{"id":471,"date":"2007-01-15T10:00:47","date_gmt":"2007-01-15T09:00:47","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/01\/15\/er-det-en-norm-nar-det-meste-er-valgfritt\/"},"modified":"2008-02-26T23:06:36","modified_gmt":"2008-02-26T22:06:36","slug":"er-det-en-norm-nar-det-meste-er-valgfritt","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/01\/15\/er-det-en-norm-nar-det-meste-er-valgfritt\/","title":{"rendered":"Er det en norm n\u00e5r det meste er valgfritt?"},"content":{"rendered":"

Spr\u00e5k er makt.<\/strong><\/p>\n

Det er p\u00e5 det n\u00e6rmeste umulig \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for et budskap, med mindre du klarer \u00e5 formidle det. Spr\u00e5ket er det viktigste verkt\u00f8yet for formidling av budskap, hvordan vi enn snur og vender p\u00e5 det. \u00c5 ha et godt spr\u00e5k, \u00e5 kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, det er s\u00e5ledes noe av det viktigste den oppvoksende generasjon kan gis.<\/p>\n

I dagens Aftenposten har Finn-Erik Vinje en kronikk om spr\u00e5ket i Aftenposten<\/a>. Interessant nok. Aftenposten har historisk brukt noe s\u00e5 n\u00e6rt riksm\u00e5l som norm for hvordan avisen skriver. Men selv Aftenposten har vinglet, sier Vinje. N\u00e5 har de imidlertid kommet med Aftenpostens rettskrivningsordliste. Og Vinje h\u00e5per igjen Aftenposten vil bli en konsistent bruker av rettskrivning. Vet noen om andre aviser har lignende regler for rettskrivning? Noe sier meg at de ikke har det.<\/p>\n

I spalten over kronikken ligger for\u00f8vrig spr\u00e5kspalten til Per Egil Hegge. Han snakker i dag om en setning som lyder som f\u00f8lger:<\/p>\n

“Den amerikanske skuespilleren Julia Roberts er gravid med hennes tredje barn.<\/em>” Setningen er fra Dagbladet, emn den kunne vel st\u00e5tt mange steder. Og det setningen jo egentlig sier, er at Julia Roberts er gravid med en ANNEN<\/strong> kvinnes barn. Det skulle st\u00e5tt SITT<\/strong> tredje barn, ikke HENNES<\/strong>. Og slike blundere er det mange. Sikkert i mine skrivelser ogs\u00e5, men til gjengjeld er ikke jeg betalt journalist.<\/p>\n

Tilbake til kronikken til Vinje.<\/p>\n

Man har unders\u00f8kt 40 spalter av bokstaven F i en Spr\u00e5kr\u00e5dsbasert skoleordliste. 32% av oppslagsordene har to eller flere varianter<\/strong> som gyldig rettskrivning. Tilsvarende er det i Riksm\u00e5lsordlisten 9% og i Aftenpostens ordliste 5%.<\/p>\n

If\u00f8lge Vinje vil du m\u00e5tte lete med lys og lykte i en svensk skoleordliste f\u00f8r du finner valgfrie former i det hele tatt. Det norske spr\u00e5ket er i en s\u00e6rstilling her. Jeg kan ikke huske \u00e5 ha sett valgfrie former p\u00e5 portugisisk. Og p\u00e5 engelsk er ulik stavem\u00e5te basert p\u00e5 forskjeller p\u00e5 britisk og amerikansk engelsk. Og det skyldes selvsagt tidligere tiders fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 konstruere ETT felles norsk skriftspr\u00e5k. Samnorsk. Man tiln\u00e6rmet bokm\u00e5ls- og nynorsk-normen slik at det meste til slutt var tillatt, omtrent, i begge spr\u00e5kformene. Og den oppvoksende slekt st\u00e5r fortsatt overfor et spr\u00e5k der alt er lov, og lite ikke er det.<\/p>\n

