00e5ler du fra hodet og ned, b\u00f8r du der finne fingertuppene. Alts\u00e5 hos de med perfekte proporsjonerte kropper. Og det er mange andre. Og igjen, siden jeg vet at jeg ikke er perfekt, har jeg ikke tenkt \u00e5 m\u00e5le det, for \u00e5 f\u00e5 akkurat det faktum bevist en gang for alle.<\/p>\n

Proporsjonene til mange dyrearter<\/strong><\/p>\n

Hos for eksempel delfinen faller \u00f8yet, finnen og halen innenfor gylne snitt av lengden p\u00e5 delfinens kropp.<\/p>\n

Planter<\/strong><\/p>\n

Planter er bygget opp etter ficonacci-rekken, n\u00e5r det gjelder antall og plassering av kronblader, l\u00f8v, seksjoner og fr\u00f8.<\/p>\n

DNA<\/strong><\/p>\n

DNA, koden til alt liv, er basert p\u00e5 Phi. Den er 34 angstrom (whatever that is, it’s small) langt og 21 angstrom bred for hver syklus i den doble spiralen. 34 og 21 er en del av fibonacci-rekken, som er tiln\u00e6rmet Phi n\u00e5r den g\u00e5r mot uendelig (uendelig er for\u00f8vrig et tall tigerungen har v\u00e6rt fascinert av i \u00e5revis).<\/p>\n

Solsystemet<\/strong><\/p>\n

Gjennomsnittet av gjennomsnittlig avstand (planeter g\u00e5r i elliptiske baner, derav gjennomsnittlig avstand) til solen for hver suksessiv planet f\u00f8r den er tiln\u00e6rmet lik Phi.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

PS: Den som kan fortelle meg hva Ceres er, f\u00e5r 2 stjerner i s\u00f8ndagsskoleboken. En for \u00e5 vite det, og en for \u00e5 ha lest s\u00e5 langt.<\/p>\n

Kunst og arkitektur<\/strong><\/p>\n

Pyramidene i Egypt har Phi-proporsjoner. Det samme har Notre Dame. Det er \u00e5 finne i Leonardo Da Vincis malerier. Og apropos; Phi er \u00e5 finne i Dan Browns “Da vinci koden”. I b\u00f8tter og spann.<\/p>\n

Musikk<\/strong><\/p>\n

I note-skalaer. Fioliner er laget med Phi-proporsjoner. Det musikalske klimaks i en sang er ofte \u00e5 finne omtrent p\u00e5 phi-punktet (61,8%) i sangen, alts\u00e5 ikke i midten eller p\u00e5 slutten, som en kanskje skulle tro.<\/p>\n

Befolkningsvekst<\/strong><\/p>\n

I byer i USA har man funnet Phi-m\u00f8nstre i st\u00f8rrelsen p\u00e5 byer.<\/p>\n

Aksjemarkedet (og andre markeder)<\/strong><\/p>\n

Phi-m\u00f8nstre viser seg ofte i timingen av opp- og nedturer og prismotstandspunkter. Dette kan brukes til \u00e5 tjene penger. Selv har jeg aldri f\u00e5tt det til, men… skal fordype meg i dette fremover.<\/p>\n

Endringer i aksjekurser er et bilde av hva mennesker forventer om fremtiden. Studier har vist at
\nmennesker har positive og negative vurderinger i sine oppfatninger i Phi-forhold, med 61,8% positive og 38,2% negative.<\/p>\n

Og det er mye mye mer.<\/p>\n

Kanskje kommer det mer om dette i nerdehj\u00f8rnet etterhvert \ud83d\ude42 Og til de som n\u00e5 ble vettskremte og slettet bokmerket til bloggen min. Det kommer ikke BARE s\u00e5nt stoff fremover.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

skal det handle om i kveld. Hva det er? Det er tallet Phi (\u03c6). Det er ogs\u00e5 kalt det Perfekte tall. Dette er matematisk magi, matematisk kunst, er det mange som hevder. Og jeg er s\u00e5 fascinert av tall og dette tallet spesielt, at jeg tenderer til \u00e5 v\u00e6re enig. Alts\u00e5: 1.6180339887498948482 – (1+\u221a5)\/2 Bruk […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[165],"class_list":["post-55","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nerdefaktor","tag-mystisk"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=55"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=55"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=55"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=55"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}