Til jul fikk jeg en bok, som har ligget p\u00e5 vent til n\u00e5. Her om kvelden begynte jeg \u00e5 lese den, og da kom jeg p\u00e5 hva jeg skal skrive om til 8.mars – Den internasjonale kvinnedagen. For denne boken handler om noe som har foreg\u00e5tt til alle tider, i alle samfunn og som fortsatt foreg\u00e5r. I Norge. I Brasil. I Kosovo. I Afrika, Asia, Australia. Det foreg\u00e5r over alt. Det er rundt oss hver dag. Det er nedverdigende, det er ofte voldelig, og det p\u00e5f\u00f8rer kvinner store fysiske og psykiske skader. Og til de som spretter opp og sier at dette ogs\u00e5 rammer menn, s\u00e5 er det riktig. Det kan dertil v\u00e6re dobbelt tabu. Men det skjer i mye mindre skala. Og mitt fokus i dag er p\u00e5 kvinner.<\/p>\n
Jeg snakker om voldtekt.<\/strong><\/p>\n Boken jeg fikk til jul heter “En kvinne i Berlin” med undertittel “Dagboknotater fra 20.april til 22.juni 1945.” Forfatteren er en anonym kvinne, som skrev dagbok under inntoget i Berlin.<\/p>\n Jeg har ikke kommet langt i boken enda, men den handler om massevoldtekt av kvinner i Berlin, da russerne rullet inn i den s\u00f8nderbombede byen v\u00e5ren 1945, og om hvordan disse kvinnene klarte \u00e5 overleve, og leve med det. Man regner med at mellom 95.000 og 130.000 kvinner i Berlin ble voldtatt, basert p\u00e5 rapporter fra sykehusene. Systematisk og med overlegg. For \u00e5 straffe. Egentlig ikke for \u00e5 straffe kvinnene, men mennene, nazistene og Det Tredje Rike. Voldtekt i krig blir brukt som verkt\u00f8y for \u00e5 ydmyke fienden. I dette tilfellet var det den 2. verdenskrigs seierherrer som voldtok, men tyske soldater voldtok russiske kvinner under invasjonen i Sovjetunionen ogs\u00e5. Dette har skjedd til alle tider, det er utf\u00f8rt av seierherrer og tapere. Kvinner er ikke en gang individer i denne sammenhengen, det er ikke rettet mot den enkelte kvinne, hennes kj\u00f8nn er et middel til \u00e5 pine fienden. Dette er menn som ydmyker menn; voldtekt av kvinner er deres verkt\u00f8y.<\/p>\n Kvinner utsettes for en kollektiv skjebne, som forfatteren skriver. I krig er voldtekt en kollektiv opplevelse, i fredstid er det en individuell opplevelse. Kvinnene deler skjebne og som hun sier: “Kvinnene hjelper hverandre ved \u00e5 fortelle om det, f\u00e5 det ut, gi hverandre muligheten til \u00e5 snakke og liksom spy ut sine opplevelser.”<\/em><\/p>\n Men med sine menn kan ikke snakke om det, de klarer ikke \u00e5 gi kvinnene st\u00f8tte. De blir skamfulle, og f\u00f8ler seg mindreverdige for det er jo en straff rettet mot dem, at deres kvinner voldtas.<\/p>\n Fra forordet: “Boken ble f\u00f8rste gang utgitt i USA i 1954, anonymt og i engelsk oversettelse. Fem \u00e5r senere kom den ut p\u00e5 tysk i Geneve. Boken var meget omstridt i Tyskland. Noen beskyldte den for \u00e5 “trekke tyske kvinners \u00e6re ned i s\u00f8len”. Voldtekt og seksuell kollaborasjon som overlevelsesstrategi var tabu temaer i etterkrigstiden, da mennene hevdet sin autoritet med stor bestemthet.”<\/em><\/p>\n Alts\u00e5; det disse kvinnene ble utsatt for ble tiet i hjel. Av skamfulle menn. Det var tyske menn som var subjektet, mens kvinnene var kun et objekt for \u00e5 ydmyke ham. S\u00e5 den nedverdigelsen kvinnene var utsatt for, ble et fortiet kapittel i tysk historie. F\u00f8rst p\u00e5 80-tallet var det mulig \u00e5 snakke om det. For ofrene m\u00e5 jo fortielsen ha v\u00e6rt en umenneskelig ekstrabelastning. Ikke bare var de utsatt for noe som ga dem varige s\u00e5r p\u00e5 kropp og sjel, men det var dertil noe \u00e5 skamme seg over.<\/p>\n Voldtekt handler ogs\u00e5 p\u00e5 det individuelle niv\u00e5 oftest heller ikke om seksualitet, men om behov for \u00e5 markere makt. “Jeg er sterkere enn deg, og kan ta deg med makt. Jeg har kontroll over deg.”<\/em> De fleste voldtekter skjer i hjemmet, eller i vennekretsen. Det er mannens m\u00e5te \u00e5 fortelle hvor skapet skal st\u00e5. Og kanskje er det verre \u00e5 tvinges av en man kjenner og burde kunne stole p\u00e5, enn en fremmed? Kanskje er det enda verre n\u00e5r man f\u00f8ler seg helt alene, og ikke har andre kvinner som deler erfaringen? Jeg vet ikke, egentlig klarer jeg ikke helt \u00e5 sette meg inn i noen av delene, og hva det gj\u00f8r med en som utsettes for det. Det blir ubegripelig, for oss andre.