{"id":447,"date":"2007-01-04T20:15:07","date_gmt":"2007-01-04T19:15:07","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/01\/04\/journalismen-makten-i-informasjonssamfunnet\/"},"modified":"2008-02-26T23:18:46","modified_gmt":"2008-02-26T22:18:46","slug":"journalismen-makten-i-informasjonssamfunnet","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/01\/04\/journalismen-makten-i-informasjonssamfunnet\/","title":{"rendered":"Journalismen – Makten i informasjonssamfunnet"},"content":{"rendered":"

I dag kom jeg over en s\u00e6rdeles interessant kronikk<\/a> i Aftenposten skrevet av Kari Bu. Den handler om medier og journalister, og satte p\u00e5 plass flere enn en brikke i mitt hode n\u00e5r det gjelder noen av frustrasjonene mine overfor pressen.<\/p>\n

I 1994 holdt Olaf Petterson et foredrag p\u00e5 Media og samfunnsstyring” ved Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring der han snakket om journalister, ideologi og det han kaller Journalismen<\/a>.<\/p>\n

I jordbrukssamfunnet var det prester og kirken som styrte informasjonen og dermed hva folk var opptatt av og visste om. I industrisamfunnet var det politikerne og de politiske sakene. Og i informasjonssamfunnet er det mediene og journalistene.<\/p>\n

I f\u00f8lge Petterson deler journalismen folk i tre: Maktmennesker, vanlige mennesker og journalister. Og det er journalistens rolle \u00e5 avsl\u00f8re maktmenneskene og dermed forsvare vanlige mennesker. Journalisten skal avsl\u00f8re utidig maktbruk, rive vekk det sl\u00f8ret som ligger over maktmennesker handlinger og s\u00f8rge for at den lille mannen i gaten f\u00e5r en stemme. Dette h\u00f8res jo bra ut?<\/p>\n

Men problemet er at det blir en overfokusering p\u00e5 fragmenter av virkeligheten. Det fokuseres gjerne p\u00e5 uheldige effekter av en politisk beslutning, og under mikroskopet blir totaliteten borte. Om noe sl\u00e5r negativt ut for EN person, og positivt ut for NITTINI, s\u00e5 er det det negative journalister og medier fokuserer p\u00e5. En reform som i hovedsak er bra, kan drepes av at det sl\u00e5r feil ut for noen.<\/p>\n

Kari Bu sier<\/strong>: \u201d N\u00e5r vanlige folk selv slipper til i nyhetene, er det helst som ofre eller heldiggriser. Vanlige folk rammes av ulykker, behandles urimelig eller vinner i Lotto, rettssystemet eller p\u00e5 Reality-TV. I artikkelen “Bestefar vant 20 millioner” skriver Dagbladet: “N\u00e5 skal mannen leve ut dr\u00f8mmene sine”. I mediene er det flaks som avgj\u00f8r om du kan leve slik du vil, ikke eget initiativ eller holdninger.\u201d <\/em><\/p>\n

Du trenger ikke lese mange aviser og se mye p\u00e5 TV for \u00e5 skj\u00f8nne at det er en god beskrivelse av virkeligheten. For det er da ikke det kjedelige hverdagslivet vi leser om der. Det er det dramatiske, det spektakul\u00e6re, det s\u00e6re, det sjeldne og de som f\u00e5r en dr\u00f8m oppfylt. Til slutt skj\u00f8nner vi alle at vi lever s\u00f8rgelig kjedelige liv, og at det sikkert kommer av at det er noe galt med oss. Mediene har skapt et bilde av livet som ikke stemmer med virkeligheten. N\u00e5r Dagbladet skriver og skriver om sex<\/a>, s\u00e5 er det verken om de det ikke blir noe p\u00e5, de som ikke f\u00e5r orgasme hver gang eller de som liker misjon\u00e6rstillingen best og for \u00f8vrig ikke har sex mer enn en gang i uken selv om de har en partner.<\/p>\n

