{"id":5481,"date":"2011-01-06T17:43:26","date_gmt":"2011-01-06T16:43:26","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=5481"},"modified":"2013-05-10T23:13:54","modified_gmt":"2013-05-10T21:13:54","slug":"internett-var-tids-gutenberg","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2011\/01\/06\/internett-var-tids-gutenberg\/","title":{"rendered":"Internett \u2013 v\u00e5r tids Gutenberg"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Denne m\u00e5nedens Aftenposten Innsikt<\/a> har en lang og interessant artikkel om lesningens utvikling i internett-alderen.\u00a0 Artikkelen trekker linjene tilbake til den store medierevolusjonen som trykkerikunsten innebar.\u00a0 Vi lever i den samme typen brytningstid som menneskene levde i p\u00e5 1500-tallet ((Gutenbergs bibel<\/a> ble trykket i 1455)), da b\u00f8ker og trykksaker gikk fra \u00e5 v\u00e6re forbeholdt veldig f\u00e5, til \u00e5 bli tilgjengelige for mange flere.<\/p>\n

Til alle tider har kunnskap v\u00e6rt makt.\u00a0 Dermed var det mange som ikke var glade for Gutenbergs oppfinnelse, den som gjorde det mulig \u00e5 spre kunnskap p\u00e5 mange flere enn de f\u00e5 som hadde tilgang til den.<\/p>\n

“De trykte b\u00f8kene gir ikke bare en mengde av hittil ukjente erkjennelser, de krever ogs\u00e5 en ny form for lesning. De inviterer til tenking, forbauselse og n\u00f8yere observasjoner. Fordi b\u00f8kene ikke er hellige skrifter men er et produkt av forfattere, kan man sette seg ned og diskutere og kritisere dem. Leserne lar seg ikke be to ganger. F\u00f8rst retter de blikket sitt mot selve innholdet i boken, s\u00e5 p\u00e5 omverdenen. De begynner \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved vedtatte sannheter og hittil allmektige autoriteter.”<\/p><\/blockquote>\n

\"\"<\/a>Det er ikke vanskelig \u00e5 nikke gjenkjennende relatert til den medierevolusjonen vi st\u00e5r midt oppe i i dag.\u00a0 Det er ikke det at vi ikke har hatt lovfestet ytringsfrihet, i Norge siden Grunnloven av 1814 ((Paragraf\u00a0 \u00a7 100<\/strong><\/a> i Norges grunnlov sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon. Paragrafen var uendret fra 1814-2004, da den ble revidert.)), men alminnelige menneskers mulighet til \u00e5 bruke ytringsfriheten har endret seg dramatisk med utviklingen av internett.\u00a0 Akkurat som trykker-kunsten gjorde det mulig for mange flere \u00e5 tilegne seg kunnskap og til \u00e5 opponere mot vedtatte normer og sannheter.<\/p>\n

Ikke bare har vi tilgang til store mengder informasjon, men vi har muligheten til \u00e5 skaffe oss talerstoler og gi uttrykk for synspunkter p\u00e5 en m\u00e5te vi aldri har hatt f\u00f8r.\u00a0 Myndighetene har mye mindre kontroll over meningsdannelsen i dag enn de hadde i tidligere tider der enhver som ville ha frem et synspunkt m\u00e5tte gjennom filteret til en redakt\u00f8r for \u00e5 komme frem med meningen sin.<\/p>\n

Men artikkelens hovedpoeng er ikke dette, men det at det gj\u00f8r noe med v\u00e5rt forhold til lesning. B\u00e5de hva vi leser og hvordan vi leser det vi leser. Og som i tidligere kulturelle revolusjoner klages det mye over utviklingen.<\/p>\n

“Og helt fra begynnelsen av har det v\u00e6rt de skrivekyndige som har advart mot og klaget over at menneskene leser for lite, for mye eller ikke i det hele tatt, at folk leser feil tekster; tekster som tirrer til oppr\u00f8r, som \u00f8delegger moralen, som bed\u00f8ver eller pirrer tankene og fantasien, at de rette tekstene kommer igale hender eller blir lest p\u00e5 feil m\u00e5te. Det klages hele tiden, men det er p\u00e5fallende at klagingen over lesningen noen ganger er mer h\u00f8ylytt enn andre. Det er i perioder med store forandringer for menneskene at klagingen h\u00f8res best.”<\/p><\/blockquote>\n