Siden evnen til \u00e5 uttrykke seg presist skriftlig er s\u00e5 viktig, tror jeg ikke det er noen fordel for den oppvoksende slekt. At man skal m\u00e5tte forholde seg til s\u00e5 mange varianter av det samme, er un\u00f8dvendig. Og jeg er dessuten av de som er tilhenger av et formalisert spr\u00e5k. Jeg fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re konsistent selv, og skriver et ganske konservativt bokm\u00e5l (eller er det riksm\u00e5l jeg skriver?). Jeg har ikke problemer med at folk velger andre former, om det er konsistent. Selv om jeg lsjelden, sv\u00e6rt sjelden, leser skriftlige innlegg p\u00e5 dialekt. Dialekt er en muntlig, ikke en skriftlig form, slik jeg ser det. Og det er utrolig tungt leselig for en som ikke snakker den dialekten.<\/p>\n

Det hadde v\u00e6rt bedre om man hadde begrenset antallet valgfrie former<\/strong>. For det f\u00f8rste var det blitt et klarere skille mellom bokm\u00e5l og nynorsk, slik at de begge fikk mer s\u00e6rpreg. For det andre ville det v\u00e6re lettere for den oppvoksende slekt \u00e5 l\u00e6re et godt skriftspr\u00e5k. Det blir rett og slett mindre \u00e5 forhold seg til. Det vil da v\u00e6re en norm. N\u00e5r 1\/3 av ordene har valgfrie former, s\u00e5 er det jo slik at det ikke helt ligner p\u00e5 en norm lenger. I tillegg tror jeg at dersom nynorsk skal overleve som skriftspr\u00e5k s\u00e5 b\u00f8r det v\u00e6re et s\u00e6rpreget skriftspr\u00e5k som skiller seg fra bokm\u00e5l i st\u00f8rre grad. N\u00e5r overgangen blir veldig liten er det mer sannsynlig at mange velger bokm\u00e5l, tror jeg i hvert fall.<\/p>\n

Utlendiger ser litt skr\u00e5tt p\u00e5 oss. Vi snakker et spr\u00e5k som 4,5 millioner mennesker snakker, har to skriftspr\u00e5k, og 1\/3 av ordene har flere former. Jeg skj\u00f8nner godt at det ser rart ut, og jeg tror ikke det er lurt heller. Og det kan definitivt ikke v\u00e6re lett \u00e5 l\u00e6re!<\/p>\n

Selvsagt skal folk f\u00e5 skrive som de vil, innenfor rammene av norsk spr\u00e5knorm, enten p\u00e5 bokm\u00e5l eller nynorsk. Men jeg tror at om du skal forvente \u00e5 bli lest, enten i aviser, blogger, eller i n\u00e6ringslivet (som er konservativt), s\u00e5 skal du v\u00e6re ganske konsistent og konsekvent i de formene du velger. Slik er det, slik vil det fortsette \u00e5 v\u00e6re. Og dermed tror jeg vi trenger en skriftspr\u00e5ks-reform i Norge, der man luker ut mange av de valgfrie formene. Og lager en virkelig NORM.<\/p>\n

Og til slutt.. mange hevder at bare budskapet er godt nok, spiller det ingen rolle hvordan det fremf\u00f8res. Mange krever sin rett til \u00e5 skrive hvordan de vil (ikke rart siden det norske skriftspr\u00e5k har f\u00e5tt utvikle seg som det har). Det er vel og bra. Men forventer du at jeg og andre skal lese og f\u00e5 med oss budskapet, s\u00e5 er det \u00e5 foretrekke at du skriver noenlunde rettskrivning. For som sender av et budskap er det du<\/strong> og ikke mottakeren<\/strong> som har det st\u00f8rste ansvaret for at budskapet kommer gjennom.<\/p>\n

Slik er det bare. Og det er det bare \u00e5 ta inn over seg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Spr\u00e5k er makt. Det er p\u00e5 det n\u00e6rmeste umulig \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for et budskap, med mindre du klarer \u00e5 formidle det. Spr\u00e5ket er det viktigste verkt\u00f8yet for formidling av budskap, hvordan vi enn snur og vender p\u00e5 det. \u00c5 ha et godt spr\u00e5k, \u00e5 kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, det er s\u00e5ledes noe […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[33],"tags":[140,118],"class_list":["post-471","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-sprak","tag-kommunikasjon","tag-ord"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/471","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=471"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/471\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=471"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=471"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=471"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}