{"id":542,"date":"2007-02-08T12:11:01","date_gmt":"2007-02-08T11:11:01","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/02\/08\/om-hva-som-betyr-noe-for-skoleresultater\/"},"modified":"2008-02-26T22:10:39","modified_gmt":"2008-02-26T21:10:39","slug":"foreldre-barn-skoleresultater","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/02\/08\/foreldre-barn-skoleresultater\/","title":{"rendered":"Betyr foreldre noe for barns skoleresultater?"},"content":{"rendered":"

I boken “Freakonomics”<\/strong> av Levitt\/Dubner er det gjengitt en stor unders\u00f8kelse fra USA om skoleresultater og hva som p\u00e5virker disse. I boken er det gjengitt noen interessante slutninger fra den unders\u00f8kelsen. “Freakonomics” er for\u00f8vrig en sv\u00e6rt interessant bok, som anbefales<\/a>.<\/p>\n

P\u00e5 slutten av 90-tallet startet det amerikanske undervisningsdepartementet et stort prosjekt som het Early Childhood Longitudinal Study (ECLS)<\/strong>. Den l\u00e6ringsmessige utviklingen til over 20.000 barn fra skoler over hele landet ble plukket ut for \u00e5 fange opp et representativt utvalg. De faglige prestasjonene til barna ble m\u00e5lt, og det ble innhentet data for rase, kj\u00f8nn, familieforhold, sosio\u00f8konomisk status, foreldrenes utdanningsniv\u00e5 og s\u00e5 videre. I tillegg ble det gjort intervjuer med foreldre, l\u00e6rere og skolestyrere, og det ble brukt et omfattende sp\u00f8rreskjema med ganske n\u00e6rg\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5l. Blant annet ble det spurt om alt fra hvorvidt foreldrene sl\u00e5r barna, om de tas med p\u00e5 museer og kulturelle aktiviteter, om de ser mye p\u00e5 tv og andre kvalitative sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

Det man dermed kan fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5, er blant annet hva slags betydning foreldres gj\u00f8ren og laden har p\u00e5 barnas skoleresultater.<\/p>\n

Det er unikt at det gj\u00f8res en s\u00e5 stor og grundig unders\u00f8kelse, og det gir selvsagt en god statistiker et hav av muligheter til \u00e5 hente ut interessant informasjon. Blant annet kan man se p\u00e5 korrelasjonen mellom ulike variable. Og her kan det trekkes noen tr\u00e5der tilbake til tr\u00e5den om moren som offentliggjorde filmene der barna ble hentet av barnevernet, der temaet korrelasjon (samvariasjon) og kausalitet (\u00e5rsak) ble nevnt i kommentarfeltet.<\/p>\n

For eksempel kan det basert p\u00e5 ECLS-datanene stilles sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Og et eksempel belyser kausalitet og korrelasjon:<\/p>\n

1. Vil det \u00e5 ha et hjem fullt av b\u00f8ker f\u00f8re til at barnet ditt gj\u00f8r det bra p\u00e5 skolen?<\/strong><\/p>\n

Dette kan ikke dataanalysen gi et fullgodt svar p\u00e5, for \u00e5rsaken til at barnet gj\u00f8r det godt p\u00e5 skolen kan ikke bevises ved en slik dataanalyse. Men omformuleres sp\u00f8rsm\u00e5let til:<\/p>\n

2. Vil et barn som har mange b\u00f8ker hjemme, gj\u00f8re det bedre p\u00e5 skolen enn et barn som ikke har b\u00f8ker hjemme?<\/strong><\/p>\n

Dette sp\u00f8rsm\u00e5let kan besvares, fordi det kan vise samvariasjon mellom variabelen variabelen “B\u00f8ker hjemme” og “Skoleresultater”.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l 1 g\u00e5r p\u00e5 kausalitet<\/strong> (\u00e5rsak), sp\u00f8rsm\u00e5l 2 p\u00e5 korrelasjon<\/strong> (samvariasjon). Og en enkelt \u00e5rsak til hvilke resultater barna fikk, er ikke mulig \u00e5 finne, det er for sammensatt. Men man kan finne variabler som samvarierer positivt (som sn\u00f8 og kulde) eller negativt (som sol og regn) med skoleresultatene. Det gir selvsagt sv\u00e6rt verdifull informasjon til b\u00e5de foreldre, skole og myndigheter.<\/p>\n

Men, tilbake til unders\u00f8kelsen. F\u00f8lgende liste av 16 variable ble unders\u00f8kt med hensyn p\u00e5 \u00e5 se etter samvariasjon med skoleresultater:<\/p>\n