Vi har g\u00e5tt fra \u00e5 fordype oss i en bok eller en lang artikkel om et tema, til \u00e5 skanne mer eller mindre effektivt etter den informasjonen vi er ute etter.\u00a0 Vi har f\u00e5tt problemer med \u00e5 lese en hel bok, et magasin fra ende til annen, eller alle artiklene i dagens avis, tidligere tiders formidler av sannheten om verden og oss selv.\u00a0 Vi godtar ikke lenger det vi blir servert av en forfatter eller redakt\u00f8r som sannheten.\u00a0 Den leter vi etter p\u00e5 internett.\u00a0 Dermed er det ikke rart at det f\u00f8rste fastlegen min sp\u00f8r om n\u00e5r jeg en sjelden gang er innom av en eller annen grunn, er hva jeg har funnet ut selv p\u00e5 internett.\u00a0 Han vet at jeg leter opp informasjon p\u00e5 internett, og har kommet til at det kan han like greit forholde seg til.<\/p>\n

Her om dagen tenkte jeg p\u00e5 at det er lenge siden jeg leste en roman.\u00a0 Jeg har alltid lest mange romaner, men de siste par \u00e5rene er det blitt mindre og mindre av det.\u00a0 Artikkelen fikk meg til \u00e5 tenke at det kan ha \u00e5 gj\u00f8re med at jeg opplever en slags “information overflow”.\u00a0 I l\u00f8pet av en arbeidsdag og hjemmekveld tar jeg inn s\u00e5 mye nyheter, avisartikler og twitter-diskusjoner at n\u00e5r jeg legger meg, klarer jeg ikke ta inn mer.\u00a0 Men det er ikke bare det.\u00a0 Det er m\u00e5te de nye mediene f\u00e5r oss hjernene v\u00e5re til \u00e5 arbeide.<\/p>\n

“I det siste har jeg lagt merke til at jeg begynner en avisartikkel med raskt \u00e5 lese slutten – og at jeg bare av og til skumleser gjennom den midtre delen og frem til artikkelens innledning. N\u00e5r jeg leser en bok, har jeg begynt \u00e5 bla fremover etter 40 eller 50 sider for s\u00e5 eventuelt ta en titt p\u00e5 slutten. Dette gj\u00f8r jeg selv om innholdet er spennende. Ofte leser jeg flere b\u00f8ker samtidig. [..]<\/p>\n

Lenge trodde jeg at denne leseadferden var en slags yrkesskade. I dag vet jeg at det heller er en form for epidemi som rammer vanelesere like mye som dem som bare leser av og til. Alle nyere unders\u00f8kelser viser at vi som konsumerer tekst, er blitt mer ut\u00e5lmodige, mer hektiske og lettere \u00e5 distrahere. V\u00e5r m\u00e5te \u00e5 lese p\u00e5, er mer resultatorientert enn f\u00f8r.”<\/p><\/blockquote>\n

Her ligger det noe. Vi er s\u00e5 resultatorienterte.\u00a0 Den atferden tar vi med oss n\u00e5r vi s\u00e5 skal lese en roman.\u00a0 Vi blir fort ut\u00e5lmodige, og lurer p\u00e5 n\u00e5r det viktige poenget kommer, hvor ligger den geniale tanken?\u00a0 Jeg f\u00e5r rett og slett problemer med \u00e5 konsentrere meg.\u00a0 Og som med nyheter, forholder vi oss ikke til romanen som et verk, men som bruddstykker.\u00a0 Egentlig er det rart at Knausg\u00e5rd, i den konteksten, er blitt slik en suksess.\u00a0 Han skriver jo lange b\u00f8ker om … ikke s\u00e5 mye.\u00a0 Egentlig kan det v\u00e6re at dette er en st\u00f8rre trussel for forfattere enn fildeling.\u00a0 Vi klarer ikke forholde oss til lange verker lenger.<\/p>\n

