{"id":4872,"date":"2010-03-13T12:25:36","date_gmt":"2010-03-13T11:25:36","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=4872"},"modified":"2010-11-18T23:24:19","modified_gmt":"2010-11-18T22:24:19","slug":"hjernevasket-og-glad-for-det","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2010\/03\/13\/hjernevasket-og-glad-for-det\/","title":{"rendered":"#Hjernevasket og glad for det"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Som mange andre f\u00f8lger jeg Hjernevask-serien og Hjernevask-debatten med interesse.\u00a0 I tr\u00e5den min fra forrige uke ligger det en haug med lenker til interessante debattinnlegg<\/a>.\u00a0 N\u00e5r jobbkravene tillater det skal de leses om igjen. Debatten i tr\u00e5den (sjelden har det blitt s\u00e5 mye debatt i en tr\u00e5d som egentlig ikke er et innlegg) er ogs\u00e5 interessant. Denne posten er en fragmentarisk oppsummering av noen av mine tanker s\u00e5 langt.<\/p>\n

Skillelinjene i debatten er interessante, Folk med naturfaglig bakgrunn vs. folk med samfunnsfaglig bakgrunn.\u00a0 Menn vs. kvinner. Konservative vs. radikale. Og oss midt imellom, som synser litt her og der.<\/p>\n

Obama vs. Bush<\/strong>
\nSamfunnsvitenskapene er Obama der biologi-forskerne er Bush, kanskje? Samfunnsvitenskapene sier “Yes, we can”<\/strong> som i bli hva vi vil, der biologene og evolusjonspsykologene l\u00f8fter pekefingeren og sier “Nope”<\/strong>.\u00a0 N\u00e5 har kloke biologer forklart at det ikke er slik. Vitenskapen rapporterer bare, den gir ikke normative f\u00f8ringer.\u00a0 Trond Amundsen ved NTNU sier det slik<\/a>:<\/p>\n

Vi kan ikke slutte v\u00e5re etiske normer fra en beskrivelse av menneskets mer eller mindre primitive drivkrefter. I vitenskapsteorien kalles dette \u00abThe Naturalistic Fallacy\u00bb \u2013 feilslutningen \u00e5 tolke \u00aber\u00bb som \u00abb\u00f8r\u00bb. Hvis det er slik at menn i st\u00f8rre grad s\u00f8ker makt og ledende posisjoner, f\u00f8lger det p\u00e5 ingen m\u00e5te at menn ut\u00f8ver bedre lederskap. For \u00e5 ta stilling til det siste m\u00e5 man ha normer \u2013 en mening om hva som er bra og d\u00e5rlig. Her har biologien ingenting \u00e5 bidra med. Vitenskap s\u00f8ker forst\u00e5else og er ikke normativ. N\u00e5r det gjelder etiske normer og politiske valg er vi forskere ikke mer eksperter enn alle andre.<\/p><\/blockquote>\n

Likevel tror jeg ikke det er slik at fordi du er en naturvitenskapelig forsker s\u00e5 vil du ikke tolke eller legge frem forskningen din uten et snev av normative f\u00f8ringer eller med den politiske bagasjen du har. Det har f.eks. Leif Edward Ottesen Kennair og kollegaen Terje Bongard vist, blant annet med sysnpunkter p\u00e5 tredeling av foreldrepermisjon<\/a>. Utsagnene er ikke strengt vitenskapelige, og kan ikke v\u00e6re det, fordi verken evolusjonspsykologer eller samfunnsvitere vet hva konsekvensen av endringene i hva kvinner og menn gj\u00f8r siden slutten av annen verdenskrig vil bety for oss som art. Historien har vist at mennesket er en ekstremt tilpasningsdyktig art, men det er ikke det som fremheves.<\/p>\n

La oss v\u00e6re enige om at alle er mennesker, selv forskere innen naturvitenskapene, og alle har bagasje med seg. Det har noe \u00e5 si for hvilke hypoteser som unders\u00f8kes, hvordan de tolkes og ikke minst hvilke samfunnsmessige implikasjoner som legges i dem.<\/p>\n

Valg av overskrift p\u00e5 denne posten ligger i dette. Jeg har vokst opp i en tid der “Obama-holdningen” har v\u00e6rt fremtredende. Jeg har gjort livsvalg og tenkt at “Yes, I can!”. Det er jeg glad for. Kvinner kan<\/strong> har v\u00e6rt den fremtredende samfunns\u00e5nden og det er den jeg er i dag et produkt av.<\/p>\n

