Det har ofte sl\u00e5tt meg at vi er blitt sykt gode p\u00e5 \u00e5 selge oss selv ned, vi nordmenn. Vi ser beskjemmet p\u00e5 oss selv og gremmes over mangt og mye. Vi ser oss selv som kalde, bl\u00e6rete nisser uten kultur. Vi sier at spr\u00e5ket v\u00e5rt er fattig og at maten er d\u00e5rlig. vi er for direkte og lite fintf\u00f8lende. Vi snakker om at det er lavt under taket og at janteloven er gyldig. Noe vi selvsagt beviser til fulle n\u00e5r vi begynner \u00e5 rakke ned p\u00e5 oss selv.<\/p>\n
Vi er kalde, sier vi beskjemmet. Det er vi ikke, mener jeg. Vi er noen ganger reserverte og tilbakeholdne. Men en nordmann du har som venn, har du ekte og \u00e6rlig som en venn. Nordmenn later som i liten grad. Det er ekte. Ulikt b\u00e5de en amerikaner og en brasilianer, som noen ganger er overm\u00e5te vennlige, men bare p\u00e5 overflaten. Da jeg bodde i Brasil var den EN av mine kolleger som noen gang inviterte meg p\u00e5 noe. De smilte selvsagt hele tiden, men det hjelper jo ikke n\u00e5r det ikke blir handlinger av det.<\/p>\n
Kultur har vi ikke, vi er bare b\u00f8nder og fiskere, sm\u00e5sk\u00e5rne mennesker som ser kun v\u00e5re egne navler. Hah! Vi har likevel greid \u00e5 fostre en av verdens mest spilte dramatikere, og verdens mest reproduserte maleri. Hvor har vi egentlig f\u00e5tt det for oss at andre land er s\u00e5 mye mer kulturelle? Vi synes selvsagt samba er kult, men det er like mye folkelig kultur det, som hardingfele. Det jeg synes vi skal slutte med er \u00e5 markedsf\u00f8re oss som enkle sjeler som kun er opptatt av vinterport og bruker sparkst\u00f8tting til jobben, og bor p\u00e5 en husmannsplass. Dette ukultiverte imaget har vi skapt helt alldeles selv,s\u00e5 til de grader at vi tror p\u00e5 det selv etterhvert. Men visst har vi kultur. Vi har bare markedsf\u00f8rt den bort og vekk. Og vi b\u00f8r selvsagt ikke gj\u00f8re slike ting som \u00e5 ta Ibsen ut av pensum i skolen, i v\u00e5rt \u00f8nske om \u00e5 trekke impulser utenfra og bli mer kulturelle.<\/p>\n
Spr\u00e5ket v\u00e5rt har kanskje noe f\u00e6rre ord en for eksempel engelsk. Men saken er jo at vi ikke bruker det godt nok. Det er mer enn nok nyanser i spr\u00e5ket, bare vi bruker det. Vi har en del fine ord, som for eksempel forhutlet, s\u00f8dmefylt og is\u00f8de, som er meget presise men som vi ikke bruker. Og is\u00f8de for eksempel, er omtrent umulig \u00e5 oversette til engelsk. Kjenn p\u00e5 ordet. Lukk \u00f8ynene, og se for deg ordet is\u00f8de. Det er en perfekt beskrivelse, som overhode ikke finnes p\u00e5 engelsk. Jeg er glad jeg skriver dikt, for da holdes spr\u00e5ket ved like. Mer diktskrivning, og vi hadde bevart og brukt det norske spr\u00e5k p\u00e5 en helt annen m\u00e5te.<\/p>\n
Maten v\u00e5r er tildels d\u00e5rlig, og igjen kommer det av at vi fokuserer p\u00e5 det d\u00e5rlige og ikke p\u00e5 det bra. Men p\u00e5 noe er vi best i verden. P\u00e5 fisk. Lam. Da jeg hadde bes\u00f8k fra Brasil i fjor h\u00f8st serverte jeg ikke en norsk kj\u00f8ttbit, det hadde f\u00e5tt dem til \u00e5 begynne \u00e5 gr\u00e5te. Men det er mye annet. Bachal\u00e3o, helstekt lammel\u00e5r med kantareller og mandelpoteter, ovnsbakt \u00f8rret, bergensk fiskesuppe, finnebiff med mandelpoteter og kantareller, eplepai med vaniljekrem. Og de spiste til de nesten sprakk. De var imponert over kvaliteten p\u00e5 mye av den norske maten. S\u00e5 velger vi det rette, er vi best i verden.<\/p>\n
