\n<\/strong>Det f\u00f8rste som m\u00e5 gj\u00f8res er \u00e5 modellere sannsynligheten for at asken er farlig.\u00a0 Det gj\u00f8r jeg ved \u00e5 bruke en s\u00e5kalt diskret fordeling.\u00a0 Den har verdien 0 dersom asken ikke er farlig, og verdien 1 dersom asken er farlig. Deretter bestemmes sannsynligheten for de to alternativene.\u00a0 Jeg setter den til:<\/p>\n
99% sannsynlig at asken IKKE ER farlig
\n1% sannsynlig at asken ER farlig<\/p>\n
Alts\u00e5: 2.500 fly er i lufta n\u00e5r problemet oppst\u00e5r.<\/p>\n Jeg bruker en normal fordeling, og sier at standardavviken til antall fly i lufta i en 2-timers periode er 250 fly, opp eller ned, jeg mener ingen ting om hvorvidt kurven er skjev den ene eller andre veien.<\/p>\n Gjennomsnitt antall passasjerer: 70 Grunnen til at jeg bruker en skjev kurve her er at flybransjen har et stadig press p\u00e5 seg for \u00e5 fylle flyene bedre. Dessuten vil selvsagt antall passasjerer variere med ukedag. Jeg mener derfor det er rimelig \u00e5 anta at det er st\u00f8rre potensial for flere passasjerer per fly enn f\u00e6rre.<\/p>\n Forventet antall fly som styrter: 0,01% Da kan vi begynne \u00e5 regne!<\/p>\n Formelen som beregner dette ser slik ut:<\/p>\n Hvis(“Farlig aske”=0;0) Dersom asken ikke er farlig er Variabel 1 = 0, og ingen fly faller ned. Ingen d\u00f8r alts\u00e5.\u00a0 Dersom asken er farlig er antall d\u00f8de produktet av antall fly, antall passasjerer\/crew og antall fly som styrter.<\/p>\n Kj\u00f8rt med et simuleringsverkt\u00f8y er resultatet f\u00f8lgende:<\/p>\n Som grafen viser er forventningsverdien lav, 3 passasjerer.\u00a0 Det vil si at sannsynligheten for at det g\u00e5r riktig galt er veldig liten.\u00a0 Problemet er bare at konsekvensene kan v\u00e6re\u00a0store.\u00a0 I dette scenariet, der det er 1% sannsynlighet for at asken er farlig, og 0,01% sannsynlighet for at fly styrter, er det likevel slik at det et stykke ute i halen er over 1000 passasjerer som styrter i d\u00f8den.\u00a0\u00a0 Dette er det som kalles shortfall-risiko, og det har jeg skrevet om f\u00f8r. Det er noe flere eksempler p\u00e5 slik risiko i den posten<\/a>.<\/p>\n Dette er en grunn til at man er forsiktig.\u00a0 En annen grunn er at sannsynlighetene for b\u00e5de at asken er farlig og at fly vil styrte som f\u00f8lge av det er ukjente sannsynligheter. Dette har ikke skjedd nok ganger til at man vet.\u00a0 Endring i variable har til dels store utslag.<\/p>\n Dersom sannsynligheten for at asken er farlig er 10% i stedet for 1% og sannsynligheten for at fly faller ned er 1% snarere enn 0,1%, s\u00e5 vil det forventes 220 d\u00f8de, eller at tre fly styrter, mens det ekstreme utslaget er 6.100 d\u00f8de.<\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-content\/uploads\/2010\/04\/antallflyilufta-Copy.jpg\" "\\"antallflyilufta")
<\/a>Variabel 2. Hvor mange fly er i lufta?
\n<\/strong>Deretter m\u00e5 det sies noe om hvor mange fly som er i luften n\u00e5r asken treffer.\u00a0 Daglig er det omtrent 30.000 fly p\u00e5 vingene i Europa.\u00a0 Her b\u00f8r vi kunne anta at dersom det begynner \u00e5 styrte fly eller fly f\u00e5r store problemer, s\u00e5 vil resten umiddelbart settes p\u00e5 bakken. Derfor brukes bare 2\/24 av disse flyene i beregningen.<\/p>\n<\/a>Variabel 3. Hvor mange passasjerer er det i hvert fly?
\n<\/strong>Deretter m\u00e5 antall passasjerer og crew i hvert fly modelleres.\u00a0 Jeg antar f\u00f8lgende:<\/p>\n
\nLaveste antall passasjerer: 60
\nH\u00f8yeste antall passasjerer: 95<\/p>\n<\/a>Variabel 4. Hvor mange av de flyene som er i lufta styrter?<\/strong>
\nTil sist m\u00e5 antall fly av de som er i luften, dersom det kommer farlig aske som faktisk gj\u00f8r at flyene styrter modelleres. Jeg har antatt at det godt kan v\u00e6re at ingen styrter, og at det er den naturlige nedre grensen.\u00a0 S\u00e5 har jeg antatt f\u00f8lgende:<\/p>\n
\nMaks antall fly som styrter: 1,0%<\/p>\n
\nHvis(“Farlig aske”=1;”Antall fly i lufta”\u00a0x “Antall fly som styrter” x “Antall passasjerer pr fly”)<\/p><\/blockquote>\n<\/a><\/p>\n