    \n
  1. H\u00f8yt utdannede foreldre.<\/li>\n
  2. Familien er intakt (barnet bor sammen med mor og far)<\/li>\n
  3. Foreldrene har h\u00f8y sosio\u00f8konomisk status<\/li>\n
  4. Foreldrene har nylig flyttet til et bedre str\u00f8k<\/li>\n
  5. Barnets mor var 30 \u00e5r eller eldre da hun fikk sitt f\u00f8rste barn<\/li>\n
  6. Barnets mor var ikke i jobb frem til barnet var fire \u00e5r<\/li>\n
  7. Barnet hadde lav f\u00f8dselsvekt<\/li>\n
  8. Barnet deltok i Head Start (st\u00f8tteundervisning for f\u00f8rskolebarn)<\/li>\n
  9. Foreldrene snakker engelsk hjemme<\/li>\n
  10. Foreldrene tar ofte barnet med til museer<\/li>\n
  11. Barnet er adoptert<\/li>\n
  12. Barnet er jevnlig utsatt for fysisk avstraffelse<\/li>\n
  13. Foreldre er med i en foreldreforening<\/li>\n
  14. Barnet ser mye p\u00e5 TV<\/li>\n
  15. Barnet har mange b\u00f8ker hjemme<\/li>\n
  16. Foreldre leser for barnet nesten hver dag.<\/li>\n<\/ol>\n

    Og man fant at \u00e5tte av disse faktorene hadde betydning, mens \u00e5tte ikke hadde noen betydning. F\u00f8r du leser videre kan du fors\u00f8ke \u00e5 se om du kan finne hvilke som har betydning. Jeg fors\u00f8kte, og traff p\u00e5 noen, men ikke alle. Og ja, selvsagt er ikke en amerikansk unders\u00f8kelse n\u00f8dvendigvis helt overf\u00f8rbar p\u00e5 norske forhold, men jeg er overbevist om at vi finner ting som er gyldige ogs\u00e5 for norske barn.<\/p>\n

    Bilde mens du tenker, som et apropos til at barn aldri har opplevd noe p\u00e5 skolen (Tigerungen har ikke opplevd noe om jeg sp\u00f8r under middagen), og det moderne informasjonssamfunnet:<\/p>\n

    \"Bloggingschool\"<\/p>\n

    Analysen viste at f\u00f8lgende hadde sterk korrelasjon (de i bold) og f\u00f8lgende ikke hadde det (de uten formatering):<\/p>\n

    H\u00f8yt utdannede foreldre.<\/strong>
    \nFamilien er intakt (barnet bor sammen med mor og far).
    \n Foreldrene har h\u00f8y sosio\u00f8konomisk status.<\/strong>
    \nForeldrene har nylig flyttet til et bedre str\u00f8k.
    \n Barnets mor var 30 \u00e5r eller eldre da hun fikk sitt f\u00f8rste barn.<\/strong>
    \nBarnets mor var ikke i jobb frem til barnet var fire \u00e5r.
    \n Barnet hadde lav f\u00f8dselsvekt.<\/strong>
    \nBarnet deltok i Head Start (st\u00f8tteundervisning for f\u00f8rskolebarn).
    \n Foreldrene snakker engelsk hjemme.<\/strong>
    \nForeldrene tar ofte barnet med til museer.
    \n Barnet er adoptert.<\/strong>
    \nBarnet er jevnlig utsatt for fysisk avstraffelse.
    \n Foreldre er med i en foreldreforening.<\/strong>
    \nBarnet ser mye p\u00e5 TV.
    \n Barnet har mange b\u00f8ker hjemme<\/strong>
    \nForeldre leser for barnet nesten hver dag.<\/p>\n

    Jeg ble i hvert fall overrasket over noen av disse resultatene. Og skal innr\u00f8mme at jeg ble gledelig overrasket over noen av dem. Om vi ser p\u00e5 dem to og to (jepp, de var satt opp annenhver p\u00e5 listen som alle skj\u00f8nner) kan det resonneres litt.<\/p>\n

    Har betydning: <\/em>H\u00f8yt utdannede foreldre
    \nUten betydning:<\/em> Familien er inntakt<\/p>\n

    Det er ikke overraskende at barn av h\u00f8yt utdannende foreldre gj\u00f8r det bedre p\u00e5 skolen enn andre. Teoretisk l\u00e6ring ses kanskje som viktigere, og dessuten er IQ arvelig (i f\u00f8lge boken) og foreldre med utdannelse har ofte h\u00f8yere IQ. Derimot hadde det ikke stor betydning om barnas foreldre hadde holdt sammen. Det er selvsagt oppmuntrende for enslige foreldre som meg, og for skilte foreldre med store mengder d\u00e5rlig samvittighet. Det betyr selvsagt ikke at det er en fordel \u00e5 bryte opp familien, men det betyr at det ikke p\u00e5virker i hvert fall barns skoleresultater.<\/p>\n