Ja, vi er direkte, og det kan oppfattes som lite fintf\u00f8lende. Men med en nordmann vet du hva du f\u00e5r, “what you see is what you get”. Han sier det han mener, og koder ikke det inn i et spindelvev av unnvikende tale og gjemmer det ikke bort i kulturelle koder som g\u00e5r p\u00e5 at ingen p\u00e5 noen m\u00e5te skal tape ansikt. Nordmenn er enkle \u00e5 forholde seg til, siden de sier hva de mener. Og det er en god ting.<\/p>\n
Til slutt noe som ikke er s\u00e6rprget norsk anvendelse av Jante, men som preger hele den vestlige kulturen. Det har blomstret opp til det fulle i debatten rundt Muhammed-tegningene. Vi l\u00f8per rundt og ber om unnskyldning for en av v\u00e5re virkelig flotte kjerneverdier. Nemlig ytringsfriheten. Litt fordi det er noen som truer med \u00e5 drepe oss fordi vi har trykket noen tegninger, selvsagt. Men ogs\u00e5 fordi vi skal v\u00e6re s\u00e5 tolerante og forst\u00e5elsesfulle at vi tr\u00e5kker p\u00e5 en av de beste verdiene vi selv har. Friheten til \u00e5 si det vi vil, uten redsel for at det skal f\u00e5 konsekvenser for deg i form av fengsel eller trusler om at du skal drepes. Helt ulikt i Afgahnistan for eksempel. En mann der konverterte til kristendommen, og har n\u00e5 en d\u00f8dsdom hengende over seg. Vi m\u00e5 sl\u00e5ss for ytringsfriheten, ikke bare skyfle den ned fordi vi skal v\u00e6re s\u00e5 forst\u00e5elsesfulle. Det er en utrolig god kjerneverdi.<\/p>\n
Da jeg snakket med en brasiliansk kollega om Jante, nikket og bukket han gjenkjennende, og mente at dette kunne ha v\u00e6rt skrevet om Brasil. S\u00e5 Jante-loven er universell. Ikke spesifikt norsk. Og det er en lov vi med fordel kan sl\u00e5ss mot. Men vi anvender den ikke bare mot andre, men i stor grad ogs\u00e5 mot oss selv. Spesielt den intellektuelle eliten, tror jeg. Da mener jeg i all \u00e6rb\u00f8dighet at det nok kan skyldes at den intellektuelle eliten er en global subkultur som ikke lever det livet vi andre d\u00f8delige lever. Dessverre styrer de mye av samfunnsdebatten,og den intellektuelle bruken av Jante-loven blir dermed p\u00e5trengende synlig. Men vi skal bare ikke tro p\u00e5 dem.<\/p>\n
Det er slik at om du ikke tror p\u00e5 deg selv, er det heller ingen andre som tror p\u00e5 deg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det har ofte sl\u00e5tt meg at vi er blitt sykt gode p\u00e5 \u00e5 selge oss selv ned, vi nordmenn. Vi ser beskjemmet p\u00e5 oss selv og gremmes over mangt og mye. Vi ser oss selv som kalde, bl\u00e6rete nisser uten kultur. Vi sier at spr\u00e5ket v\u00e5rt er fattig og at maten er d\u00e5rlig. vi er […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[68],"tags":[131,148],"class_list":["post-49","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kultur","tag-identitet","tag-nordmannen"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=49"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=49"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=49"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=49"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}