“I det nye verdensomspennende nettbiblioteket viskes grensene mellom leserne og forfatterne og b\u00f8kene seg imellom ut. Brukerne vil utvikle egne kreative energier, og mottoet er “Mix your own story” – v\u00e6r din egen forfatter. 0g la bevegelige bilder danse mellom tekstsnuttene som i trolldomstegningene i Harry Potters verden.”<\/p><\/blockquote>\n

En av de bedre b\u00f8kene jeg har lest de siste \u00e5rene, Per Pettersons “Ut og stj\u00e6le hester”, m\u00e5tte jeg bestemme meg for \u00e5 lese. Den ble lest med viljen.\u00a0 For den g\u00e5r sakte. Den handler om beskrivelser av \u00f8rsm\u00e5 stemninger, beskrivelser av frostr\u00f8yk p\u00e5 vann og gress som gror.\u00a0 Midt i en dramatisk historie, riktig nok, men den g\u00e5r sakte.\u00a0 Jeg er glad jeg bestemte meg for \u00e5 ha den opplevelsen det var \u00e5 lese boken.\u00a0 Men det er ikke ofte jeg bestemmer meg for det.<\/p>\n

S\u00e5 mange bekymrer seg for lesningen og det norske spr\u00e5kets fremtid.\u00a0 Men er det egentlig grunn til det?\u00a0 M\u00e5 vi lese romaner som “Ut \u00e5 stj\u00e6le hester” for \u00e5 sikre lesningen og skriftspr\u00e5ket?\u00a0 Kanskje er ikke kl\u00f8ften mellom gamle og nye tiders bruke av spr\u00e5k s\u00e5 stor, men bare annerledes?<\/p>\n

“Den som vil google, m\u00e5 kunne lese. En hypertekst kan bare forst\u00e5s som en tekst n\u00e5r man registrerer den som en hypertekst. 0g for \u00e5 bli tatt alvorlig p\u00e5 diverse blogger og chatteforum, m\u00e5 man kunne uttrykke seg rimelig godt skriftlig. Man kan gjerne fortvile over den manglende kvaliteten p\u00e5 mange nettinnlegg, men ingen kan bestride at de har utl\u00f8st en ny boom for skriftlig kommunikaslon.0g det er ikke bare i den digitale verden lesekompetanse er viktigere enn noensinne; den som vil klare \u00e5 orientere seg i det moderne forbrukersamfunn og arbeidsliv, m\u00e5 hele tiden forholde seg til mange forskjellige typer tekster. [..] V\u00e5r hverdag har vel aldri f\u00f8r v\u00e6rt s\u00e5 preget av skrift som i dag.”<\/p><\/blockquote>\n

Faktisk er spr\u00e5k, og godt spr\u00e5k, viktigere enn noen gang.\u00a0 Men det er annerledes, og flyktigheten i den nye skriftlige og visuelle virkeligheten er utfordrende.\u00a0 Du ser det i nettavisene – artiklene blir kortere og mer sensasjonspregede, nettopp fordi vi redigerer v\u00e5r egen avis i m\u00e5ten vi leser p\u00e5.\u00a0 Dybdeinformasjon m\u00e5 du lete etter, den er ikke alltid lett tilgjengelig.\u00a0 P\u00e5 den andre siden gir den aktive delingskulturen i sosiale medier oss en lang rekke medredakt\u00f8rer.\u00a0 Vi for hjelp til \u00e5 gre gjennom den store informasjonsmengden vi m\u00e5 gjennom for \u00e5 finne det interessante.\u00a0 Jeg tror den digitale verden ville v\u00e6re mye “farligere” uten sosiale medier – der kommer korrektivet redakt\u00f8rene ga oss f\u00f8r.<\/p>\n

Artikkelforfatteren, Joanna Romberg, kaller dette samtalens renessanse.<\/p>\n

“Det nye mediet internett kan hjelpe oss \u00e5 gjenoppdage en form for s\u00f8ken etter erkjennelse som lenge har v\u00e6rt p\u00e5 defensiven: Samtalen. Gieseke tror at vi vil utvikle en ny form for dialog – b\u00e5de p\u00e5 nettet og i direkte kommunikasjon. Vi kommer til \u00e5 oppdage at den systematiske kunnskapsutvekslingen innenfor en gruppe p\u00e5 lang sikt er den beste veien.”<\/p><\/blockquote>\n

