I dag har jeg v\u00e6rt p\u00e5 \u00e5rlig helsesjekk hos bedriftslegen. Den visitten fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 de som m\u00e5 v\u00e6re i kontakt med helsevesenet jevnlig.\u00a0 Jeg tenkte p\u00e5 at det jeg opplevde som provoserende oppf\u00f8rsel, kanskje er noe andre, syke mennesker m\u00e5 forholde seg til stadig vekk.\u00a0 Det var ingen stor ting, det var ingen krise, men det gjorde meg sint.<\/p>\n
Jeg ble behandlet som luft.<\/strong><\/p>\n Legen var helt OK hun, det var ikke hun som sto for luftbehandlingen.\u00a0 Men etter at jeg var ferdig hos legen, skulle jeg ta masse pr\u00f8ver, som seg h\u00f8r og b\u00f8r p\u00e5 en helsesjekk.\u00a0 Jeg skulle sitte \u00e5 vente p\u00e5 gangen utenfor labben.\u00a0 Det gjorde jeg og en del andre. Og lab-sykepleierne gikk inn og ut og forbi oss.\u00a0 Uten \u00e5 i det hele tatt ense at det satt folk der, virket det som.\u00a0 S\u00e5, etter \u00e5 ha ventet i 20 minutter, h\u00f8rte jeg navnet mitt bli ropt opp.<\/p>\n Det kom ingen ut og hentet meg, men jeg h\u00f8rte navnet mitt ble ropt inne fra labben og gikk inn.<\/p>\n Damen s\u00e5 ikke p\u00e5 meg, men snakket videre med kollegaen sin. Midt mellom to setninger sa hun, fortsatt uten \u00e5 se p\u00e5 meg:<\/p>\n “Jeg skal stikke deg i den h\u00f8yre armen.” “Jeg skal stikke deg i den h\u00f8yre armen.”<\/em><\/p>\n P\u00e5 det tidspunkt hadde jeg lyst til \u00e5 glefse at jeg har to \u00f8rer og de fungerer ganske utmerket.\u00a0 Men gjorde ikke det.<\/p>\n Damen satte seg ned, s\u00e5 fortsatt ikke p\u00e5 meg, stakk meg i armen, og fylte diverse glass med blod, mens hun fortsatte samtalen med kollegaen.\u00a0 Da hun var ferdig, ble jeg bare sittende i stolen, i tvil om hun skulle gj\u00f8re mer. Hun snakket jo ikke til meg.<\/p>\n P\u00e5 vei ut d\u00f8ren (selvsagt mens hun snakket med kollegaen), sa hun:<\/p>\n “Ja, du kan ta p\u00e5 deg og g\u00e5 n\u00e5.”<\/em><\/p>\n Jeg tror ikke hun s\u00e5 meg i \u00f8ynene en eneste gang s\u00e5 lenge seansen varte.\u00a0 Og jeg f\u00f8lte meg som luften i helsevesenet. Som en ting som skulle prosesseres. Og ble grensel\u00f8st provosert.<\/p>\n Tenk om jeg hadde hatt spr\u00f8ytefobi?<\/p>\n Tenk om jeg akkurat hadde snakket med legen om noe vanskelig?<\/p>\n Tenk om jeg hadde v\u00e6rt kronisk syk?<\/p>\n Tenk om pr\u00f8vene ble tatt fordi legen hadde funnet “noe” som m\u00e5tte unders\u00f8kes, og som kunne v\u00e6re farlig?<\/p>\n Hadde vi behandlet kundene v\u00e5re slik i den bransjen jeg jobber i, ville vi ha g\u00e5tt konkurs.\u00a0 Men det gj\u00f8r man jo ikke i helsevesenet, uansett hvor d\u00e5rlig man behandler kundene.\u00a0 Kundene m\u00e5 bare godta at det er slik, og bite i seg b\u00e5de sinne og fortvilelse.<\/p>\n Min reaksjon handler kanskje om at jeg forventer \u00e5 bli sett og er vant til at jeg blir sett. Det \u00e5 bli sett er viktig, det \u00e5 ikke f\u00e5 f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re en “ting” eller noe p\u00e5 et samleb\u00e5nd er viktig. Det kan godt hende at man venner seg til \u00e5 ikke bli sett etter hvert, men jeg tror ikke det er godt f\u00f8lelsesmessig. Jeg tror det er veldig vondt. N\u00e5 er (heldigvis) min erfaring med helsevesenet veldig liten, s\u00e5 dette kan selvsagt v\u00e6re et veldig sjeldent unntak. Men det er jeg ikke sikker p\u00e5.\u00a0 S\u00e5 mitt krav er:<\/p>\n Se meg inn i \u00f8ynene<\/strong> n\u00e5r du snakker til meg eller skal ta blodpr\u00f8ver av meg.\u00a0 Vis meg at jeg ikke bare er noe p\u00e5 et samleb\u00e5nd.\u00a0 Om du m\u00e5 snakke med kollegaen din, s\u00e5 vis meg i hvert fall at du vet at jeg – et menneske – er i rommet.<\/p>\n Jeg forventer ikke at du bryr deg, men at du i hvert fall later som du SER<\/strong> meg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I dag har jeg v\u00e6rt p\u00e5 \u00e5rlig helsesjekk hos bedriftslegen. Den visitten fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 de som m\u00e5 v\u00e6re i kontakt med helsevesenet jevnlig.\u00a0 Jeg tenkte p\u00e5 at det jeg opplevde som provoserende oppf\u00f8rsel, kanskje er noe andre, syke mennesker m\u00e5 forholde seg til stadig vekk.\u00a0 Det var ingen stor ting, det […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[140,80],"class_list":["post-4377","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mennesker","tag-kommunikasjon","tag-psykologi"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4377","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4377"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4377\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4377"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4377"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4377"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n<\/em>
\nJeg begynte \u00e5 ta av meg jakken, mns hun fortsatt snakket med kollegaen om bakvakten fra i g\u00e5r, alle som ventet p\u00e5 venterommet, hva hun skulle til helgen og s\u00e5 videre.\u00a0 I mellom alt hun hadde \u00e5 si til kollegaen, gjentok hun tre ganger til:<\/p>\n