    Har betydning: <\/em>Foreldrene har h\u00f8y sosio\u00f8konomisk status
    \nUten betydning:<\/em> Foreldrene har flyttet til et bedre str\u00f8k<\/p>\n

    Det er ingen bombe, selvsagt, at foreldres sosio\u00f8konomiske status har betydning. De har h\u00f8yere utdannelse, spiser kanskje bedre, har f\u00e6rre bekymringer og s\u00e5 videre. Men det betyr lite for resultatene om foreldrene nylig har fors\u00f8kt \u00e5 bedre sin status. Det kan v\u00e6re fordi flytting i seg selv er negativt for barnet. Men mest av alt er det ikke slik at et finere hus gir bedre ferdigheter i matte og lesning, som en h\u00f8ydehopper ikke blir bedre av finere sko.<\/p>\n

    Har betydning: <\/em>Mor var over 30 da hun fikk sitt f\u00f8rste barn
    \nUten betydning:<\/em> Mor var ikke i jobb f\u00f8r barnet fylte fire \u00e5r<\/p>\n

    Forklaringen til at det har betydning hvor gammel mor var, kan v\u00e6re at hun har brukt \u00e5rene f\u00f8r hun fikk barn til \u00e5 skaffe seg utdannelse, jobb og et solid fundament for familien. Hun har rett og slett satt seg i en gunstigere situasjon enn en som f\u00e5r barn sv\u00e6rt ung. Men hvorvidt hun er hjemme til barnet er 4 ser ikke ut til \u00e5 gi barnet en fordel. Og selv fant jeg det sv\u00e6rt interessant.<\/p>\n

    Har betydning: <\/em>Barnet hadde lav f\u00f8dselsvekt
    \nUten betydning:<\/em> Barnet deltok i st\u00f8tteundervisning i f\u00f8rskolen<\/p>\n

    Det er vist i en rekke unders\u00f8kelser at barn med lav f\u00f8dselsvekt og for tidlig f\u00f8dte barn henger etter sine skolekamerater. Det er alts\u00e5 en faktor som p\u00e5virker negativt. Dette med head start vet jeg lite om. Men kommentaren i boken er: “En mulig \u00e5rsak er denne: I stedet for \u00e5 tilbringe dagen sammen med sin egen underutdannede, overar\u00adbeidede mor, vil det typiske Head Start-barnet v\u00e6re sammen med noen andres underutdannede, overarbeidede mor.”<\/em><\/span><\/p>\n

    Har betydning: <\/em>Barnets foreldre snakker engelsk hjemme
    \nUten betydning:<\/em> Foreldrene tar ofte barnet med til museer<\/p>\n

    Amerikanske barn av engelskspr\u00e5klige foreldre gj\u00f8r det bedre enn barn av foreldre som for eksempel snakker spansk hjemme. Og der kan det trekkes en parallell til Norge ogs\u00e5, der man ser at manglende spr\u00e5k er et stort problem i deler av innvandrerbefolkningen. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at ikke bare barn, men ogs\u00e5 voksne innvandrere l\u00e6rer norsk. Gjerne i kombinasjon med morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring, men norsk m\u00e5 l\u00e6res<\/a>. Men det spiller liten rolle hvorvidt barna tas med p\u00e5 mengder av kulturelle aktiviteter, nok et tr\u00f8stende resultat for oss som ikke synes vi gj\u00f8r nok av det.<\/p>\n

    Har betydning: <\/em>Barnet er adoptert
    \nUten betydning:<\/em> Barnet er jevnlig utsatt for fysisk avstraffelse<\/p>\n

    Det fantes en klar og negativ korrelasjon mellom skoleresultater og det at barnet var adoptert. Dette skyldes, mener forfatterne, at IQ er arvelig, og dessuten at adopterte barn kan ha hatt ikke optimale forhold under graviditet og tidlig barndom. Fysisk avstraffelse hadde imidlertid ikke stor betydning, og det var et overraskende resultat. Eller s\u00e5 kan det v\u00e6re slik at barna skremmes skoleflinke, og det er slett ikke positivt.<\/p>\n

    Har betydning: <\/em>Foreldrene er med i en foreldreforening
    \nUten betydning:<\/em> Barnet ser mye p\u00e5 tv<\/p>\n

    At medlemsskap i en foreldreforening har betydning er sannsynligvis fordi det betyr at foreldrene er engasjerte. Det er ikke selve medlemsskapet som gj\u00f8r det. TV-titting har derimot liten betydning. Det gj\u00f8r alts\u00e5 ikke barn “dummere” \u00e5 se mye p\u00e5 TV (heldigvis!).<\/p>\n