Alle samfunnsforskere er ikke komplette idioter uten vitenskapelige tiln\u00e6rminger<\/strong>
\nMotviljen mot den biologiske forklaringsmodellen ligger her – synspunktene passer konserverende krefter som h\u00e5nd i hanske og de brukes slik ogs\u00e5.\u00a0 Dermed har samfunnsvitenskapelige forskere forvist den biologiske forklaringskomponenten til feilleddet i forklaringene sine.\u00a0 De sier at:<\/p>\n

y=x1+x2+e<\/strong><\/p><\/blockquote>\n

der x er forklaringsvariable<\/strong> og e er feilleddet som ikke forklares av modellen<\/strong> for variabelen y<\/p>\n

Dersom dette feilleddet er veldig stort, vil ikke modellen ha stor forklaringsverdi, og det vet nok selv samfunnsforskere.<\/p>\n

De fokuserer p\u00e5 det de kan noe om, alts\u00e5 betydeningen av x1 og x2. Vil jeg tro. Jeg er ikke verken biolog eller samfunnsforsker, og kan ikke vite sikkert. Dersom feilleddet er for stort, vil hypotesene om sammenheng m\u00e5tte forkastes. Jeg tror ikke alle norske samfunnsforskere er komplette idioter, utdannet med null forst\u00e5else for vitenskapelig metode eller uvitenskapelige i sitt arbeide.\u00a0 En som bedre beskriver det, er Gudmund Hernes. Han skrev en ganske eminent kronikk<\/a> om det i g\u00e5r.\u00a0 Der analyserer han b\u00e5de likestillingsparadokset og\u00a0 foreldreparadokset.\u00a0 Om du er uenig i budskapet, s\u00e5 nyt i hvert fall spr\u00e5kf\u00f8ringen. Str\u00e5lende godt skrevet.<\/p>\n

Jeg tror det var det Cathrine Egeland<\/a> fors\u00f8kte \u00e5 si i program 1. Jeg tror hennes utsagn er klippet s\u00f8nder og sammen i st\u00f8rre grad en J\u00f8rgen Lorentzens<\/a>.<\/p>\n

Det stemmer at jeg er kritisk til fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare sosiale ulikheter med henvisning til \u00abnatur\u00bb og \u00abnaturlige forskjeller\u00bb, men dette er ikke den viktigste grunnen til at biologi og evolusjonspsykologi ikke har en sentral plass i min forskning. Den viktigste grunnen er rett og slett faglig: jeg har ikke en egnet faglig bakgrunn til \u00e5 kunne vurdere om evolusjonspsykologenes teorier har noe for seg. Min avvisning av biologiske forklaringer handler alts\u00e5 ikke om kj\u00f8nnsforskjeller generelt, men om det som var temaet for Eias intervju med meg, nemlig likestillingsparadokset og det kj\u00f8nnsdelte arbeidsmarkedet i Norge.<\/p><\/blockquote>\n

Selv ikke komikere\/forskningsjournalister er fri for forutinntatte oppfatninger<\/strong>
\nHeller ikke programleder Harald Eia er fri for et kulturell bagasje n\u00e5r det gjelder f.eks. kj\u00f8nn.<\/p>\n

I program 1 skal han til Camilla Schreiner ved UiO for \u00e5 f\u00e5 en unders\u00f8kelse beskrevet. I bilen forteller han at han skal til en “dameforsker”. Da han m\u00f8ter Schreinersier han “S\u00e5 koselig! Herregud s\u00e5 brun du er!”<\/em>. J\u00f8rgen Lorentzen fikk kommentarer p\u00e5 at han hadde sterkt h\u00e5ndtrykk, og Willy Pedersen at han er s\u00e5 h\u00f8y. De omtales imidlertid ikke som manneforskere. Bare forskere. Dette er klassisk retorikk.<\/p>\n

