{"id":508,"date":"2007-02-01T10:58:02","date_gmt":"2007-02-01T09:58:02","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/02\/01\/det-ubegripelige\/"},"modified":"2008-02-26T22:21:43","modified_gmt":"2008-02-26T21:21:43","slug":"det-ubegripelige","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/02\/01\/det-ubegripelige\/","title":{"rendered":"Det ubegripelige"},"content":{"rendered":"<p>Det som skjedde i Stavanger, er heldigvis noe som skjer sjeldent.  At et menneske tar livet av hele sin familie og s\u00e5 seg selv.<\/p>\n<p>Da nyheten kom i g\u00e5r, ble jeg ganske satt ut.  At noen kan klare \u00e5 ta livet av sine egne barn, er en s\u00e5 ubegripelig tanke.  Det er vanskeligere \u00e5 forst\u00e5 enn alle andre mord, for instinktivt vil vi verne v\u00e5r sm\u00e5, og s\u00f8rge for at de ikke skades.<\/p>\n<p>Hvordan kan slikt skje?  Dette sto i Dagbladet i dag:<\/p>\n<p><em>&#8220;De hadde gode jobber med h\u00f8y l\u00f8nn, var i ferd med \u00e5 bygge nytt hus og hadde skoleflinke barn.&#8221;<\/em><\/p>\n<p>Det er ikke nok.  Det er bare fasaden.  Og fasaden skjuler virkeligheten.  Vi har alle en fasade, den er mer eller mindre tykk og skjuler virkeligheten i stor eller liten grad.  N\u00e5r desperasjonen tar bolig bak fasaden, er den kanskje s\u00e5 tykk at ingen slipper ut eller inn, og da kan det g\u00e5 s\u00e5 galt som det gikk i Stavanger i g\u00e5r.<\/p>\n<p>Jeg ser meg rundt i den rike kommunen jeg bor i, ser hekkene foran husene, ser de nymalte fasadene og undres.  Jeg h\u00f8rer om barn og unge som sliter, et barnevern som har alt for mye \u00e5 gj\u00f8re.   Hus, hytter, biler og status er uendelig viktig.  Mennesker som bor ved siden av hverandre, men aldri m\u00f8tes.  Vi bor der bak fasadene v\u00e5re.<\/p>\n<p>Og det gj\u00f8r ikke folk lykkelige.   Unders\u00f8kelser har vist at fattige mennesker i u-land oppfatter seg selv som lykkelige i st\u00f8rre grad enn rike mennesker i det norske velstandssamfunnet.<\/p>\n<p>Fasaden er skallet, den er ikke huset, hjemmet, redet eller tilfluktsstedet.  Det ligger bak fasaden, i skjul.  Hva gj\u00f8r vi n\u00e5r desperasjonen blir s\u00e5 stor, n\u00e5r tankene blir s\u00e5 destruktive?  Sl\u00e5r vi hull p\u00e5 fasaden og roper p\u00e5 hjelp?  Eller er den s\u00e5 tykk at desperasjonen ikke h\u00f8res og ikke slipper ut?<\/p>\n<p>Og sl\u00e5r vi gjennom fasader der vi tror det p\u00e5 baksiden er desperasjon og m\u00f8rke?  Eller g\u00e5r vi bare forbi?<\/p>\n<p>Jeg tror vi mennesker er s\u00e5 redde for sorg, smerte og tap at vi snur oss vekk.  B\u00e5de fra v\u00e5r egen, og fra andres sorg og smerte.  Vi gj\u00f8r nesten hva som helst for \u00e5 slippe \u00e5 kjenne f\u00f8lelsesmessig smerte.  Og det gj\u00f8r, tror jeg, at n\u00e5r livets kriser uvergelig kommer, blir st\u00f8rre enn de m\u00e5 bli.  Fordi vi ender opp med \u00e5 m\u00e5tte ta alt p\u00e5 en gang.  N\u00e5r smerte samles opp og m\u00e5 taes p\u00e5 en gang, kan den bli alt for tung \u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n<p>Ingen vet forel\u00f8pig hva som skjedde i Stavanger, eller hvorfor.  Men jeg er helt sikker p\u00e5 at <em>Det ubegripelige<\/em> kunne skjedd overalt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det som skjedde i Stavanger, er heldigvis noe som skjer sjeldent. At et menneske tar livet av hele sin familie og s\u00e5 seg selv. Da nyheten kom i g\u00e5r, ble jeg ganske satt ut. At noen kan klare \u00e5 ta livet av sine egne barn, er en s\u00e5 ubegripelig tanke. Det er vanskeligere \u00e5 forst\u00e5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[],"class_list":["post-508","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/508","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=508"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/508\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=508"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=508"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=508"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}