{"id":5005,"date":"2010-05-07T11:27:07","date_gmt":"2010-05-07T10:27:07","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=5005"},"modified":"2010-08-29T12:46:54","modified_gmt":"2010-08-29T11:46:54","slug":"personvern-halsende-etter-teknologisk-utvikling","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2010\/05\/07\/personvern-halsende-etter-teknologisk-utvikling\/","title":{"rendered":"Personvern halsende etter teknologisk utvikling"},"content":{"rendered":"<p>Vi tilbringer en stadig st\u00f8rre del av livene v\u00e5re i sosiale medier. Samtidig deler vi mer og mer privat informasjon om oss selv der vi registrerer oss. Det gj\u00f8r vi mer eller mindre bevisst. Ofte er det ganske ubevisst, og uten av vi tenker konsekvens. Vi deltar i nettverk som ofte har v\u00e5r private informasjon som forretningside og inntektsgenerator. Uten at det er noe vi tenker p\u00e5 i det vi melder oss inn.<\/p>\n<p>Selv har jeg bevisst valgt \u00e5 ikke melde meg inn p\u00e5 Facebook. Blant annet etter \u00e5 ha lest Facebooks Terms of service. Aksepterer du den, har du gitt Facebook <a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/05\/03\/facebook-storebror-ser-deg\/\">utvidede rettigheter <\/a>. Posten min ble skrevet i 2007, og etter den tid har Facebook gjort stadige endringer som svekker beskyttelsen av din private informasjon.<\/p>\n<p>Den siste endringen gikk ut p\u00e5 \u00e5 tvinge brukerne til \u00e5 velge mellom \u00e5 dele informasjon om sine interesser med alle, eller fjerne den. I tillegg ble det oppdaget en <a href=\"http:\/\/www.nytimes.com\/2010\/05\/06\/technology\/internet\/06facebook.html\">sikkerhetsfeil <\/a>, som gjorde at deres 400 millioner brukere fikk tilgang til det som p\u00e5 Facebook skulle v\u00e6re privat informasjon i den enkeltes nettverk.<\/p>\n<p>Disse endringene gj\u00f8r Facebook for \u00e5 kunne tilby informasjon som gj\u00f8r det mulig \u00e5 tilby mer m\u00e5lrettet reklame. Dersom markedsf\u00f8rerne vet mer om dine interesser, kan de tilby reklame som passer akkurat deg. Endringene gj\u00f8res trinnvis og tildels subtilt og er du opptatt av \u00e5 verne din private informasjon og er p\u00e5 Facebook, b\u00f8r du f\u00f8lge med som en hauk. Amerikanske Electronic Privacy Information Center har sendt en <a href=\"http:\/\/news.idg.no\/cw\/art.cfm? id=6F5D5961-1A64-67EA-E41D88766AEF2908\">38-siders klage p\u00e5 Facebook<\/a> til Federal Trade commission der de sier f\u00f8lgende:<\/p>\n<blockquote><p>&#8220;Facebook now discloses personal information to third parties that Facebook users previously did not make available,&#8221; EPIC said in its complaint. &#8220;These changes violate user expectations, diminish user privacy, and contradict Facebook&#8217;s own representations. These business practices are Unfair and Deceptive Trade Practices.&#8221;<\/p><\/blockquote>\n<p>Men Facebook er ikke alene om \u00e5 tenke business f\u00f8rst og\u00a0personvern sist. Google er et annet eksempel. Gjennom spesielt sin gmail har selskapet tilgang til store mengder privat informasjon om brukerne sine. Denne brukes blant annet til \u00e5 gi deg reklame som passer til den mailen du skriver eller mottar. Google leser alts\u00e5 mailen din, det skal det ikke v\u00e6re tvil om.<\/p>\n<p>Google har sakket akterut ettersom sosiale medier som Facebook og twitter har overtatt mer informasjon p\u00e5 nett, og det ville selskapet gj\u00f8re noe med da de lanserte tjenesten Buzz tidligere i \u00e5r. Den tjenesten brukte kommunikasjon p\u00e5 gmail til \u00e5 lage en offentlig liste over kontakter. Det var mildt sagt en d\u00e5rlig ide. For det er ikke alle vi har mailet med vi \u00f8nsker at alle skal vite om. Klagestormen vokste til orkan i kastene og Google var n\u00f8dt til \u00e5 <a href=\"http:\/\/www.nytimes.com\/2010\/02\/15\/technology\/internet\/15google.html\">be brukerne <\/a>om unnskyldning.<\/p>\n<p>Jeg tror ikke jeg tar munnen for full om jeg hevder at Google, Facebook og andre lignende tjenester inneb\u00e6rer en sterk konflikt mellom bedrifts\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet og ditt og mitt personvern. Kombinert med v\u00e5r iver etter \u00e5 dele av oss selv i sosiale medier vil det ha konsekvenser for personvernet som vi kanskje ikke ser i dag.