Skulle bes\u00f8kt andre forskere mens han var i USA<\/strong>
\nJeg lurer ellers p\u00e5 hvorfor Eia ikke stakk innom Elisabeth Spelke da han var p\u00e5 Harvard. Hun har forsket barn og objektforst\u00e5else. Et av de autorative forskningsresultatene det vises til i program 1 om likestillingsparadokset er Baron-Cohens forskning om hvor lenge barn ser p\u00e5 forskjellige objekter (se “the biology of gender<\/a>“). Baron-Cohen mener at guttebabyer er mest opptatt av tekniske ting mens jentebabyer er mest opptatt av ansikter. Han ser det som bevis for at vi er genetisk programmert til teknikk om vi er menn og relasjoner om vi er kvinner.\u00a0 Det forklarer likestillingsparadokset, mener Eia.<\/p>\n

Men Spelke, som har forsket p\u00e5 det samme, ser ikke de samme resultatene<\/a>.\u00a0 I tillegg har hun velbegrunnet kritikk av resultatene som ble brukt i Program 1 av Hjernevask:<\/p>\n

Baron-Cohen suggested that male infants\u2019 focus on objects leads them to become systemizers who engage both with the mechanical world and with abstract systems like mathematics.<\/p>\n

Claims that by nature men orient to objects and women orient to people are not new (see Maccoby & Jacklin, 1974, for a review of older claims and Browne, 2002, and Pinker, 2002, for recent statements), but Connellan et al.\u2019s (2000) experiment seems to have given them compelling support. The experiment is unusual, however, in three respects.<\/p>\n

First, it stands alone. It is customary, in infant research, to replicate key findings and assemble multiple experiments in support of any claim. No replication of Connellan et al.\u2019s experiment has been published, however, and no unpublished replications are mentioned in Baron-Cohen\u2019s (2003, 2005a) discussions of their finding<\/p>\n

Second, Connellan et al.\u2019s (2000) experiment does not attempt to determine the basis for infants\u2019 preferences between the person and object.<\/p>\n

Third, Connellan et al. (2000) did not discuss critical controls against experimenter bias<\/p><\/blockquote>\n

I sin egen – og lignende forskning – hevder Spelke at hun ikke har funnet vesentlige forskjeller mellom barn basert p\u00e5 kj\u00f8nn. Forskningen Eia bruker som autoritet er alts\u00e5 ikke uten relevante motforestillinger. Resten av rapporten beskriver kj\u00f8nn og spesielt matematikkevner. Det er meget interessant.<\/p>\n

Ikke bare samfunnsforskere som b\u00f8r snakke med andre<\/strong>
\nI den forrige tr\u00e5den om Hjernevask nevnte jeg en kronikk skrevet om steinaldermyten<\/a>.<\/p>\n

I den popul\u00e6re formidlingen av hjerneforskning om kj\u00f8nnsforskjellen begrunnes resultatene med henvisning til en steinalder som aldri har eksistert. Det er ingen tvil om at denne forskningen er verdifull og bidrar med interessant kunnskap til forst\u00e5else av oss selv. Resultatene kan likevel ikke begrunnes vitenskapelig med steinalderlivet.<\/p><\/blockquote>\n

De mener alts\u00e5 at bildet av steinalderen ikke n\u00f8dvendigvis er spesielt evidensbasert.\u00a0 Livet i steinalderen krevde b\u00e5de sin kvinne og mann. Det krevde fleksible egenskaper b\u00e5de for kvinner og menn.\u00a0 Tunnellsyn og geometrisk forst\u00e5else var n\u00f8dvendig b\u00e5de for kvinner og menn. Kunnskap om hva som kunne sankes likes\u00e5.\u00a0 Uansett s\u00e5 VET vi ikke hvordan det var i steinalderen. Det kan vi ha mer eller mindre evidensbaserte teorier om.\u00a0 Det kan imidlertid virke som om evolusjonspsykologer, som er opptatt av steinaldermennesket, b\u00f8r konferere med annen fagkunnskap og ikke reprodusere myter.<\/p>\n

Biologene synes heller ikke \u00e5 v\u00e6re helt enige seg imellom.\u00a0 Der Kennair er bekymret for den oppvoksende slekt dersom mot g\u00e5r for tidlig ut i jobb, sier forskerne i program 2 at det stort sett bare er gener som betyr noe. 70% gener sa den ene forskeren om skoleresultater, r\u00f8yking og alkoholbruk. Da spiller det liten rolle om mor g\u00e5r ut i arbeidslivet tidlig eller ikke.<\/p>\n