<\/p>\n Seksualiteten v\u00e5r er av de omr\u00e5dene der vi er som mest nakne og s\u00e5rbare. At noen skulle tvinge meg til seksuelle handlinger jeg ikke \u00f8nsker og gir tillatelse til, st\u00e5r for meg som en ubegripelig stor nedverdigelse. Det er en brutal krenkelse av min integritet, min selvbestemmelsesrett og hele min intimsone. Heldigvis har jeg aldri opplevd det. Jeg h\u00e5per jeg aldri kommer til \u00e5 oppleve det.<\/p>\n Mye av debatten i Norge g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 sette voldtekt i kontekst av kvinnefrigj\u00f8ringen. Alts\u00e5; kvinnefrigj\u00f8ringen bidrar til flere voldtekter. Det at menn f\u00f8ler seg rolleforvirrede, bidrar til flere voldtekter. Det at kvinner g\u00e5r kledd som de selv vil, bidrar til flere voldtekter. Det tror jeg ikke noe p\u00e5. For dette skjer i absolutt alle samfunn. Og dessuten blir det \u00e5 snu debatten p\u00e5 hodet, fullstendig. For \u00e5 tiltvinge seg seksuelle handlinger uten tillatelse, er ikke all right, uansett. Et nei ER OG BLIR et NEI. Uansett p\u00e5kledning. Uansett hvem det er, og i hvilken kontekst. Forleden sto de i avisene om en som var d\u00f8mt for voldtekt, men s\u00f8kte om gjenopptagelse av saken ettersom kvinnen i ETTERTID hadde latt seg avbilde nakenl. S\u00e5 alts\u00e5; om du i fremtiden viser deg naken i et blad, har du ikke rett til \u00e5 si nei til samleie i dag? Hva i alle dager er det for slags logikk?<\/p>\n Hvert er det ansl\u00e5tt at 8.000 – 9.000 kvinner voldtas i Norge (Kilde Amnesty International). I 2001 viser kriminalstatistikken at 581 voldtekter ble anmeldt (tallet er stigende, 798 i 2005), det ble tatt ut tiltale i 72 tilfeller (70 av de tiltalte var menn), og 41 av disse ble d\u00f8mt. Og med en lav antagelse om omtrent 8.000 faktiske voldtekter, vil det si at bare 0,5% av faktiske voldtekter innebar straff. Om du voldtar, har du alts\u00e5 en 99,5% sjanse til \u00e5 ikke straffes. Det synes jeg er s\u00e6rdeles skremmende tall. For det betyr jo i praksis at det er fritt frem for \u00e5 ta seg til rette. Det er bare 0,5% sjanse for \u00e5 d\u00f8mmes for et slikt overgrep.<\/p>\n Det er sikkert mange som husker filmen “The Accused” med Jodie Foster i hovedrollen. Da den filmen kom, var det en veldig viktig film, tror jeg. Den kom i 1988. Og ga et ansikt til en massevoldtatt kvinne, som ikke var noe gudsord fra landet. Hun hadde drukket, hun hadde v\u00e6rt lettkledd og hun hadde danset utfordrende. Men hun sa NEI! Og det skal v\u00e6re nok. For nei er nei. Og den som sier nei skal aldri m\u00e5tte “takke seg selv” for at hun blir voldtatt. Det er utelukkende voldtektsmannens (eller voldtektsmennenes) ansvar.<\/p>\n Voldtekt er noe mange kvinner utsettes for. Slik har det v\u00e6rt., i alle samfunn og til alle tider. I krig og fred. S\u00e5 fortell meg ikke at 8.mars er en dag da det ikke er noen kvinnesaker \u00e5 snakke om. For det er mange. Og dette er en av dem. S\u00e5 la oss si det, h\u00f8yt og tydelig, s\u00e5 det ikke er tvil om hva vi mener:<\/p>\n Kvinner har rett til \u00e5 bestemme over egen kropp og seksualitet.<\/p>\n Nei er nei.<\/strong><\/p>\n Det er ingen unnskyldninger i verden som holder vann n\u00e5r man tiltvinger seg seksuelle handlinger mot en kvinnes vilje.<\/p>\n Iskwew<\/p>\n (Opprinnelig skrevet for 0803-bloggen)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Til jul fikk jeg en bok, som har ligget p\u00e5 vent til n\u00e5. Her om kvelden begynte jeg \u00e5 lese den, og da kom jeg p\u00e5 hva jeg skal skrive om til 8.mars – Den internasjonale kvinnedagen. For denne boken handler om noe som har foreg\u00e5tt til alle tider, i alle samfunn og som fortsatt […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[147],"tags":[138],"class_list":["post-45","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-litteratur","tag-voldtekt"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/45","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=45"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/45\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=45"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=45"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=45"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}