De som har det slik skj\u00f8nner jo fort at det er noe galt med dem, og en murrende misforn\u00f8yd uro vokser frem i sjelen. Samtidig som vi korser oss og sukker forskrekket over alle ulykkene som rammer helt vanlige mennesker, ja naboen kanskje, det st\u00e5r det om i VG. Eller skremmes av at en asyls\u00f8ker nok en gang var drapsmannen i den saken det sto om i Nettavisen. Visste vi det ikke! Asyls\u00f8kere er skumle, de aller fleste av dem. Hvem gidder vel lese en t\u00f8rr utgreiing om at man ikke er den eneste som ikke har hatt sex siste kalender\u00e5r, ikke har vunnet i Lotto, aldri en gang har brukket en arm eller m\u00f8tt en skummel asyls\u00f8ker. Det er bare kjedelig \u00e5 lese om at nesten 100% av asyls\u00f8kerne er fredelige mennesker som endelig har klart \u00e5 komme seg i trygghet. Det interessante er \u00e5 lese om de som har f\u00e5tt s\u00e5 store skader p\u00e5 sjelen at de dreper med kniv p\u00e5 Oslo-trikken.<\/p>\n

N\u00e5r journalismen skal kle av Makten vil den gjerne ha et personfokus der ogs\u00e5. Heller enn \u00e5 snakke om Telenor som selskap, s\u00e5 snakker vi om konsernsjef Baksaas og alle opsjonsgevinstene hans, eller mobiltelefonene hans datter fikk. Journalistene vil s\u00e5 n\u00e6rt som mulig innp\u00e5, og de vil ha egne og personlige vinklinger. Kan du kle av selve maktmennesket helt personlig, og ikke rollen hans, er det det som selger flest aviser.<\/p>\n

Og vi, \u201dvanlige mennesker\u201d, f\u00e5r sakte og sikkert v\u00e5rt verdensbilde vridd til \u00e5 v\u00e6re personfokusert, saksorientert og kortsiktig. I dag er vi opptatt av dobbeltfaktureringen til NRK, i morgen av noe helt annet. Den fella g\u00e5r jeg selv i stort sett daglig. N\u00e5r jeg skriver blogg, for eksempel, er det som oftest en reaksjon p\u00e5 noe jeg har lest i en eller annen avis. Jeg spinner videre p\u00e5 den virkeligheten jeg blir servert der. Det er strengt tatt begrenset hvor mye som er originalt her i Hj\u00f8rnet \u2013 det innr\u00f8mmer jeg. Det meste er mine vinklinger p\u00e5 andres vinklinger. Innimellom nerder jeg i vei om handlingsregelen<\/a>, innimellom er jeg original og skriver finanskurs<\/a> eller dikt<\/a>, eller morsomme anekdoter fra dagliglivet<\/a>. Men ofte reagerer jeg p\u00e5 noe jeg har lest, nettopp slik jeg gj\u00f8r n\u00e5.<\/p>\n

Og personfokuseringen f\u00e5r til dels ekstreme utslag. Det verste i 2006 var Natascha Kampusch-saken<\/a>, der mediene fullstendig tiltet i sine \u00f8nsker om \u00e5 skrive artikler og finne informasjon. Det er bare det at 19 \u00e5r gamle Natascha ikke ER noe maktmenneske, som trenger \u00e5 kles av sl\u00f8ret, hun er et vanlig menneske, som det har skjedd noe sensasjonelt med. Hva behandlingen kan ha gjort med henne vet jeg ikke, men jeg frykter det verste.<\/p>\n

Det ferskeste utslaget av ekstrem personfokusering er filmene av henrettelsen av Saddam<\/a> Hussein som vises p\u00e5 TV. Vi er med, tett innp\u00e5, ser at han f\u00e5r rennel\u00f8kken rundt nakken, f\u00f8r filmen kuttes. Det er spektakul\u00e6rt, det er et avkledd maktmenneske som henges og han fortjener gapestokken. Vi gr\u00f8sser og godter oss, om hverandre. Og ikke i verden om vi trenger \u00e5 se det. Men noen har bestemt at vi gj\u00f8r det. Mediene.<\/p>\n

Og det er mediene som bestemmer hvem vi skal redde og ikke redde. Da Tsunamien rammet i 2004, var vi s\u00e5 sjokkerte over bildene vi s\u00e5 (og det var en fryktelig katastrofe) at vi samlet inn mer penger enn til noen annen katastrofe. Og glemte andre fullstendig, selv om like mange d\u00f8de og like mange sultet i hjel. Olof Petterson skriver:<\/p>\n