Kronikkskriving, popularisering og retorikk<\/strong>
\nN\u00e5 har jeg ikke lest Aftenposten p\u00e5 mandag, den har ikke kommet ut enda, men jeg har en f\u00f8lelse av at det vil st\u00e5 en kronikk der, skrevet av Eia og Ihle. Den vil begrunne konklusjonene som legges frem i program 3 av Hjernevask p\u00e5 mandag kveld.\u00a0 Slik har det i hvert fall v\u00e6rt i forbindelse med de to f\u00f8rste programmene.\u00a0 Det er et nytt og interessant konsept.\u00a0 Samfunnsforskerne blir halsende etter denne ganske offensive strategien.\u00a0 Retorisk har dermed programskaperne initiativet til enhver tid.<\/p>\n

Retorikkekspert Jens Elmelund Kjeldsen\/VOX PUBLICA<\/a> hadde en interessant analyse av programkonseptet<\/a>:<\/p>\n

AT \u00abBIOLOGENE\u00bb<\/strong> i Hjernevask fremst\u00e5r mer overbevisende enn kulturforskerne er alts\u00e5 ikke overraskende.<\/p>\n

F\u00f8r det f\u00f8rste argumenterer de for sin egen sak, mens kulturforskerne argumenterer imot de andres, for det andre ligger biologenes forklaring tettest p\u00e5 de fleste menneskers hverdagserfaringer, og for det tredje er empiri nesten alltid mer overbevisende enn teori.<\/p>\n

En ting til:\u00a0Vi overbevises ikke bare av argumenter, men ogs\u00e5 av karakteren til dem som fremf\u00f8rer argumentene. Det p\u00e5virker hvordan vi oppfatter argumentasjonen. Vi har vanligvis et mer positivt bilde av den som kommer med saklige argumenter, enn av den som mest kritiserer motstanderen.<\/p>\n

Mens \u00abbiologene\u00bb var forsiktige i deres konklusjoner, argumenterte nyansert og aksepterte at ogs\u00e5 kultur og milj\u00f8 hadde innflytelse, fremstod kulturforskerne mer ensidige og avvisende.<\/p><\/blockquote>\n

Programmet er kort sagt lagt opp for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let eller agendaen, om du vil.\u00a0 Meget effektivt skal det legges til, og riktig s\u00e5 underholdende (ja dette er ikke Schr\u00f8dingers katt, et av mine yndlingsprogrammer, men et underholdningsprogram). Men vi f\u00e5r faktisk ikke innsikt i hva samfunnsforskningen kan vise til av resultater. Det er ikke fokus for programmet.\u00a0 Fokus for programmet er kanskje det tradisjonelle journalistiske prosjektet “Kle av makta” – her representert med samfunnsforskere.\u00a0 Som programskaperne \u00e5penbart mener uttaler seg og gir politiske r\u00e5d p\u00e5 sviktende grunnlag.<\/p>\n

Virrvarr var intervjuet til denne serien<\/a>. Hennes beskrivelse av intervjusituasjonen beskriver godt hvordan dette ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt for de andre forskerne ogs\u00e5.\u00a0 Dette er forskningsjournalistikkens svar p\u00e5 reality TV.<\/p>\n

<\/strong>Kanskje ler komikeren Eia godt?<\/strong>
\nI sin eminente skrivelse fra i g\u00e5r avslutter Gudmund Hernes slik:<\/p>\n

Men det er en alternativ forklaring: Selv om Eia foregir at han har gjennomg\u00e5tt en metamorfose til vitenskapsreporter, er det bare et ledd i en stor k\u00f8penickiade. Han har bare kledd seg ut som kritisk journalist, en standup-Attenborough, med lodden megamikrofon i labben. Men Eia er og forblir en s\u00e6rs begavet humorist. I det siste programmet vil han avsl\u00f8re at han har drevet ap med oss alle. At han lykkes er ikke rart \u2013 vi har jo 99 prosent av genene til felles med apene.<\/p><\/blockquote>\n

Ja, kanskje det?
\n\u00c5pne sp\u00f8rsm\u00e5l og nysgjerrighet<\/strong>
\nUansett skal Eia ha for \u00e5 ha skapt debatt. Og har det sikkert travelt om dagen. I hvert fall for travelt til \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 twitter. Jeg har stilt @eiaihle<\/a> f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l uten \u00e5 f\u00e5 svar:<\/p>\n