Dette er viktig. Min opplevelse av f\u00f8rst blogging, og etter hvert twitter, er at jeg har tilgang til en hel masse informasjon jeg ikke klarte \u00e5 finne f\u00f8r.\u00a0 Bloggere, bloggkommentatorer og twitrere deler villig informasjon og kunnskap som til sammen gir meg mer og mer presis kunnskap enn jeg ellers ville ha.\u00a0 Kanskje er sosiale medier den viktigste motgiften mot den overveldende informasjonsmengden.\u00a0 Der f\u00e5r vi hjelp til \u00e5 sile.\u00a0 Samtidig\u00a0 blir vi ikke s\u00e5 lett ofre for v\u00e5r egen selektive persepsjon<\/a> – vi \u00e5pner opp for det andre synes er viktig \u00e5 lese, ikke bare det vi selv ser som viktig.<\/p>\n

Selv om det ikke l\u00f8ser problemet med de lange romanene.\u00a0 De har skarp konkurranse om oppmerksomheten v\u00e5r.\u00a0 Tigerungens l\u00f8sning p\u00e5 det problemet er \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 lydb\u00f8ker, mens han gj\u00f8r andre ting.\u00a0 Gjerne samme bok flere ganger. Og det gjorde at han etter \u00e5 ha sett “Charlie og sjokoladefabrikken” i filversjon igjen i dag, p\u00e5pekte at det er forskjeller p\u00e5 boken og filmen.\u00a0 Boken har han h\u00f8rt p\u00e5 flere ganger enn han har sett filmen.<\/p>\n

Kanskje det er mer fremtidens bok enn boken p\u00e5 papir?\u00a0 Det var forresten lydbokversjonen av “Ut \u00e5 stj\u00e6le hester” som gjorde at jeg kom i m\u00e5l med den boken.\u00a0 Jeg satt ettermiddag etter ettermiddag ute i skyggen og lyttet, mens jeg lukket \u00f8ynene.\u00a0 Spolte tilbake om tankene hadde l\u00f8pt sin egen vei. H\u00f8rte en gang til, til jeg hadde f\u00e5tt med meg hele boken, med alle sine langsomme bilder fulle av syn, lukt, h\u00f8rsel og f\u00f8lelse.<\/p>\n

S\u00e5 det er fortsatt mulig for meg \u00e5 ha de opplevelsene. Heldigvis. Men det krever mer vilje, fordi det er s\u00e5 mye annet som trekker oppmerksomheten min vekk.\u00a0 Samtidig vet jeg mer om veldig mye enn jeg ville gjort ved samme alder for 50 \u00e5r siden.\u00a0 Og det betyr at makt og myndighet m\u00e5 skjerpe seg, for vi er blitt krevende, kunnskapsrike borgere.<\/p>\n

Som med boktrykkerkunsten er fordelene med internett og sosiale medier st\u00f8rre enn ulempene.<\/p>\n

\"\"<\/a>Jeg anbefaler p\u00e5 det varmeste lesing av hele den artikkelen dette innlegget er basert p\u00e5. Abonnementet p\u00e5 Aftenposten Innsikt er noen av de kronene jeg bruker som jeg f\u00f8ler er optimal bruk av penger.\u00a0 Det var dagens reklame. Alldeles uoppfordret og ubetalt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne m\u00e5nedens Aftenposten Innsikt har en lang og interessant artikkel om lesningens utvikling i internett-alderen.\u00a0 Artikkelen trekker linjene tilbake til den store medierevolusjonen som trykkerikunsten innebar.\u00a0 Vi lever i den samme typen brytningstid som menneskene levde i p\u00e5 1500-tallet ((Gutenbergs bibel ble trykket i 1455)), da b\u00f8ker og trykksaker gikk fra \u00e5 v\u00e6re forbeholdt veldig […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":5503,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[45,68],"tags":[83,237],"class_list":["post-5481","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-featured","category-kultur","tag-internett","tag-sosiale-medier"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5481","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5481"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5481\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5503"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5481"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5481"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5481"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}