Eller rettere sagt: Baksaas vs. Yunus. Og det er en kamp Baksaas og Telenor var d\u00f8mt til \u00e5 tape. Det blir r\u00e5tt parti PR-messig, n\u00e5r opsjonshaien med millionl\u00f8nn st\u00e5r overfor mannen som har hatt som sin livsoppgave \u00e5 bidra til et levelig liv for fattige kvinner og barn i u-land.<\/p>\n
Saken er alts\u00e5 at Telenor har bygget opp et mobil-selskap i Bangladesh sammen med Yunus og Grameen Bank. Telenor har en eierandel p\u00e5 62% mens Grameen Bank har en eierandel p\u00e5 38%. Hele selskapet var et eksperiment der Telenors teknologi, Grameen banks kjennskap til og stilling p\u00e5 landsbygda i Banglasesh ble kombinert, i noe som har resultert i et selskap som n\u00e5 er verdt omtrent 20 milliarder. Jeg har ikke f\u00e5tt med meg alle detaljene, skal jeg innr\u00f8mme. Men det jeg har f\u00e5tt med meg er at selskapet er en braksuksess i bedrifts\u00f8konomiske termer.<\/p>\n
Og if\u00f8lge Yunus er det en intensjonsavtale mellom partene at Telenor skal selge seg ned. F\u00f8rst sa Telenor at nei, noen slik avtale fantes ikke. Men s\u00e5 m\u00e5tte de krype til korset og innr\u00f8mme at joda, det finnes en slik avtale. Og igjen har Telenor og Baksaas rotet til det PR-messige. De st\u00e5r der med r\u00f8dmende fjes og stotrende forklaringer, men motparten bruker Nobel-foredraget sitt til \u00e5 fortelle hvor skapet skal st\u00e5. Det er ikke tvil om hvem som har det moralske overtaket i publikums \u00f8yne, og det er ikke Gordon Baksaas Gekko, for \u00e5 si det slik.<\/p>\n
Men, og det er et men her. Yunus og Grameen bank m\u00e5 nesten bestemme seg for om de vil samarbeide med kommersielle akt\u00f8rer. Sannsynligvis hadde ikke prosjektet v\u00e6rt mulig uten den kapital og kompetanse som kom med Telenor. At det s\u00e5 ble en suksess-historie er bare noe man vet n\u00e5 i ettertid med fasit i h\u00e5nden. Det kunne ha g\u00e5tt den veien h\u00f8na sparker ogs\u00e5. Og kommersielle akt\u00f8rer driver ikke med u-hjelp, de driver med forretninger, selv n\u00e5r de bygger opp mobil-virksomhet i u-land. Kommersielle akt\u00f8rer vil ikke gj\u00f8re det, de vil ikke ta den risikoen, om det er slik at de ikke vil ha moralsk eller faktisk rett til \u00e5 tjene penger p\u00e5 det. Og det vet nok Yunus ogs\u00e5, professor i \u00f8konomi som han jo er.<\/p>\n
Yunus har uttalt at han ikke ser noen grunn til \u00e5 ikke kreve rente, selv om l\u00e5ntakerne hans er fattige. De trenger tilgang til kreditt, men ikke gratis kreditt. Det ville v\u00e6re som u-hjelp, sier han, og han er opptatt av at dette er sm\u00e5 forretningsdrivende som bare trenger inngangsbiletten til kommersiell virksomhet, og det er kreditt p\u00e5 levelige vilk\u00e5r.<\/p>\n
Telenor har bidratt med den risikokapital og kompetanse som har gjort det mulig \u00e5 f\u00e5 Grameen phone til \u00e5 fly. Grameen selv hadde ikke klart \u00e5 l\u00f8fte det. Grunnen til at det er snakk om denne intensjonsavtalen n\u00e5, er selvsagt at Yunus heller vil at de fattige eierne av Grameen Bank skal ha pengene, enn at storkapitalen ved Telenor skal ha dem. Forst\u00e5elig nok, og et budskap det er lett \u00e5 selge. Det er bare det at om Yunus \u00f8nsker risikokapital og kompetanse fra private bedrifter, s\u00e5 m\u00e5 han finne seg i at premissene for det er at selskapene forventer og skal tjene penger. Eventuelt f\u00e5r han stille opp avtalevilk\u00e5rene sine, slik at selskapene kan ta stilling til om de er med p\u00e5 de premissene. Det kan Yunus fort finne ut at de ikke er, og da er det som gjenst\u00e5r det han ikke \u00f8nsker; u-hjelp.<\/p>\n
I denne kampen er det litt vanskelig \u00e5 se hvem som er David og hvem som er Goliat. Det kommer helt an p\u00e5 perspektivet. Yunus har \u00e5penbart det moralske overtaket. Men jeg tror han skal v\u00e6re litt forsiktig med retorikken. For han trenger kommersielle bedrifter som er villige til \u00e5 ta risiko. For \u00e5 skape virkelig store endringer og forbedrede muligheter, er ikke mikrokreditt nok. Det m\u00e5 risiko-kapital inn. Og den kapitalen forventer avkastning, og h\u00f8yt avkastning, siden risikoen er stor. Den er ikke Yunus og Grameen Bank tjent med \u00e5 st\u00f8te fra seg.<\/p>\n
Men jeg misunner ikke Baksaas. Han har en formidabel motpart i Yunus. Her kunne strengt tatt ikke Baksaas vinne, spesielt ikke med bakgrunn i denne h\u00f8stens oppslag om hans l\u00f8nns- og opsjonsavtaler. Mot ham st\u00e5r en Nobelprisvinner som har brukt mesteparten av livet p\u00e5 \u00e5 gi muligheter til fattige mennesker, muligheter de ellers ikke hadde f\u00e5tt. Nobelprisen er fullt fortjent den.<\/p>\n
Men jeg er ikke sikker p\u00e5 at Telenor og Baksaas dermed b\u00f8r f\u00e5 en kaktus. De har bidratt til det samme, selv om deres m\u00e5l har v\u00e6rt \u00e5 tjene penger. Du kan ikke ha kommersielle bedrifter som samarbeidspartnere om de ikke f\u00e5r lov til det. Da m\u00e5 du sitte og vente p\u00e5 u-hjelp fra Erik Solheim og andre utviklingsministre. Og det kan ta vinter og v\u00e5r, og det kan ha mye d\u00e5rligere sjanser til \u00e5 lykkes. Det tror jeg Muhammad Yunus vet, om han tenker seg om.<\/p>\n