Mens stadig flere g\u00e5r ut og bygger opp under bildet av LO-lederen som en sv\u00e6rt d\u00e5rlig leder, sitter vel flere enn jeg og filosoferer litt rundt ledelse og spesielt toppledere. Minus Jens Stoltenberg, han sier ikke et pip om saken. Som tidligere nevnt kommer det av at han er pissredd Valla selv.<\/p>\n
For\u00f8vrig deles min teori om at det er Jens som st\u00e5r bak av Vetle Lid Larsen<\/a> 16.januar. Han skriver f\u00f8lgende: “SP\u00d8RSM\u00c5LET v\u00e5re integritets-hungrige kommentatorer og journalister skulle stilt seg er ikke om Stoltenberg har kjent til denne saken. Men hvor mye han aktivt har bidratt.”<\/em> Her vil jeg p\u00e5peke at Iskwews hj\u00f8rne var f\u00f8rst ute<\/a> med denne teorien om den bakenforliggende \u00e5rsaken til konflikten. Han skal imidlertid ha for at han at han har utdypet den med detaljer jeg ikke hadde kjennskap til.<\/p>\n Men tilbake til ledelse.<\/p>\n Det som er spesielt med denne saken er ikke<\/strong> at det finnes rabiate, manipulative, terroriserende og uhyggeskapende toppledere, men det faktum at de ogs\u00e5 finnes i Norges st\u00f8rste arbeidstaker-organisasjon. Og det er selvsagt problematisk at lederen for den organisasjonen som f\u00f8rst og fremst skal trygge arbeidstakere mot slike ledere, er en slik leder selv. Det skal vel godt gj\u00f8res \u00e5 mene at man ikke har nok informasjon til \u00e5 si at Valla ikke er noen forbilledlig leder, selv om man er Jens Stoltenberg.<\/p>\n I mitt arbeidsliv har jeg m\u00f8tt p\u00e5 slike ledere b\u00e5de i offentlig og privat sektor. P\u00e5 Universitetet i Oslo, for eksempel, var det mange av dem. Skremmende mange. Og som med Dr. House – noen av dem tilgis fordi de samtidig ogs\u00e5 er geniale. Noen er det ikke, men til gjengjeld er de eksepsjonelt gode manipulatorer. Her i privat sektor har jeg ogs\u00e5 opplevd det, men jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 det var mer utpreget p\u00e5 UiO enn det er her.<\/p>\n Jeg leste en gang en unders\u00f8kelse som fortalte av blant de som kan sies \u00e5 v\u00e6re psykopater eller ha psykopatiske trekk, er ledere overrepresentert. Og de av oss som har hatt n\u00e6rkontakt med psykopater, vet at slike kan for\u00e5rsake store skader p\u00e5 mennesker som kommer i deres vei. N\u00e5 tror jeg IKKE det er slik at d\u00e5rlige ledere har psykopatiske trekk eller er psykopater. Det er \u00e5 misbruke og uthule det begrepet. Det handler mer om ambisjoner, ego, selvtillit og jeg tror det handler om d\u00e5rlig tid. En toppleder har ikke helt tid til \u00e5 ta sm\u00e5lige hensyn. Og norske arbeidstakere forventer i ekstrem grad \u00e5 as med p\u00e5 r\u00e5d.<\/p>\n For det handler om kultur og ikke bare psykologi. \u00c5 v\u00e6re sjef i Brasil er noe annet enn \u00e5 v\u00e6re sjef i Norge. Den norske arbeidskulturen er slik at de ansatte FORVENTER \u00e5 tas med p\u00e5 r\u00e5d og bli h\u00f8rt. Slik er det ikke i Brasil. Der gj\u00f8r alle som sjefen sier. Det sier seg selv at det er interessant \u00e5 sette norske ledere til \u00e5 lede brasilianske bedrifter. Fordelene med den norske modellen er at en leder til enhver tid f\u00e5r motforestillinger. Ulempen er at det \u00e5 fatte beslutninger blir en langdryg prossess. I Brasil er det motsatte tilfelle. Personlig tror jeg det er et st\u00f8rre problem at ledelsen ikke f\u00e5r motforestillinger. For det som fort skjer er at en slik leder ikke f\u00e5r benyttet seg av den enorme kunnskapsbasen som ligger i egen organisasjon. Om belastningen ved \u00e5 si imot blir for stor, s\u00e5 er det bedre \u00e5 holde sin kunnskap for seg selv.<\/p>\n Og det setter ledere d\u00e5rligere i stand til \u00e5 fatte gode beslutninger.<\/p>\n