<\/p>\n<p>I et prosjekt p\u00e5 MIT ble <a href=\"http:\/\/www.nytimes.com\/2010\/03\/17\/technology\/17privacy.html\">4.000 Facebook-profiler analysert<\/a> ved hjelp av s\u00e5kalt data-mining. Ved \u00e5 analysere linker til venner som var\u00a0\u00e5pent homofile, var forskerene i stand til \u00e5 predikere, med 78% presisjon, hvilke profiler som tilh\u00f8rte mannlige homofile. Data-mining g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Data_mining\">finne m\u00f8nstre i data<\/a>, og det er definitivt kommet for \u00e5 bli. Sosiale nettverk inneholder store mengder informasjon som data -miners kan f\u00e5 noe ut av, og som kan si noe om akkurat deg. For eksempel gjennom en kombinasjon av venner du har og grupper du et med i. Du trenger dermed strengt tatt ikke ytre en setning i det offentlige rom for at man skal vite mye om deg. For ikke \u00e5 snakke om muligheten som ligger der for at dine venner offentliggj\u00f8r informasjon om deg. Den har du ikke kontroll over. Slik sett kan vi som individer tro at vi beskytter oss godt, men det er likevel fullt mulig \u00e5 finne ut mye om oss.<\/p>\n<p>Basert p\u00e5 korrelasjon i onine-aktivitet klarte forskerne \u00e5 identifisere 30% av brukerne av Twitter OG Flickr, selv om kontoene var strippet for identifiserende informasjon som brukernavn og e-mail.<\/p>\n<p>To forskere ved Carnegie Mellon University viste at de kunne predikere personnummeret til 8,5% av befolkningen i USA f\u00f8dt mellom 1989 og 2003. Dette klarte de med offentlig tilgjengelig informasjon fra flere kilder, inklusive sosiale nettverk, for \u00e5 finne to viktige komponenter; F\u00f8dsels-dato og -by eller -stat. Dermed var de tre f\u00f8rste sifferne gitt. Resten av nummerne lot seg predikere ved hjelpe av modeller som delvis replikerte myndighetenes nummer-system.<\/p>\n<p>Det er selvsagt ikke s\u00e5 skummelt n\u00e5r forskere gj\u00f8r det, men veien er ikke lang f\u00f8r kriminelle gj\u00f8r det. Med Dagbladets app til iPhone med <a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2009\/10\/21\/klikkhorer-gir-kikkere-nye- muligheter\/\">skattelister knyttet til Facebookprofiler<\/a> friskt i minne, kan vi konstatere at mulighetene til \u00e5 skape et helhetlig bilde av oss er omtrent uendelige slik den teknologiske utviklingen og v\u00e5r deltakelse i sosiale medier utvikler seg.<\/p>\n<p>&#8230;og bakom synger Datalagringsdirektivet som gj\u00f8r at all v\u00e5r digitale kommunikasjon blir lagret.<\/p>\n<p>V\u00e5rt personvern kjemper Davids kamp mot en Goliat av &#8220;gode&#8221; form\u00e5l, enten det er sosiale nettsteders bedrifts\u00f8konomiske interesser, statens \u00f8nske om lagring av alle data i tilfelle det kan oppklare forbrytelser eller forskeres \u00f8nske om \u00e5 finne ut <a href=\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2010\/03\/21\/personvern-for-de-vi-liker-minst\/\">hva som f\u00e5r noen til \u00e5 drepe sine partnere<\/a>.<\/p>\n<p>Helt uten av vi er bevisst det er vi ikke langt unna Storebror-samfunnet. N\u00e5r det gjelder data-mining i sosiale nettverk er det ingen tvil om hva det kommersielle form\u00e5let er. Det er \u00e5 tjene penger p\u00e5 v\u00e5r private informasjon. Men det kan brukes til mye mer, skremmende mye mer. For eksempel til \u00e5 kartlegge hvor det kan v\u00e6re gunstig \u00e5 gj\u00f8re innbrudd.<\/p>\n<p>Hvem vet n\u00e5r google streetview utvides til mer d\u00f8gnkontinuerlig overv\u00e5kning? S\u00e5 det i tillegg til \u00e5 sjekke skattelister, hvem folk er venner meg og hva folk har kj\u00f8pt nylig er mulig \u00e5 se om de er hjemme n\u00e5r det passer \u00e5 gj\u00f8re et brekk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vi tilbringer en stadig st\u00f8rre del av livene v\u00e5re i sosiale medier. Samtidig deler vi mer og mer privat informasjon om oss selv der vi registrerer oss. Det gj\u00f8r vi mer eller mindre bevisst. Ofte er det ganske ubevisst, og uten av vi tenker konsekvens. Vi deltar i nettverk som ofte har v\u00e5r private informasjon [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[67],"tags":[123,95],"class_list":["post-5005","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-cyberspace","tag-facebook","tag-personvern"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5005","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5005"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5005\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5005"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5005"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5005"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}