@EiaIhle Har dere detaljer om unders\u00f8kelsene av adoptivbarn som ble nevnt i programmet i g\u00e5r? Linker?\u00a0\u00a0\u00a0 9:55 PM Mar 9th\u00a0\u00a0 via web<\/p>\n

@EiaIhle Hvordan har de f\u00e5tt data fra biologiske foreldre til adopterte barn? Hvor er unders\u00f8kelsene foretatt? Hvor store er unders\u00f8kelsene?\u00a0\u00a0\u00a0 9:57 PM Mar 9th\u00a0\u00a0 via web<\/p>\n

@EiaIhle Og: hvor store er korrelasjonene?\u00a0\u00a0\u00a0 9:58 PM Mar 9th\u00a0\u00a0 via web<\/p><\/blockquote>\n

Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene satt i hvert fall jeg igjen med etter program 2.\u00a0 S\u00e5 langt uten at programskaperne eller andre har svart.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 fundere litt over hvorfor det er slik at hvor fremgangsrik du er, er avhengig av n\u00e5r du er f\u00f8dt p\u00e5 \u00e5ret<\/a>. Hvis det alts\u00e5 i hovedsak er gener som styrer. Genpoolen er sannsynligvis jevnt fordelt over \u00e5ret.<\/p>\n

Jeg ser frem til mandag og svaret p\u00e5 homofilisp\u00f8rsm\u00e5let. Forh\u00e5ndsannonseringen tyder p\u00e5 at Eia har funnet det svaret ogs\u00e5.\u00a0\u00a0 Debatten kommer sikkert til \u00e5 g\u00e5 friskt om det svaret.\u00a0 De ser ut til \u00e5 ha funnet noen morsomme queer-teoretikere.<\/p>\n

Oppsummering s\u00e5 langt<\/strong>
\nDenne serien har ledet til veldig mange interessante kronikker og en veldig interessant debatt. Det er vel forel\u00f8pig ca. 2-0 til biologene.\u00a0 Samfunnsforskerne ligger nede og mange fryder seg over det.\u00a0 Jeg lurer litt p\u00e5 av ledelsen p\u00e5 universitetene tenker – de har jo etter sigende en stor gjeng med idioter ansatt.\u00a0 Noe sier meg at de b\u00f8r fors\u00f8ke \u00e5 vise at alle forskerne innen samfunnsfag ikke er idioter og har relevant forskning \u00e5 vise til. Med mindre de da ikke har det. I s\u00e5 fall b\u00f8r ledelsen p\u00e5 UiO og andre universiteter ta sin hatt og g\u00e5, kortene b\u00f8r kastes og vi b\u00f8r gjennomf\u00f8re en “52-plukk opp”<\/em> i det akademiske Norge snarest.<\/p>\n

Muligens gj\u00f8r de klokt i \u00e5 vente med innspill til programmet er over og tsunamien har lagt seg. De f\u00e5r uansett ikke \u00f8rens lyd for tiden. Men noe sier meg at det er frenetisk m\u00f8tevirksomhet innenfor samfunnsfagene for tiden.<\/p>\n

Det har kommet mange interessante kronikker og mange av dem har jeg lenket til i kommentarfeltet til tr\u00e5den om steinaldermyten. Les ellers Floken i nettet om Kj\u00f8nn som akademisk konstruksjon<\/a> og selve debatten i tr\u00e5den om steinaldermyten<\/a>.<\/p>\n

Dette er en veldig interessant debatt, synes jeg. Fordi den handler om grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l som “Hvem er jeg?”<\/strong>.\u00a0 Det er nok derfor debatten fenger s\u00e5 til de grader.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Som mange andre f\u00f8lger jeg Hjernevask-serien og Hjernevask-debatten med interesse.\u00a0 I tr\u00e5den min fra forrige uke ligger det en haug med lenker til interessante debattinnlegg.\u00a0 N\u00e5r jobbkravene tillater det skal de leses om igjen. Debatten i tr\u00e5den (sjelden har det blitt s\u00e5 mye debatt i en tr\u00e5d som egentlig ikke er et innlegg) er ogs\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":5339,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[45,15],"tags":[134,80],"class_list":["post-4872","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-featured","category-mennesker","tag-kjnnsroller","tag-psykologi"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4872","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4872"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4872\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5339"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4872"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4872"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4872"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}