{"id":443,"date":"2007-01-02T10:01:07","date_gmt":"2007-01-02T09:01:07","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/01\/02\/psssst-vil-du-ha-en-lekkasje\/"},"modified":"2008-02-26T23:20:38","modified_gmt":"2008-02-26T22:20:38","slug":"psssst-vil-du-ha-en-lekkasje","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/01\/02\/psssst-vil-du-ha-en-lekkasje\/","title":{"rendered":"Psssst! Vil du ha en lekkasje?"},"content":{"rendered":"

I dagens Aftenposten st\u00e5r det om hvordan politikere bevisst bruker lekkasjer<\/a> for \u00e5 f\u00e5 vinklet budskapene sine slik de vil, n\u00e5r de vil, og hvordan det brukes til \u00e5 legge et sl\u00f8r av manglende oversikt over totaliteten i politikken.<\/p>\n

I n\u00e6ringslivet har vi det helt annerledes. I n\u00e6ringslivet, dersom man er organisert som et aksjeselskap, har man regler som gj\u00f8r lekkasjer ikke bare umulige, men ogs\u00e5 straffbare. Dette er for \u00e5 sikre at informasjon blir kjent samtidig, slik at ingen kan tjene p\u00e5 \u00e5 ha innsideinformasjon – som strengt tatt er informasjon som er forbeholdt noen f\u00e5. Hele markedet skal f\u00e5 informasjon samtidig, slik at alle i s\u00e5 stor grad som mulig skal handle aksjer p\u00e5 den samme informasjonen. Dersom en bedrift forfordeler informasjon, eller offentliggj\u00f8r noe fra et regnskap f\u00f8r det offisielt skal ut, kan man straffes i verste fall.<\/p>\n

Tilsvarende har man i det offentlige sperrefrister for statsbudsjettet, og bestemte prosedyrer for offentliggj\u00f8ring av konstitusjonell art. Det er bare det at disse ikke overholdes. Og det som lekkes er bare den gode delen av helheten – for offentlig sektor handler i stor grad om \u00e5 gi med den ene h\u00e5nden og ta med den andre. Det som lekkes er det som deles ut med den h\u00e5nden som gir, og ikke det som tas tilbake med den h\u00e5nden som tar.<\/p>\n

Og det man da oppn\u00e5r, og selvsagt \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5, det er at ingen har oversikt over totaliteten. For det gir selvsagt beslutninger og politikk en positiv vinkling den ellers kanskje – og i noe tilfeller sikkert – ikke ville f\u00e5tt.<\/p>\n

I tillegg forfordeles informasjon til enkelte medier. Og mediene hopper selvsagt p\u00e5 det, for de f\u00e5r unik informasjon og den bruker de. Enhver avis eller en tv-kanal om f\u00e5r noe ikke de andre f\u00e5r, lager selvsagt saker p\u00e5 det. Det er medienes natur; de selger p\u00e5 det som er unikt, ikke p\u00e5 det samme som alle andre skriver om. Et b\u00f8rsnotert selskap som hadde gjort noe lignende, ville blitt straffet av b\u00f8rsen og i grove tilfeller tiltalt for innsideinformasjon.<\/p>\n

Dette er en demokratisk risiko, akkurat som det er en tapsrisiko for aksjon\u00e6rer om noen f\u00e5r noe ikke andre f\u00e5r. Manipulasjon kalles det for\u00f8vrig p\u00e5 godt norsk.<\/p>\n

Den demokratiske risikoen g\u00e5r p\u00e5 at ingen klarer \u00e5 se helheten i politikken, baksiden av medaljen om du vil. Og det er selvsagt det som er form\u00e5let med lekkasjene, hvor mye man enn sier at det er for at gode saker ikke skal drukne i totaliteten. Det er fordi politikerne \u00f8nsker \u00e5 fremstille politikken sin i et s\u00e5 positivt lys som mulig.<\/p>\n

I artikkelen nevnes et eksempel p\u00e5 at det heldigvis ikke alltid g\u00e5r slik politikerne forventer:<\/p>\n

“Statsministeren r\u00f8pet noen godbiter fra en Grorud-pakke noen tid f\u00f8r statsbudsjettet sist h\u00f8st og forventet at dette skulle bli servert p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Stor var overraskelsen da Dagsrevyen ga saken en kritisk vinkling.<\/em><\/p>\n

– Jeg trodde dette skulle v\u00e6re en positiv reportasje, utbr\u00f8t statsminister Jens Stoltenberg etter at han fikk en rekke kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l fra Dagsrevyens Wenche Dager.”<\/em><\/p>\n

Det var til pass for deg, Jens!<\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re kritisk journalist n\u00e5r du ikke ser helheten. Egentlig burde mediene nekte \u00e5 skrive om saker f\u00f8r de har helheten. Men det kommer de ikke til \u00e5 gj\u00f8re, for det er som sagt i medienes natur \u00e5 “m\u00e5tte” ta saker der man f\u00e5r en unik vinkling, eller informasjon fra f.eks. et statsbudsjett p\u00e5 forh\u00e5nd. Problemet er bare at man da spiller et spill som er regissert av noen andre, av politikere som \u00f8nsker \u00e5 vinkle sin egen politikk p\u00e5 en positiv m\u00e5te, ved \u00e5 trekke frem enkelte saker og legge lokk p\u00e5 helheten.<\/p>\n

Kommunikasjonsr\u00e5dgiver Sten Helland sier f\u00f8lgende:<\/p>\n

“Politikernes dilemma er at de i bestemte situasjoner sier at lekkasjer ikke er bra, mens de ellers bevisst lekker ut godbiter.”<\/em><\/p>\n

Jeg synes b\u00e5de saker og politikere mister troverdighet ved alle disse lekkasjene, og det gj\u00f8r meg mistenksom. Jeg tenker at om det kommer en positiv lekkasje, s\u00e5 er det garantert fordi det er en bakside av medaljen som man bevisst fors\u00f8ker \u00e5 skjule. Siden det som regel alts\u00e5 er det. Endring av politikk handler alltid om omfordeling av midler, det er rimelig forutsigbart hvor mye penger man totalt har til fordeling. S\u00e5 om det bevilges penger ett sted, tas det fra et annet sted. Og dersom noe lekker, s\u00e5 er det gjerne for \u00e5 kamuflere nettopp det. Dermed gj\u00f8r ikke positive lekkasjer meg mer positiv, det gj\u00f8r meg mer mistenksom og overbevist om at noen har en katt i sekken et annet sted.<\/p>\n

Og det h\u00e5per jeg gjelder journalister ogs\u00e5. Slik at de gj\u00f8r jobben sin og fanger opp helheten i politikken, ikke bare godsakene som politikerne \u00f8nsker at de skal se.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dagens Aftenposten st\u00e5r det om hvordan politikere bevisst bruker lekkasjer for \u00e5 f\u00e5 vinklet budskapene sine slik de vil, n\u00e5r de vil, og hvordan det brukes til \u00e5 legge et sl\u00f8r av manglende oversikt over totaliteten i politikken. I n\u00e6ringslivet har vi det helt annerledes. I n\u00e6ringslivet, dersom man er organisert som et aksjeselskap, […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[140,73,70],"class_list":["post-443","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-meninger-om-mangt-og-mye","tag-kommunikasjon","tag-nringsliv","tag-politikk"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/443","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=443"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/443\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=443"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=443"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=443"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}