“Televisionsbolag som CNN kan best\u00e4mma var n\u00e5gonstans str\u00e5lkastarljuset skall hamna. Just nu p\u00e5g\u00e5r m\u00e5nga hungerkatastrofer runt om i v\u00e4rlden. Endast n\u00e5gra uppm\u00e4rksammas. FN och andra hj\u00e4lporganisationer tvingas av v\u00e4rldsopinionen att koncentrera sig p\u00e5 de omr\u00e5den som finns p\u00e5 TV-sk\u00e4rmarna. CNN best\u00e4mmer vilka m\u00e4nniskor som skall r\u00e4ddas och vilka som skall l\u00e4mnas att d\u00f6 i tysthet.”<\/em><\/p>\n

Og det verste er at det er helt sant. Mediene og deres vinklinger bestemmer p\u00e5 denne m\u00e5ten over liv og d\u00f8d. De som f\u00e5r hjelp, er de som er synlige. De usynlige d\u00f8r alene.<\/p>\n

Selvsagt skal mediene kle av makten. Selvsagt skal de v\u00e6re vakthunder. Men er de det? Eller gj\u00f8r de at vi mister oversikten, ikke ser helheten, og dermed bidrar til at vi gj\u00f8re d\u00e5rlige valg? Har vi egne meninger, eller mener vi det vi f\u00e5r presentert? Jeg tror i hvert fall vi har store problemer med \u00e5 se skogen for bare tr\u00e6r. Vi ser det enkelte tre i minste detalj, men overhode ikke at de er en del av en skog.<\/p>\n

Jeg jobber i god gammel tradisjonsrik industri. Der er vi “oppdratt” til \u00e5 tenke langsiktig. Det er jeg glad for. Det har gitt meg b\u00e5de et \u00f8nske om og metode til langsiktig tenkning. Kanskje er det derfor jeg blir s\u00e5 frustrert n\u00e5r verden blir for flyktig, og det som var viktig i g\u00e5r er glemt i dag? Kanskje er det derfor jeg blir frustrert over ekstremt overfladisk og feilaktig bruk av statistikk?<\/p>\n

Jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 tenke litt slik n\u00e5r jeg reagerer p\u00e5 noe jeg leser, og setter meg til tastaturet. Tenke at det sikkert ligger mer under det som ser s\u00e5 \u00e5penbart ut. Fors\u00f8ke \u00e5 g\u00e5 litt i dybden. Men har jeg tid til det? Nei. Som regel ikke. Da kom det ikke til \u00e5 skrives her i bloggen p\u00e5 daglig basis. Det m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 instinkt og fort og g\u00e6li. Mer er det ikke tid til.<\/p>\n

Som et apropos til noe av dette, hadde radiohode i dag et godt innlegg om Kj\u00f8nnsroller og iscenesettelse<\/a>. Anbefales!<\/p>\n

Min kjappe (som vanlig) kommentar var:<\/p>\n

“Men bedriver vi ikke i stor grad iscenesettelse alle sammen, og n\u00e5r det gjelder mye mer? Hvordan vi presenterer oss, hvilke deler av oss vi presenterer, hvor \u00e5pne vi er og hvilken form vi velger?”<\/em><\/p>\n

For jeg tror det er det vi gj\u00f8r. Akkurat som mediene gj\u00f8r det. Vi presenterer oss selv som informasjon, bruddstykker og fasader, mer enn substans. Og det er vanskelig \u00e5 se helheten. Og det gj\u00f8r meg frustrert, b\u00e5de som sender og mottaker. Veldig frustrert. Og etter ettermiddagens lesning av kronikkene til Bu og Petersson skj\u00f8nner jeg litt mer hvorfor jeg blir frustrert.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dag kom jeg over en s\u00e6rdeles interessant kronikk i Aftenposten skrevet av Kari Bu. Den handler om medier og journalister, og satte p\u00e5 plass flere enn en brikke i mitt hode n\u00e5r det gjelder noen av frustrasjonene mine overfor pressen. I 1994 holdt Olaf Petterson et foredrag p\u00e5 Media og samfunnsstyring” ved Norsk senter […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[93],"class_list":["post-447","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-meninger-om-mangt-og-mye","tag-msm"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/447","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=447"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/447\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=447"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=447"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=447"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}