    Har betydning: <\/em>Barna har mange b\u00f8ker hjemme
    \nUten betydning:<\/em> Foreldrene leser for barnet nesten hver dag<\/p>\n

    Hvorfor betyr det mye at barna har mange b\u00f8ker hjemme? Samtidig som det ikke betyr noe at barna leses for fra de samme b\u00f8kene? Dette er igjen forskjellen mellom kausalitet og korrelasjon. Sannsynligvis skyldes dette at foreldre som har mange b\u00f8ker, for det f\u00f8rste har \u00f8konomi til det, og den \u00f8konomiske situasjonen har betydning for skoleresultater. Kanskje evner de ogs\u00e5 \u00e5 skape et milj\u00f8 for l\u00e6ring i st\u00f8rre grad, ettersom de oftere er h\u00f8yt utdannet selv. S\u00e5 b\u00f8kene i seg selv er ikke \u00e5rsak til skoleresultatene, selv om de samvarierer med dem. Det faktum at det ikke betyr noe hvorvidt b\u00f8kene faktisk brukes og leses i, beviser jo det. Barn gj\u00f8r det ikke bedre p\u00e5 skolen av at det st\u00e5r mange b\u00f8ker hjemme (\u00e5rsak\/kausalitet), men barn som gj\u00f8r det godt p\u00e5 skolen, har gjerne mange b\u00f8ker hjemme (korrelasjon).<\/p>\n

    For \u00e5 oppsummere skal jeg sitere fra boken:<\/p>\n

    Med fare for \u00e5 overgeneralisere: Den f\u00f8rste listen handler om ting foreldre er, den andre listen handler om ting foreldre gj\u00f8r. Foreldre som har h\u00f8y utdannelse og er vellykte og sunne, vil ofte ha barn som gj\u00f8r det bra p\u00e5 skolen. Men det synes ikke \u00e5 bety noe s\u00e6rlig om barn blir slept av g\u00e5rde til museer eller blir fysisk avstraffet eller f\u00e5r g\u00e5 p\u00e5 Head Start eller f\u00e5r mye h\u00f8ytlesning eller ser mye TV.<\/p>\n

    Dette vil kanskje v\u00e6re \u00e5 helle kaldt vann i blodet p\u00e5 foreldre – og eksperter p\u00e5 foreldrerollen – som er ekstremt opptatt av teknikker for barneoppdragelse. Det ser ut til at teknikker for barneoppdragelse er sterkt overvurdert.<\/p>\n

    Men det betyr ikke at det ikke spiller noen rolle hva foreldre gj\u00f8r. Det er ganske klart at de betyr en hel del. G\u00e5ten er som f\u00f8lger: P\u00e5 det tidspunkt da de fleste setter seg ned med en bok om det \u00e5 v\u00e6re foreldre, er det altfor sent. De tingene som betyr noe, ble for det meste avgjort for lenge siden – hvem du er, hvem du er gift med, hva slags liv du lever. Om du er smart, arbeider hardt, har god utdannelse, har h\u00f8y l\u00f8nn og er gift med en som er like heldig stilt, da er det mer sannsynlig at barna dine vil lykkes. (Det vil sannsynligvis heller ikke skade \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, omtenksom, omsorgsfull og nysgjerrig p\u00e5 verden.) Men det er ikke s\u00e5 mye sp\u00f8rsm\u00e5l om hva dere gj\u00f8r som foreldre, det er hvem dere er. Likeledes kan en autorit\u00e6r mor eller far sammenlignes med en politiker som tror at penger kan vinne valg, mens sannheten er at det nytter ikke hvor mange penger du bruker, hvis ikke velgerne liker deg i utgangspunktet.<\/p><\/blockquote>\n

    S\u00e5 kanskje vi skal puste ut litt, og slippe noe av den d\u00e5rlige samvittigheten? Og for de som lager skole og gode vilk\u00e5r for barn, er det mange ting \u00e5 ta l\u00e6ring av i en stor unders\u00f8kelse som dette. For eksempel n\u00e5r det gjelder spr\u00e5koppl\u00e6ring. Samt en bevissthet om at noe av det som betyr mest er foreldrenes sosio\u00f8konomiske status.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    I boken “Freakonomics” av Levitt\/Dubner er det gjengitt en stor unders\u00f8kelse fra USA om skoleresultater og hva som p\u00e5virker disse. I boken er det gjengitt noen interessante slutninger fra den unders\u00f8kelsen. “Freakonomics” er for\u00f8vrig en sv\u00e6rt interessant bok, som anbefales. P\u00e5 slutten av 90-tallet startet det amerikanske undervisningsdepartementet et stort prosjekt som het Early Childhood […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[44],"tags":[77,161],"class_list":["post-542","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-statistisk","tag-barn","tag-skolen"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/542","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=542"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/542\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=542"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=542"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=542"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}